Den glade musikant.

Nils Lundquist (tilnavn Lunky) (født 28. oktober 1913 i Hedrum, død 1. juni 2002 i Larvik) var saksofonist, klarinettist og trekkspiller. Hans foreldre var Nils Emanuel Lundquist fra Sverige og Marie, f. Nilsen fra Hedrum. Moren passet telefonsentralen på Sundet. Det var på Sundet at «dama på sentralen» møtte den svenske anleggsarbeideren. Ifølge Folketellingen 1920 bodde Nils Lundquist sammen med sin familie på bruksnummer 7 («Ilandrønningen») under gården Vestrum, Hedrum. Faren eide fra 1923 bruksnummer 6 («Vestrum») under gården Kil, Tjølling. Det er nåværende Skreppestadveien 117. Nils Lundquist lot i 1969 oppføre Furuhøgda 5 på Drengsroa. Han giftet seg i 1950 med Bjørg Gustavsen fra Løve Øvre.

Nils Lundquist med trekkspillet foran barndomshjemmet «Vestrum» (nåværende Skreppestadveien 117). Bilde stilt til disposisjon av Geir Lundquist.

Da Østre Halsen Guttemusikkorps ble stiftet i 1926, kom han med. Lundquist lærte noter og å spille trompet, men den ble ikke hans instrument. 16 år gammel hadde Lundquist to turer bak seg på hvalfangst og kroner på bok. Han kjøpte for NOK 350 et knappespell med 80 basser. Lundquist kjøpte også boka Trekkspillskolen og satte i gang. Noen av kameratene hans hadde også trekkspill, og de lærte av hverandre. Lundquist var steinarbeider om dagen og musikant om kvelden. På lørdagskveldene spilte han rundt på bygdene. I Nybrotts utgave av 27. mars 1936 kunne man lese at Lundquist etter kaffepausen under Tjølling A.U.L.s møte 25. mars 1936 – «som vanlig med dyktighet og stor anerkjennelse» – framførte et par underholdningsnumre på trekkspill.

Multiinstrumentalisten Nils Lundquist. Bilde stilt til disposisjon av Geir Lundquist

Den unge mannen lyttet på Louis Armstrong, Coleman Hawkins og ble bitt av jazzbasillen. Lundquist uttalte i et intervju, som stod på trykk i Østlands-Postens utgave av 22. august 1987, at Hawkins og «saksen» gikk rett i ryggmargen på ham og han visste at han måtte prøve å spille dette instrumentet. Møbelsnekker Birger Nilsen lot Lundquist få låne tenorsaksofonen sin, og han var solgt for alltid. Han var da 18, 19 år gammel. Lundquist hadde fått sitt eget instrument og det ble nå spilling på heltid, hovedsakelig i Tønsberg-distriktet. Sommeren 1937 ble han med en gjeng oslogutter, som spilte i Sandefjord. Da høsten kom og engasjementet var over, reiste gjengen tilbake til Oslo, og Lundquist ble med. Hans første spillejobb i Oslo var på Søylen teater. Deretter fulgte det strøjobber, og Lundquist kom inn i jazzmiljøet.

Nils Lundquist (tenorsaksofon), Ernst Polezinski (trommer) og Rowland Greenberg (trompet) under en privat jam session i Sandefjord i 1984. Bilde stilt til disposisjon av Geir Lundquist.

På 1940-tallet spilte Lundquist med hovedstadens jazzelite (Rowland Greenberg, Pete Brown og Lulle Christoffersen). Han spilte tenorsaksofon i Frank Andersens orkester våren 1941 og i Rowlands Swing Band under Musikknytts konsert i Det Nye Teater 20. mai 1941. Sommeren 1941 spilte Lundquist i Willie Vieths orkester på Kongen. Han spilte tenorsaksofon og trekkspill i Book’ns revyorkester 1942–1943 samt tenorsaksofon i Book’ns orkester 1944–1945. De jazzfrelste pleide å møtes på klubb etter endt jobb. Revyen var for å leve av, men jazzen var for å spille. Under Rytmekonserten, som ble holdt i Verdensteatret i Tromsø 11. og 12. desember 1943, måtte tenorsaksofonisten Lundquist også spille trommer!

Nils Lundquist spilte i Book’ns orkestre på 1940-tallet. Her er Book’n selv til venstre og Nils Lundqust i nedre rekke med slips. Bilde stilt til disposisjon av Geir Lundquist.

I forbindelse med opptredenen til Jens Book-Jenssen og hans revyensemble på Munken kino i Larvik 27. juni 1944 kunne avisannonsen avertere med at Lundquist skulle bidra «med sitt flotte rytmiske accordeon-potpouri!»

Det finnes ingen kommersielt utgitte plateopptak med jazzmusikeren Lundquist fra den tiden. Som medlem av Book’ns revyorkester spilte han på et privatopptak, som ble gjort 26. september 1943, hvor orkesteret akkompagnerte Three Harmonys og Book-Jenssen på fire sanger.

Kuriøst nok finner man ham som studiomusiker på trekkspill i Columbia Danseorkester, som ledsaget den unge jodleren Odd Pedersen, på fire platesider – innspilt hos Iversen & Frogh i desember 1942. Han vikarierte da for Rolf Syversen, et annet kjent navn fra Oslos musikkliv. Det var først i 1988 at Lundquist spilte inn en kassett med jazz.

Han ble i 1946 dansemusiker på «Stella Polaris» og var der i fire år. «Stella Polaris» seilte rundt i Karibia, Latin-Amerika og Middelhavet. Lundquist viste senere fargefilmer, som han hadde tatt opp selv, fra reiser med dette skipet. Han sluttet 11. november 1951 som kapellmester på Farris Bad og ble engasjert som leder for Lundquists Trio på Blomsterhaven/Calle ved Grand hotell i 1952. Lundquist spilte der klarinett og saksofon. Trioen hadde i 1959 et tre måneders engasjement på skipet «Bergensfjord».

Nils Lundquist spilte også sammen med én av Norges fremste swingtrommeslagere, den fargede Pete Brown, som hadde afrikansk far og dansk mor. Bilde stilt til disposisjon av Geir Lundquist.

Under 17. mai-feiringen for Østre Halsen på Bergeskogen i 1960 spilte han trekkspill og ledet allsangen. Lundquist ble i 1963 ansatt som musikklærer ved Tjølling Ungdomsskole. Han spilte saksofon i Per Museths kvartett under Larvik Storbands konsert på Munken 1. mars 1964 og spilte på midten av 1960-tallet saksofon i Sa-La kvartetten med Kari Kruse som vokalist. Lundquist var senere kapellmester for Trio Allround, der han spilte tenorsaksofon, trekkspill, klarinett, kontrabass og sang. Bandet opptrådte på Greven i 1968.

Etter flere forsøk klarte man å få ham tilbake på scenen, da han opptrådte som tenorsaksofonist under en konsert på Adam & Eva 26. mars 1991.

Lundquist døde 1. juni 2002, 90 år gammel.

VIDEO: «Jeg er fra Romsdalen» Odd Pedersen m/ Columbia Danseorkester. Nils Lundquist på trekkspill. Innspilt i desember 1942.
Jeg Er Fra Romsdalen – YouTube

En stor takk til sønnen, Geir Lundquist, for supplerende opplysninger og for å ha stilt bilder til disposisjon.

Morten Bakkeli

Les historien om » Larviks akkompagnatør» her.

Les historien om «Et lite stykke Thorstrand i USA» her.

Les historien om «Fiskeren fra Viksfjord som solgte flyndre til kronprins Olav» her.

Les historien om «Mannen fra Fredriksvern som ble blindesaksforkjemper» her.

Les historien om «Liakatten som ble en kjent kunstmaler i USA her.

Les historien om «Larvikingen som var fange i tre diktaturer» her.

Les historien om»Den lettlurte Aftenposten-redaktøren fra Larvik» her.

Les historien om «Vegetarianeren fra Tjølling som var vår første olympier» her. 

Les historien om «Sjøfareren fra Lagetsrand» her.

Les historien om «Søster Helene fra Kaupang» her. 

Les saken om » Gutten fra Sarpsborg som ble hele Larviks pol’ti Rolf» her.

Les saken om » Larviks sterkeste mann» her.

Les saken om «Jernbanemannen fra Torstrand» her.

Les saken om «Larvikingen som ble den første sjefen i Norges Bank her. 

Les saken om » Presten fra Larvik som ble filmskuespiller» her. 

Les saken om «Motstandskvinnen fra Østre Halsen her. 

Les saken om » Motstandskvinnen fra Langestrand» her.