For dagens larvikinger er navnet Wisting først og fremst knyttet til den litterære politihelten William Wisting, som ifølge forfatteren Jørn Lier Horst er en fiktiv slektning av polarhelten. I fødebyen har ikke Oscar Wisting fått en gate oppkalt etter seg. Det ble avduket en statue av ham 15. oktober 1939, men da stod den ved Storgaten. Statuen ble flyttet til sitt nåværende sted, foran Sjøfartsmuséet, i 1962. Barndomshjemmet, Brunlanesgaten 15 på Langestrand, står der fortsatt. I oppslagsverk kan vi lese at Oscar var Roald Amundsens best betrodde og trofaste medarbeider, og at de to sammen ble de første som nådde både Sydpolen og Nordpolen. Amundsen gav Wisting denne attesten: «Jo verre det så ut, jo bedre likte han sig. Og gikk det på livet løs, var han først i sitt ess.»
Oscar Adolf Wisting ble født i Larvik 6. juni 1871 som den eldste i en søskenflokk på 13. Hans far var «garversvend», senere «garver» og «vognmand» Ola Martin Olsen Wisting. Hans mor var Abigael Helene f. Andersen. Begge var født i Larvik. I likhet med mange andre gutter på den tiden dro Oscar til sjøs like etter konfirmasjonen. Han vervet seg i Marinen syv år senere. Oscar giftet seg 11. oktober 1897 med Elise Marie Johansen (1871-1957) , datter av skipstømmermann Mogens Johansen og Elise Marie Hansdatter Stangeby. Paret var bosatt i Horten.
Oscar deltok på Roald Amundsens «Fram-ekspedisjon» 1910–1912 og var blant de fire – som sammen med Amundsen – nådde Sydpolen 14. desember 1911. Da han dro ut på ekspedisjonen, etterlot han sine gravide hustru og deres fem barn. Elise Marie nedkom med tvillinger, som i likhet med parets eneste datter, døde mens Oscar var borte. Han var stort sett fraværende som familiefar i 16 år. Dette førte til en del bitterhet blant hans fire sønner og gav ham dårlig samvittighet senere i livet. I 1913-1914 var Oscar med i gruppen som hentet polarskipet «Fram» fra Sør-Amerika.
På Amundsens oppfordring ble han nærmest trent opp til å være altmuligmann på «Maud-ekspedisjonen». Oscar fikk litt opplæring i lege- og tannlegekunster, avla fagprøve som blikkenslager, gikk på kokkekurs og studerte navigasjon. Under «Fram-ekspedisjonen» hadde han sydd undertøy, sokker, vindjakker og lignende til hele troppen. Amundsen fortalte senere at Wistings spesialsydde flanellundertøy var noe av det beste han hadde brukt. Oscar mønstret på som førstestyrmann på «Maud» 1918-1921. Han var sammen med Helmer Hanssen på en seks måneders sledetur til nærmeste telegrafstasjon og sammen med Harald U. Sverdrup på en lang sledetur rundt Tsjuktsjerhalvøya. Da Amundsen dro tilbake til Norge i 1921, fikk Oscar det fulle praktiske ansvaret videre. Han hadde oppsyn med skipet, da det gjennomgikk reparasjoner i Seattle i nesten ett år 1921–1922. Oscar var kaptein under den siste driften i isen 1922–1925. Han hadde da vært ute på ekspedisjon lenger enn de fleste andre polarfarere før eller etter. Sommeren 1923 hadde Oscar fløyet med Odd Dahl på det som trolig var de første flyginger ut over polarisen.
I 1925 var Oscar – som høyderormann på luftskipet «Norge» – med på den første overflyvning av Nordpolen. Roald Amundsen og Oscar Wisting var dermed de to første i verden som var på begge polene. Stortinget besluttet 6. juli 1926 at overkanoner Wisting for sine polarbragder skulle bli forfremmet til kaptein. Dette skapte sterke negative reaksjoner i en del av Marinen. Oscar var en stillferdig mann. Som pensjonist flyttet han til et hus med stor tomt og viet seg til hagearbeid.
I 1928 ble Oscar igjen utkalt av Amundsen for å lete etter Umberto Nobile og dennes luftskip «Italia». Det var imidlertid ingen plass til Oscar i flybåten «Latham» på vei til Svalbard, og han unngikk derved å forsvinne i havet sammen med Amundsen. Oscar ledet en leteekspedisjon med selfangstskuta «Veslekari». Etter fem resultatløse uker ble den ble innstilt.
I 1930 utgav han boken «16 år med Roald Amundsen».
Han ble i 1926 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden og samme år forfremmet til kommandør med stjerne «for fortjenstfull medvirkning til gjennemførelsen av Roald Amundsens nordpolsflygning i 1926.» Oscar ble også tildelt Sydpolsmedaljen, var offiser av Italias kroneorden og ridder av den franske Æreslegionen. Han mottok også Latham-medaljen.
De siste årene var Oscar opptatt med bevaringen av «Fram», og han førte skipet på dets siste ferd fra Horten til Bygdøy. Om morgenen 5. desember 1936, noen få dager før 25-årsjubileet for Sydpolferden, ble han funnet død i sin lugar. Han var trolig død av hjerteinfarkt. Wisting ble begravet i Horten på statens bekostning den 12. desember 1936.
Morten Bakkeli.
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.