Staværingen som var mye mer enn en eldre hvithåret mann som satt ved pianoet på Theatercaféen.

Reidar Thommessen (født 7. juni 1889 i Stavern, død 14. april 1986 i Oslo) var komponist, pianist og orkesterleder. Han ble kjent som «Valsekongen» på grunn av de mange populære valsene han skrev, men han komponerte også romanser, vuggesanger, religiøse sanger og pianostykker. Blant tekstforfatterne til Thommessens melodier finner vi Herman Wildenvey, Rolf Hiorth Schøyen og Magnus B. Landstad. Thommessen skrev, under pseudonymet Th. Radier, teksten til én melodi, «Sommernatt», som ble innspilt på plate av Magnus Samuelsen i 1941.

Reidar Thommessen var sønn av skipsfører, senere losoldermann og havnefogd Lars Thommessen (1838–1920) og Hulda Emilie Eugenie Thommessen f. Bay (1849–1941). Faren var født i Fredriksvern, mens moren var født i Overhalla i Nord-Trøndelag. Reidar giftet seg den 13. oktober 1934 med Gudrun Dagny Lindset (1903–1982), datter av bakermester Johan Petter Lindseth og Sofie Johanne Andresen.

Reidar ble født i Stavern og bodde sine første år i Storgaten 18A(«Lensmannsgården»).

I 1895 ble faren utnevnt til losoldermann og havnefogd i Larvik. Familien flyttet dit. Ifølge Folketellingen 1900 var Reidar bosatt i Linaaes gate i Larvik sammen med sin familie, og ifølge Folketellingen 1910 var de bosatt i Kirkegaten 8 (nåværende Colin Archers gate 8).

Den første musikkopplæringen fikk han i form av pianotimer hos organisten Oscar Meier-Hansen i Larvik. Han studerte så piano med Karl Nissen, Mary Barratt Due og Per Winge samt musikkteori hos Gustav Lange og Iver Holter. Faren hadde hatt liten tro på sønnens framtid som musiker og komponist. Han mente at sønnen måtte bli noe innen shipping. Reidar forsøkte i to år, men brøt så over tvert. Da han etablerte seg som musiker var det meget vanlig med salongorkestre og café-ensembler, som spilte fast på restauranter. Reidar var kapellmester på Restaurant Skansen i femten år, på Løkke restaurant i Sandvika i ti år og på Ribo i seks år. Fra 1974 og fram til sin død i 1986 var han kapellmester på Theatercaféen, hvor han var satt ved pianoet ettermiddager og kvelder uken igjennom med sitt Café-orkester. Som komponist er det særlig sangvalsen Reidar blir husket for, og han blir regnet som skaper av den norske tradisjonen for melodiøs sangvals. Den første, «La Rêve d’amour», kom i 1909.

I september 1999 mente daværende kinosjef Lasse Brennvall at bysten av Thommessen ville ha passet bedre på et annet sted enn Munken. Jeg kom med et tilsvar, hvor jeg argumenterte med at det var der den passet. De samme argumentene bruker jeg nå for å hevde at den burde stå på Kulturhuset Bølgen. Den er kommunens kino og Reidar Thommessen var én av Norges første filmkomponister. Til filmen Laila (1929) komponerte han «Lailas vuggesang». Den ble innspilt på plate av den svenske storsangeren Sven-Olof Sandberg, som framførte den på norsk! Det lille strygeorkester gjorde en instrumentalversjon. Sangen spredte seg også til Finland, der den under tittelen «Lailan kehtolaulu» ble innspilt på plate av Kurt Londen. I den hittil nyeste versjonen fra 1973, stod Thorbjørn Lindhjem, for de vokale ferdighetene.

I 1932 bidro Reidar med to av melodiene til filmen Fantegutten: «Foni mi gitara» og «Fanteguttens lengsel». Sistnevnte ble så populær at den i løpet av ett og samme år ble innspilt på plate av tre forskjellige sangere: Charles Larsen, Øivind Lunde og sportsjournalisten Finn «Niff» Amundsen. I 1972 ble det utgitt en munnspillversjon med Sigmund Groven, og ti år senere kom Lasse Johansen med sin innspilling.

I 1946 ble en instrumentalversjon av «Var det en drøm?» spilt i den svenske langfilmen De glada åren. Vaktmester Ole Berg, i Sverre Holms skikkelse, smeltet husmødrenes hjerter i filmen Støv på hjernen i 1959 gjennom blant annet å framføre «Var det en drøm?» Holm fortalte meg under en samtale for mange år siden at det var han som hadde valgt ut sangen. Holm var blitt stilt nokså fritt i valget av melodier og «Var det en drøm?» var blitt foretrukket, fordi han mente at teksten passet godt til formålet. Det må vi kunne gi ham rett i! Etter all sannsynlighet var det Bjørn Fongaard som stod for gitarspillet. Han ble senere en kjent komponist innenfor samtidsmusikk. Da Carl Alfred og Hildur Sofie, alias Arve Opsahl og Aud Schønemann, etter flere års samboerskap til slutt giftet seg i Hurra for Andersens (1966), brukte de «Var det en drøm?» som bryllupsvals. Om jeg husker rett, ble den framført på trekkspill og gitar. Musikernes navn kjenner jeg ikke.

Reidar har også blitt hedret med en egen film. I anledning hans 40 års-jubileum som komponist i 1949 ble det laget en kortfilm med tittelen Toner som lever. Den ble delvis tatt opp hjemme hos Reidar på Bygdøy og ellers rundt om i landet. Sangeren Olav Werner ble ledsaget av et orkester under ledelse av fiolinisten Aage Wallin. Musikken ble innspilt i Kringkastingshuset på Marienlyst i Oslo. Filmens lengde var på cirka 12 minutter. Regissør, produsent og distributør var Olav Michelsen.

Reidar Thommessens musikk har figurert mye i filmer, og det skulle vel aspirere til en plass for bysten i vår lokale kino? Bølgen er også Larviks konsert- og teatersal. I den anledning må det nevnes at Reidar skrev syngespillet Bryllupet på Husaker (med tekst av admiral Jacob Børresen).

Til tross for mer enn 150 komposisjoner i en tidsperiode på over 70 år, vil han nok mest huskes for «Var det en drøm?» (også kjent som «Måneskinnsvalsen»). Uten at vi er klar over det har kanskje Reidar vært én av Larviks fremste ambassadører i Danmark. Da jeg skrev diskografien «Fra Carl Hagman til Pico Pico» fant jeg ut at det i vårt sydlige naboland i årene 1919-1984 var blitt utgitt cirka 30 ulike versjoner av «Den slemme måne», som er sangens danske tittel. Flesteparten ble gjort etter 1972! Alt fra kjente sangere med store plateselskaper i ryggen til lokale amatører har laget sine versjoner av den. Jeg mener å huske at én av dem var et syngende postbud. Sangen inngår også som en del av potpurrier samt på allsangplater og -kassetter. Dette vitner om dens framtredende plass innen dansk (!) populærmusikk. Jeg vil tro at enhver «lille skovkro» med respekt for seg selv har den på allsang-repertoaret, og i Danmark foretrekker man helst å framføre den i raskt tempo.

Vi må ikke glemme at Reidar var én av Norges mest betydningsfulle komponister av populærmusikk i det forrige århundret. Hans verker har blitt innspilt på plate av kunstnere i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Tyskland og USA. Reidar mottok i 1962 mottok Kongens fortjenstmedalje i gull og i 1979 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Samme år ble han tildelt Spellemannsprisen. Følgende ord er hentet fra en artikkel, som kom på trykk i «Verdens Gang» 6. juni 1959: «Hvor mange ekteskap har ikke begynt blygt famlende på en hagebenk under syriners duftende hegn og med Reidar Thommessens toner diskret for hånden, plystret i junikvelden av en svermende elsker i sixpence og stiv snipp, som var moten dengang? Uten Thommessens hjelp var kanskje bare de færreste av oss blitt født i det hele tatt.»