» I Larvik kommune bedriver så vel politikerne som administrasjonen med synsing (skjønn) ved behandling av reguleringssaker,» skriver Finn W. Fjellanger.
Les hvorfor under bildet.
Synsing og ansvarlighet.
Fylkesmannens svar på vår felles klage over vedtaket i kommunestyret den 14.12.16 vedr. reguleringsvedtaket i Grandkvartalsaken (GK) foreligger nå. I klagen som ble oversendt på vegne av Larvik Bys Vel, Langestrand Nyttige Selskab, Steinane-Jegersborg velforening, Torstrand Vel, Bøkelia Vel, Larvik Historielag, Fortidsminneforeningen Vestfold, Tolleroddens Venner, Prinsekvartalet Borettslag/Sameie og Funkisgården Borettslag, ønsket vi å få svar på (sitat) «om man helt og holdent kan se bort ifra de anbefalte maksimale byggehøydene gitt som retningslinjer i byplanen og overskride disse med over det dobbelte av anbefalte maksimale høyder».
I svaret fra Fylkesmannen skriver saksbehandleren bl.a.: «Når kommunen kun har valgt å gi veiledende utgangspunkter for maksimal byggehøyde, har kommunen etter vårt syn lagt opp til at byggehøydene skal vurderes konkret i den enkelte reguleringsprosess.»
I denne saken har altså politikerne utøvet et skjønn (eller skal vi heller kalle det synsing) som de da har anledning til siden høydebegrensningene ikke er gitt som en bestemmelse, men kun som retningslinjer i byplanen, og resultert i at reguleringsendringen for GK ble vedtatt. Og valgte å se bort ifra fylkeskommunens særdeles kritiske merknader til bl.a. de store høydene, samt også Gehl Architects som var engasjert av Larvik kommune til å foreta en vurdering av GK-prosjektet, klare anbefaling om å «bryte ned skalaen på de høye bygningene og lande i en menneskelig skala». Når så den kjente arkitekten Niels Torp på et folkemøte i Sliperiet den 30.3.17 i regi av Treschow Fritzøe i forbindelse med forslaget til jernbaneplassering og visjoner for byutviklingen i Larvik, uttalte: «Hvis man bygger høye hus midt i Larvik sentrum, har man gjort noe kjempedumt. Larvik er ikke byen der man skal bygge de høye husene, det kan man gjøre helt andre steder. Det er ikke meningen at Larvik skal være denne type by. De som bestemmer må ha kjøreregler for dette, slik at man unngår å bygge høye bygg i Larvik.», bør noen og enhver stille seg det spørsmål om politikerne bestemte det rette den 14.12.16 da GK ble vedtatt uten noen reduksjoner av høydene. Vi må bare konstatere at slike kjøreregler ikke finnes i Larvik.
Som jeg ved flere anledninger har skrevet i ØP, skaper byplanen med bl.a. sine byggehøydebegrensninger gitt som retningslinjer, ingen forutsigbarhet.
Forgjeves har vi fremkommet med merknader til byplanforslagene der vi bl.a. ønsket å endre høydebegrensningene i sentrumsområder fra å være retningslinjer til å bli bestemmelser, 1. gang i forbindelse med forslaget til byplan som til slutt ble vedtatt 14.6.06. Senere i forbindelse med gjeldende byplan for perioden 2015-2027 og nå sist i forbindelse en nylig gjennomført høring av foreståtte endringer av retningslinjene og utfyllende bestemmelser i Kommunedelplanen for Larvik by (byplanen) 2017-2027). Resultatet av det siste endringsforslaget foreligger ikke på nåværende tidspunkt, men i de foregående høringene har våre forslag når det gjelder overgang fra retningslinjer til bestemmelser, ikke blitt tatt til følge.
I den gamle kommunedelplanen for Larvik by (byplan) fra 14.6.06, hadde man følgende bestemmelse: «Forholdet mellom fasadehøyde og gatebredde/byrom mot gaten skal som hovedregel ikke overstige forholdet 1:1». Denne bestemmelsen ble til tross for våre merknader og protester, dessverre ikke videreført i nåværende byplan og er heller ikke foreslått inntatt i forslaget til endrede retningslinjer og bestemmelser som nylig har vært ute på høring.
I andre kommuner/byer har man tilsvarende bestemmelser, inkl. høydebegrensninger. I Bergen er det i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel gitt maksimale byggehøyder sammen med maksimale tillatte arealutnyttelser i %-BRA innenfor Bydelssentre, Sjøfronten, Lokalsentra og bybanestopp. Likeledes har Bergen kommune for sentrumsområdet en tilsvarende bestemmelse som vi hadde i vår gamle byplan vedtatt 14.6.06 om forhold mellom fasadehøyde og gatebredde, der bestemmelsen i Bergen lyder: «Gesimshøyde skal være maksimalt 110% av byrommenes bredde.» I flg. saksbehandleren i Bergen foreligger det nå forslag om å endre denne høydebegrensningen til maksimalt 90% av byrommenes bredde.
Det er også et tankekors at dersom Larvik kommune hadde opprettholdt bestemmelsen i den gamle byplanen fra 2006 om forholdet mellom fasadehøyde og gatebredde, måtte utbygger av GK ha redusert byggehøydene i randsonene. Denne bestemmelsen er nødvendig for å sikre tilfredsstillende lysforhold i gater og byrom, og at gatene ikke oppleves som trange smug, slik bl.a. Schultzesgate nå vil oppleves etter realiseringen av GK.
Men i Larvik kommune bedriver så vel politikerne som administrasjonen med synsing (skjønn) ved behandling av reguleringssaker, og i GK og andre reguleringssaker som f.eks. Kvartal 9 tas det ikke hensyn til viktige merknader som angitt over.
I sitt leserbrev av 16.6.17 peker Oddvar Andreassen det ansvaret som hviler på politikernes skuldre når de på vegne av oss alle utøver skjønn (synsing) i reguleringssaker. Der utfallet ikke er reversibelt etter at vedtak er fattet. Når først en reguleringsplan er godkjent og en utbygger skulle finne på å bygge noen cm høyere enn vedtatte byggehøyder, er det som regel ingen nåde for en slik feil. Men i store og viktige reguleringssaker kan det i Larvik nærmest på fritt grunnlag utøves skjønn på bakgrunn av en lovpålagt overordnet plan, byplan, som ikke gir forutsigbarhet og der verdien av denne er tvilsom.
Larvik 18.06.17
Finn W. Fjellanger
Les også fredagens innlegg «Når det er penga som rår så driter vi i mennesklige hensyn»
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
* Følg Bøkebloggen på Facebook *
