«Harald Tvetene – Vaktmester’n»

Ved Den høyere skolen og gymnaset i Larvik var det to institusjoner: Rektoren og vaktmesteren. Fire rektorer kom og gikk, men vaktmesteren bestod. Hvis det hadde blitt holdt eksamen artium i vaktmesterfaget, hadde Harald bestått. Han hadde helt sikkert fått karakteren 6.

Jeg jobbet i elevavisen «HeLGenen» på Larvik gymnas 1979-1980. En dag var staben i mørkerommet for å fremkalle bilder fra en skolefest. I vannbadet trådte et furet ansikt fram på et bilde. Det var ansiktet til Harald Tvetene. Han Harald likte å omgås ungdommer.

Jeg satte strenge krav til meg selv på tentamener og eksamener. En gang hadde jeg på en prøve fått en karakter et hakk lavere enn det jeg pleide. Harald spurte meg om hvilken karakter jeg hadde fått. Jeg fortalte det og la til at jeg var skuffet. Harald svarte: «Det er jo en god karakter det». Så tenkte jeg: «Harald har jo i årenes løp fått vite flere elevers karakterer, og når han sier at karakteren var god, så…» Jeg ble beroliget.

Da jeg gikk på gymnaset, visste jeg ikke at Harald hadde vært i Milorg under krigen, eller at han hadde blitt sparket i baken av en kvinnelig motspiller under en fotballkamp i 1947.

Harald Kristian Tvetene (født 7. januar 1914 i Larvik, død 15. april 2004 samme sted) var vaktmester. Han var sønn av Martinius Hansen og Anna Marie, f. Jakobsen. Begge var født i Larvik. Adressen ved fødselen var Øvregata 5 på Langestrand. Harald bodde i mange år i Residensveien 9 i Larvik. Han giftet seg 30. desember 1939 med Aslaug Klever.

Høysteinane, Eidløkka, Farris, Kleiver, Ulfsbak og Hallevannet tilhørte hans barndoms paradis. Harald fortalte litt om tiden utenbys i et intervju med Eva Aaserud, som ble trykt i Østlands-Postens utgave 31. desember 1998. Her sa han at det var fordi faren var metodistprest at familien måtte flytte til Kristiansand. Harald fortalte at han likte seg godt der, men det gjorde ikke moren, fordi hun ble syk av lufta. Derfor søkte ektemannen seg til Egersund, hvor han – ifølge Harald – begynte å bli lei av prestegjerningen. Familien reiste tilbake til Larvik, og faren begynte i sitt gamle yrke hos Treschow-Fritzøe.

Harald startet sin yrkeskarriere som diskenspringer hos Olga Sky i Bøkelia. Senere ble det tapetserlære hos Fritjof Nilsen og mer kolonial hos Olaus Abrahamsen. Harald skal også ha jobbet som sjåfør i grossistfirmaet Augestad & Erichsens Eftf. A/S.

Under den andre verdenskrig leide han og svogeren Vaboholmen i Nevlunghavn, hvor de etablerte et silderøykeri. Det var god butikk, men det var ikke sild støtt, så Harald sa ja da brannmester Larsen ringte og spurte om han ville være fast vikar på brannvakta. Harald likte seg ikke noe særlig der, da det ble for mye stillesitting. En dag ble brannmester Larsen oppringt av doktor Speilberg, som trengte hjelp, fordi det var en difteriepidemi og polio i byen. «Jeg hører at Harald er hos deg» sa Speilberg. «Nå trenger jeg ham øyeblikkelig.» «Kan Harald noe med helse og epidemier da?» spurte Larsen. «Jada» svarte Speilberg. «Han var ved sykepasseravdelingen i militæret.» Harald arbeidet en tid for Speilberg, men kom tilbake til brannstasjonen.

En dag ringte rektor Hvistendahl fra Den høyere skole. Han sa til brannmester Larsen at Harald måtte komme øyeblikkelig. Vaktmester Pedersen var blitt rammet av en alvorlig sykdom, og man stod i beit. Larsen måtte motvillig låne ut Harald. Ved juletider 1941 begynte han som vaktmester ved Den høyere skole. En vesentlig del av Haralds kvalifikasjoner var hans utrolige håndverksmessige ferdigheter. Han hadde bak seg lære i tapetserfaget. Harald hadde et godt forhold til muring og snekring.

Det var en russefest på tegnesalen. Det var vanskelig å få tak i busser på den tiden, så mange kom ikke hjem om natten. Det hele endte med at de måtte overnatte på tegnesalen, og Harald måtte ligge der som anstand.

Harald var ikke offisielt ansatt. Da vaktmester Pedersen døde, ble stillingen lyst ut. Harald søkte ikke. Et rådgivende medlem av skolestyret bemerket dette overfor ham. «Hvis du går inn i NS er jobben garantert din» lovet nazisten. «Det blir ikke noe NS på meg» svarte Harald og gikk. Han var med i Milorg og troppssjef for «Polar Bear».

Harald skjulte i ei ukes tid fem russiske krigsfanger, som hadde flyktet fra tyskerne i november 1943, på loftet i hans hytte på Danmarksøya i Hallevannet.

Et amerikansk B-24 Liberty-fly styrtet ved Eikenes i Brunlanes 21. april 1945. Skytterne Claude McClure jr. og Ralph L. Maassen hadde hoppet ut i fallskjerm og landet på Hvatum. Milorg-folk førte dem tidlig søndag morgen til Tanum kirke, der de ble anbrakt helt innerst på loftet, rett over koret. Etter ni timers opphold i kirken ble de fraktet til Milorgs hytte Majorstua i Hvarnes av Harald og broren Sverre. Derfra gikk turen videre til Fjellvik i Tjølling, der to flyktningetransportører lå klar med sjekta «Neptun» for å bringe dem over til Sverige. Under en høytidelighet på Grand hotell i regi av Larvik Forsvarsforening 31. oktober 1988 mottok han Deltakermedaljen med diplom for sin innsats under krigen.

Harald ble i 1945 fast ansatt som som vaktmester ved Den høyere skole. I 1946 bestemte gymnastikklærer Egil Lærum og vaktmester Tvetene seg for å gjøre noe ut av skråsletta, som lå ovenfor anneksbygningen i den øverste delen av skolegården. De satte skoleguttene i gang med planeringsarbeid i gymnastikktimene. Den tidligere ubehagelige skråsletta ble omdannet til en plan og fin håndballslette, som elevene fikk stor nytte av.

Han sa opp jobben. Det ble for hardt. På den gamle skolen måtte Harald under de svinekalde vintrene fyre opp fire favner ved i døgnet. All veden skulle dras inn med trillebør. Han fortsatte imidlertid i stillingen, da det ble lagt inn oljefyring og et hus (Residensveien 9) ble skaffet til ham, noe han hadde stilt som betingelser. Harald og hans familie hadde til da bodd i Herregården.

Ved trettentiden 12. februar 1957 var det en eksplosjon i fyringsanlegget på Den høyere skole. Eksplosjonen inntraff i transformatoren i tenningsanlegget til fyren. Selv om det ikke var en kraftig eksplosjon, var den imidlertid kraftig nok til at vaktmester Tvetene – som befant seg inne i fyrrommet – ifølge øyevitners utsagn svevde ut gjennom døra, havnet på asfalten tre meter utenfor og pådro seg en hjernerystelse.

På juleballet til Yggdrasil, Larvik Gymnasiesamfunn, som ble avholdt på Grand hotell 22. desember 1963, ble han tildelt Kattugleordenen.

Noen ganger virket Harald også som lærer. Det var særlig i «gamle dager». Han hadde klasser i sløyd og gymnastikk. Én gang måtte Harald til og med undervise i fransk, selv om han bare kunne ett eneste fransk ord. Harald fortalte i et intervju, som kom på trykk i Østlands-Postens utgave av 3. januar 1964, at rektor Hvistendahl en gang hadde sagt følgende «Du får stikke opp og ta en time i historie.» Harald fortalte videre: «Jeg kunne jo ikke noe videre historie, og det visste vel elevene også. Men jeg kom inn og lovet dem at nå skulle de få historie som de aldri hadde hørt før, så det gikk fint, det også.»

Harald fungerte også som en slags sosialkurator. Han avslørte følgende i et intervju med Einar Nord, som ble publisert i Østlands-Postens utgave av 13. juni 1981: «Hvis jeg hadde fått ei krone for hver gang en av jentene på skolen gråt på skuldra mi på grunn av kjærlighetssorg, så hadde jeg vært en rik mann i dag. Men det var lønn mer enn god nok når de kom og omfavnet meg etter at problemene hadde ordnet seg igjen.» . Harald var elevenes store trøst, ikke bare i kjærlighetssorgtunge stunder, men også da hele verden gikk dem imot ved tentamens- eller eksamensbordet. «Hadde det ikke vært for Harald hadde jeg ikke hæla den forbaska skolen» er blant de uttalelsene som er registrert hos elever.

Under gymnasets årlige avskjedsfest for studentene var det alltid han som sørget for blomsterprakten, som prydet Munkens scene. Rektor Torleiv Kronen sa en gang humoristisk: «Ikke vet jeg hvor han stjeler de fra.» Harald ble pensjonist i 1981.

Harald fikk en delt tiendeplass i Larviks første amatørkonkurranse, som ble avholdt på Munkens scene 7. oktober 1941. Han utførte det som Nybrotts referent betegnet som et kunststykke: Å framføre to hawaiinumre uten instrument. Knut Sletsjøe og Harald Hansen tok den andre tiendeplassen med sin duett.

Harald var formann for Larvik Sangforening i flere omganger på 1960- og 1970-tallet. Under festen i forbindelse med Larvik Sangforenings 120-års jubileum 26. mai 1973, ble han slått til ridder. Harald ble slått til kommandør under festen i forbindelse med Larvik Sangforenings 125-års jubileum 27. mai 1978. Han var også preces i Vestfold Sangerforbund.

Harald var formann for musikkomitéen for byjubileet 1971. Det var i første rekke han som arbeidet med å bringe de gamle notearkene til «Jubileumskantaten» av Oscar Meier-Hansen fram i lyset igjen. Bladene var spredt for alle vinder, og Harald utførte det rene detektivarbeidet med å samle dem.

Under årsmøtet til Larvik kommunale Idrettslag 7. mai 1947 ble Harald valgt til styrets sekretær. I russens fotballkamp mot lærerne på Lovisenlund stadion 5. september 1947 spilte han back på lærerlaget. De siste minuttene av kampen gikk det så hardt for seg at ei av jentene på russelaget sparket til Harald (som spilte godt på lærerlaget) i enden! Da blåste imidlertid dommeren av. Det var nemlig også enden på kampen. Russen vant 7–2 over lærerne. I 1957 ble Harald tildelt idrettsmerkestatuetten.

Han var medlem av 17. mai-komitéen 1957.

Harald Kristian Tvetene døde i Larvik 15. april 2004.

Morten Bakkeli.

 

Les historien om «Mally Haaland – Mora til Karius, som ble født i Fredriksvern» her.

Les historien om»Sverre «Jeja» Hansen – Vår første OL-medaljør» her. 

Les historien om «»Peter Bendow – Vår første mannlige krimforfatter» her. 

Les historien om «Larviks Coleman Hawkins» her. 

Les historien om » Den glade musikant» her. 

Les historien om » Larviks akkompagnatør» her.

Les historien om «Et lite stykke Thorstrand i USA» her.

Les historien om «Fiskeren fra Viksfjord som solgte flyndre til kronprins Olav» her.

Les historien om «Mannen fra Fredriksvern som ble blindesaksforkjemper» her.

Les historien om «Liakatten som ble en kjent kunstmaler i USA her.

Les historien om «Larvikingen som var fange i tre diktaturer» her.

Les historien om»Den lettlurte Aftenposten-redaktøren fra Larvik» her.

Les historien om «Vegetarianeren fra Tjølling som var vår første olympier» her. 

Les historien om «Sjøfareren fra Lagetsrand» her.

Les historien om «Søster Helene fra Kaupang» her. 

Les saken om » Gutten fra Sarpsborg som ble hele Larviks pol’ti Rolf» her.

Les saken om » Larviks sterkeste mann» her.

Les saken om «Jernbanemannen fra Torstrand» her.

Les saken om «Larvikingen som ble den første sjefen i Norges Bank her. 

Les saken om » Presten fra Larvik som ble filmskuespiller» her. 

Les saken om «Motstandskvinnen fra Østre Halsen her. 

Les saken om » Motstandskvinnen fra Langestrand» her. 

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *