Fiskeren fra Viksfjord som solgte flyndre til kronprins Olav.

Kråkholmen. Foto: Thor Merier Ellefsen. Bilde gjengitt med tillatelse av fotografens bror, Dagfinn Werner Ellefsen.

Søren Martinsen (bedre kjent under navnet Søren Kråkholmen) (født 16. oktober 1884 i Tjølling, død 18. januar 1970) var en fisker, bygdepersonlighet og humorist. Foreldrene var sjømann og fisker Anders Martin Sørensen (1846–1931) og Else Katrine Andersdatter (1854–1934). Familien bodde på gården Kråkholmen, derav tilnavnet. Søren Martinsen giftet seg i 1920 med Borghild Jacobsen fra Rekkevik. De fikk sønnen Arthur i 1921.

Kråkholmen. Foto: Thor Merier Ellefsen. Bilde gjengitt med tillatelse av fotografens bror, Dagfinn Werner Ellefsen.

Martinsen begynte å fiske i tidlig alder, og det yrket sverget han til siden. Det var ikke få kilo torsk, flyndre eller andre fiskeslag, som Martinsen halte opp og brakte videre til kundene sine. Han hadde heller ikke tall på hvor mange humre, som han tok i teinene.

Martinsen var munter og omgjengelig. Han hadde mangt et pussig svar å komme med. Folk syntes derfor at det bestandig var hyggelig å slå av en prat med ham.

Anekdotene rundt Søren Kråkholmen er mange.

Kåre Wærnes (oppvokst i Grøttinglia og med kjennskap fra alle gårdene og folk i området) minnes følgende historier:

«Søren Martinsen (Kråkholmen) var i mine guttedager på 50-tallet stadig å se gående på veien mellom Ødegården og byen. Noen ganger var han i land for å selge fisk, men for det meste var det handling av matvarer osv.

Han var alltid blid og hvis jeg møtte ham på Gloppejordet på vei til eller fra skolen, kunne jeg for eksempel si: Mor`n Søren, er det noe fisk å få i Viksfjord om dagen, og svaret var som regel at det var dårlige greier, men kanskje det var noe å få ved Malmøya. Dette var for å unngå at vi prøvde oss utover mot hans område, som han ville ha for seg selv.

En gang skal han ha gløttet på døra til Polet i Prinsegata og spurt om han kunne børje der. Å børje var et kjent begrep på den tiden, det vil si å skrive og betale senere. (Det kommer vel av det engelske borrow?) Men det kunne du ikke gjøre på polet, så Søren repliserte da at da ble det dessverre ikke noe handel med ham.

En annen historie jeg har hørt som visstnok er helt sant: Daværende kronprins Olav ble forlovet med svenske prinsesse Martha under olympiaden i Amsterdam i 1928. Samme året skal paret ha vært på seiltur og tatt havn et sted i Viksfjord. Det var jo ikke mange lystbåter å se på den tiden, så Søren rodde inntil og lurte på om de ville kjøpe fersk flyndre. Det ville de gjerne, men om forlades Kronprinsen gikk jo ikke rundt med kontanter på seg, så Søren fikk ikke noen betaling! Men så utpå høsten en gang kom det en stor forsendelse med maling til Ula, merket en fisker i Viksfjord, og på den måten fikk Søren så mye maling at han kunne male alt han hadde av hus og båter på Kråkholmen og mer til.

Søren ble gift med Borghild og de bosatte seg der ute på holmen og vi kan jo tenke oss at det etter dagens forhold var ganske enkle forhold. Så gikk det som det pleier, Borghild ble gravid og da fødselen var i anmarsj skulle Søren i vei for å hente jordmoren som bodde på Tjøllingvollen. På veien dit tok han en tur innom naboene i Kåvan på Eftangsiden (engelsk for fishermans cove) hvor det ble bydd på kaffe.

Etter en stund lurte naboene på åssen det sto til med Borghild som da var på holmen alene. Jo, det var bare bra, men jeg er jo på vei for å hente jordmora, for da jeg rodde trodde hun vel at ungen ville komme snart! Og det gikk jo utrolig nok bra, Artur kom til verden og vokste opp på holmen med bare sine foreldre rundt seg. Om han fikk normal skolegang vet jeg ikke, men han var et vennlig vesen og gjorde ingen fortred. Han endte sine dager på Kveldsol gamlehjem på Tjøllingvollen, hvor han ble plassert etter at foreldrene døde. Tjølling Kommune gjorde for øvrig en fin byttehandel med Søren, hvor Kommunen bygde et enkelt hus på Fristad (tvers over for Torsøy Grendehus) mot at Kommunen fikk legge ut Kråkholmen og Uleholmen til friareal til glede for alle oss andre.

Søren gikk for å være en luring og det var kanskje nødvendig for å kunne overleve under så enkle forhold. Han hadde visstnok fått et lån i Tjølling Sparebank. Slike lån har jo terminer for betaling av avdrag. Ved et slikt forfall var likviditeten antagelig ikke helt på topp, så Søren ringte til banken og sa at han på grunn ac isforholdene dessverre ikke kunne komme i land for å betale. Banken syntes det var en veldig god grunn til å utsette betalingen og takket for beskjeden, helt til noen i banken fant ut at det slett ikke var telefon på Kråkholmen, så Søren var nok i land på tross av vanskelige isforhold!»

Her er det noen andre historier:

En gang skulle Søren betale renter i Tjøllingbanken. Da la han et knippe fisk på pulten til banksjef Hybbestad. Lesestoff hentet han på venterommene hos leger og tannleger.

Søren prøvde også å sette poteter på Kråkholmen, og Arnt lurte på hvordan de trivdes i jorda der ute. Tja, svarte Søren, jeg vet ikke annet enn at de må trives bra, for de har ikke kommet opp ennå.

Da Søren var nygift var det en som spurte han om hvordan det var å være gift. Jo takk, var svaret, om natta er det bra, men om dagen er det noe dritt.

Søren lå ute i Hoppøysundet og fisket. En kar fra Bjønnes kommer tøffende forbi i sjekta og spør: Bitern? Nei da, svarte Søren, han er så snill så.

Søren hadde fått med seg en av brødrene og rodde ut etter makrellen. Plutselig kom de opp i en stim og de halte og dro uten opphold. Du Søren, sa broren, nå koster det ti kroner å tenne pipa. Ja, svarte Søren, for ikke å snakke om hva det koster å pisse.

Han var avhengig av Eftang-bussen for å komme til Larvik. Det var ikke bestandig han hadde tilstrekkelig med penger til billetten, og sjåføren unnlot gjerne å påtale det. En gang, som Søren ville lure seg på bussen uten å betale i det hele tatt, reagerte sjåføren.

— «Du glemte visst å løse billett, Søren.»

— «Er det så nøye da», svarte Søren, «du ska’ jo samme veien likavæl.»

Søren hadde en sommermorgen vært ute og trukket garnene. Han kom roende innover mot Ødegården med fangsten. Larvik Seilforening skulle avholde en viktig regatta samme dag. På bukten lå det en rekke store seilbåter på svai. Søren valgte seg ut en fining på 5.5 meter, der det stod en mann på dekket og klargjorde seilene.

— «Hallå der, ska’ det være no’ fisk i da’?»

— «Du vet kanskje ikke hvem jeg er du?» sa mannen med et lurt smil.

— «Hvem er’u da?»

— «Kronprins Olav», svarte mannen.

— «Du kan vel eta fisk for’e vel», sa Søren.

Søren kom en dag inn i Leif Sørlles fotoforretning. Han så på ei dame, som var misfornøyd med det portrettet som var blitt tatt av henne. Søren kikket på bildet og på damen. Så sa han:

— «Når du kan gå rundt med det trynet på gata, så kan du vel for helsike ha det på veggen au!»

Leif Sørlles portrett av Martinsen oppnådde en førstepremie i fagfotografenes norgesmesterskap.

Søren Kråkholmen. Foto: Leif Sørlle. Bilde gjengitt med tillatelse av fotografens barnebarn, Erlend Sørlle.

Søren Martinsen døde 18. januar 1970, 85 år gammel.

En stor takk til Sidsel Jacobsen, som har stilt bilder og artikler om Søren Kråkholmen fra Strandaposten til disposisjon. Noen av historiene om Søren er gjengivelser av en artikkel i boka ”Malmøya, en Edens hage” fortalt av Bjørn Vågran. Opplysningene ble gitt av Sørens brorsønn, Leif Martinsen, og av tidligere lærer i Tjølling, Leif Borge.

Morten Bakkeli

Les historien om «Mannen fra Fredriksvern som ble blindesaksforkjemper» her.

Les historien om «Liakatten som ble en kjent kunstmaler i USA her.

Les historien om «Larvikingen som var fange i tre diktaturer» her.

Les historien om»Den lettlurte Aftenposten-redaktøren fra Larvik» her.

Les historien om «Vegetarianeren fra Tjølling som var vår første olympier» her. 

Les historien om «Sjøfareren fra Lagetsrand» her.

Les historien om «Søster Helene fra Kaupang» her. 

Les saken om » Gutten fra Sarpsborg som ble hele Larviks pol’ti Rolf» her.

Les saken om » Larviks sterkeste mann» her.

Les saken om «Jernbanemannen fra Torstrand» her.

Les saken om «Larvikingen som ble den første sjefen i Norges Bank her. 

Les saken om » Presten fra Larvik som ble filmskuespiller» her. 

Les saken om «Motstandskvinnen fra Østre Halsen her. 

Les saken om » Motstandskvinnen fra Langestrand» her.