«Peter Bendow – Vår første mannlige krimforfatter.»

David Dietrichs Swensen Arnesen (født 4. august 1886 i Brunlanes, død 9. august 1959 i Oslo) var jurist, forfatter og illustratør. Foreldrene var sogneprest Johan Ludvig Arnesen (1854–1921) og Anna Rebekka Kathrine Swensen (1856–1928). Arnesen vokste opp på Tanum prestegård i Brunlanes. Han var gift med Helga Marie Thomstad.

Han tok i 1948 navnet Peter Bendow etter å ha brukt det som forfatterpseudonym i en årrekke. I boka Studentene fra 1904 : biografiske opplysninger samlet til 50-års-jubileet 1954 skrev han om hvorfor det nettopp ble Peter Bendow: «Min moderlige venninne Barbra Ring forsnakket seg engang og kalte meg Davidsen. Så var det en sankthans-kveld at vennen Emil Smith og jeg satt og funderte på dette navnet. — David heter Dow på arabisk, sa professoren, og sønn heter ben. Davidsen blir altså Bendow. Utmerket sa jeg, og så setter vi Peter foran, for det navnet har jeg brukt som merke under mine avispetiter. Slik oppstod Peter Bendow.»

Det skulle bare være et pseudonym. Etter hvert ble det nokså brysomt med to navn. Da en svensk redaktør trodde at han som Arnesen skulle stjele en novelle fra Peter Bendow, mente han at det greieste var å søke om navneendring.

Arnesen benyttet iblant også pseudonymene Hermann Munter og Bjørn Rafft.

Etter examen artium i 1904 begynte han med jusstudier og ble cand.jur. i 1910. Arnesen virket som journalist 1910–1913, dommerfullmektig i Flekkefjord 1913–1915 og samtidig redaktør i Flekkefjordsposten 1914–1915. Han var ansatt som sekretær i A/S Bjølvefossen 1915–17 og drev sakførerpraksis i Kristiania/Oslo 1918–1927. Arnesen var rettsskriver i Oslo lagdømme 1927–1936 og i Eidsivating lagdømme 1936–1954.

Foto: Aschehoug forlag

Han debuterte i 1926 som kriminalforfatter med Miss Eves ørkeneventyr. Arnesen skrev siden en lang rekke kriminal- og underholdningsromaner. Hans roman Frøken Statsadvokat fra 1929 ble filmatisert samme år som en norsk-tysk samproduksjon. Regissør var Adolf Trotz. Aud Egede-Nissen spilte tittelrollen. Andre viktige roller ble spilt av Paul Richter, Mona Mårtensson og Fritz Kortner. Etter den andre verdenskrig ble det inngått en kontrakt mellom regissøren Rasmus Breistein og Nils R. Müller, der Breistein skulle betale Müller NOK 600 for å skrive et filmmanuskript etter Arnesens fortelling Det spøker hos Heigaard, men denne filmen ble aldri realisert.

FOTO: I midten den berømte østerrikske skuespilleren Fritz Korner, som spilte i filmatiseringen av Peter Bendows roman «Frøken Statsadvokat» (1929)

Handlingen i Det spøker hos Heigaard fra 1932 er lagt til en småby på Sørlandet. Den har en tydelig kulturradikal tendens, hvilket blant annet kommer til uttrykk ved at skurken har etternavnet Kristvik.

Miljøet i verkene hans var viktigere enn handlingen, og der bygget Arnesen på egne erfaringer. Som sønn av en prest vokste han opp i Lærdal i Sogn 1895-1906 og deretter på Modum. Skuespillet Kongens Ord fra 1953 behandlet lærdølenes opprør mot militærtjenesten i 1802. Modum ble i fortellingen Det lakker mot jul fra 1934 til Rånum-bygda.

Årene som student og ung sakfører i Kristiania/Oslo ga materiale til flere «Oslo-romaner». En rekke av Arnesens bøker har 1930-tallets Oslo som bakgrunn. Willy Dahl skrrv i Norsk biografisk leksikon at disse bøkene «kan karakteriseres som en kartlegging av Frogner-strøkets pensjonater og hybelgårder, der friske unge piker og kjekke unge menn, helst jurister, møtes og dras inn i mystiske begivenheter. En typisk og god skildring fra dette miljøet er Med egen inngang (1933)». Tiden som dommerfullmektig i Flekkefjord førte til tre bøker fra en småby i sør-vest.

Kvinneskikkelsene i bøkene hans er gjerne selvstendige og yrkesaktive til forskjell fra de vanlige typene i datidens underholdningslitteratur.

Arnesens daglige virke som rettsskriver ga materiale til noen samlinger med muntre historier fra rettssalen, blant annet Tombola på brudekjole (1959). Han har også skrevet to lystspill, som har blitt oppført: Radiomordet på Centralteatret i 1931 og Spøk frabedes på Karl Johan teatret i 1934.

Arnesen var også en kjent amatøregyptolog og skrev flere bøker om emnet, blant annet trilogien Pyramidetidens Egypt (1947), Stormaktstidens Egypt (1952) og Forfallets Egypt (1957). Til de tre sistnevnte tegnet han også omslaget og vignettene som innleder og avslutter kapitlene i bøkene. Boken Historisk lidenskap (1943) inneholder artikler om så vel det gamle Egypt som fra Roma, middelaldersk romantikk, kong Christian II og dronning Elisabeth I.

Arnesen skrev også en rekke historier, som ble trykt i det populære norske tidsskriftet Magasinet For Alle, og han holdt radioforedrag. Boken Guder og templer (1956) inneholder utdypende artikler basert på radioforedrag om Egypt, med Arnesens tegninger og egne fotografier fra Egypt. Han oversatte også andre forfatteres bøker til norsk.

Arnesen var muligens den første i Oslo-pressen, som hadde egen restaurantspalte. Ifølge Mona Levins bok Menyer fra Annen etage gikk han i Morgenbladet i 1929 i rette med både «byens snurrigste og hæsligste sofaer» og maten: «Jeg har aldri spist så vonde karbonader som på Theatercaféen, og hvis man ikke visste at det var løgn, skulde man tro at det var kokt suppe på stekene.» Han var imidlertid fornøyd med betjeningen.

Arnesen døde 9. august 1959, 73 år gammel.

En stor takk til Aschehoug forlag som stilte bilde til disposisjon.