Thorbjørn Nilsen (født 13. september 1922 i Larvik, død 30. november 2016 samme sted) var kirketjener, idrettsadministrator og dommer i vektløftning. Foreldrene var glasspuster Frits Valentin Helmer Nilsen og Aslaug Gudrun, f. Opperud. Faren var født i Hammar i Örebro län, Sverige, mens moren var født i Larvik. Thorbjørn var den tredje i en barneflokk på fem. Adressen ved fødselen var Strandgata 28 («Glassverksbrakka»). Den ble senere revet. Senere flyttet familien først til Fiskestredet 4 («Fiskerbrakka») og så til Strandgata 49. Alle disse husene lå på Torstrand.
Han giftet seg 24. juli 1954 med Borgny Kristine Brekke fra Brunlanes. Paret bosatte seg i Mellom Bøkeligate 1 i Bøkelia og flyttet i 1960 til Eriks gate 19.
Thorbjørn Nilsen var faren til Kari Brekke Nilsen og Kristine Brekke Nilsen samt bestefaren til blant annet sangeren Hedda Brekke Aronssen og sangeren/pianisten Magnus Brekke Aalbu.
Eriks gate 19. Thorbjørn Nilsens hjem fra 1960. Foto: google maps
10 år gammel arvet han ei avisrute på Torstrand etter en eldre bror som dro til sjøs. Thorbjørn hentet «Amtstidende» ved sekstiden om morgenen og måtte levere avisene til abonnentene personlig. Hans eldste søster arbeidet på Skofabrikken Ørnen. En dag kom hun hjem og fortalte at fabrikken nå skulle ta inn en unggutt. Han dro dit som et lyn og jobben var hans. Det var starten på en 24 år lang tjeneste. Thorbjørn følte at han så gjerne skulle gjøre noe i kirken. Da Hjalmar Næss skulle slutte som kirketjener i 1960, ble Thorbjørn spurt og sa ja etter en kort betenkningstid.
Thorbjørn Nilsen. Bilde stilt til disposisjon av datteren Kari Brekke Nilsen.
I et intervju med Eva Aaserud, som stod på trykk i Østlands-Postens utgave av 7. desember 1985, fortalte han at han var opptatt av å gjøre noe praktisk, som kunne få kirken mer tilgjengelig for folk, og følte at dette var en sjanse. Dessuten var han følelsesmessig engasjert i Moralsk Opprustnings fire absolutter: Absolutt ærlighet, absolutt uselviskhet, absolutt renhet og absolutt kjærlighet. Thorbjørn innrømte at det var umulig for noe menneske å etterkomme dette, men at man hadde lov til å etterstrebe det.
Han kjente historien til Larvik kirke i detalj og likte å formidle kunnskapene videre til lokale eller tilreisende. Thorbjørn skrev avsnittet Rundgang i kirken i boka Ett med sin by Larvik kirke 300 år, som ble utgitt i 1976.
Larvik kirke. Thorbjørn Nilsens arbeidsplass 1960-1989. Foto: Bøkebloggen
Som kirketjener stod Thorbjørn ikke bare mørkkledd i kirkedøra og viste folk veien. Hver morgen var dagens oppgaver klare: Det var vask av benker og gulv, støvtørring og vinduspuss – da det var nødvendig. Dessuten skulle messingkronene være blanke. Under brylluper måtte han fortelle mange fedre om at «dette vil gå fint, det er en stor dag som skal minnes med glede.» Thorbjørn måtte også låne ut både sløyfer og frakker til folk, som hadde kommet til kirken og gjenglemt viktige klesplagg hjemme.
Thorbjørn Nilsen. Bilde stilt til disposisjon av datteren Kari Brekke Nilsen.
Sokneprest Erling Haugen trakk under barnegudstjenesten juleaften 1968 fram kirketjener Nilsen, som han gjerne ville takke foran hele menigheten. Haugen omtalte Thorbjørn som en trofast mann, som måtte gjøre sine plikter nå som alle de andre kunne gå hjem. «Det er ikke til å komme fra» sa soknepresten «at det blir ett og annet bøss fra oss, og alt må gjøres i stand til morgendagens gudstjeneste. Det er det Nilsen nå må til med, mens vi andre kan gå hjem til våre. Han er sannelig en kirkens tjener.»
Menighetsrådets formann, Ingebjørg Riiser, overrakte Thorbjørn under gudstjenesten 1. desember 1985 Vera Henriksens bok om Olav den Hellige i gave som takk for 25 års trofast og oppofrende arbeid i Larvik kirke. Riiser understreket i sin tale Thorbjørns imponerende viten om Larvik kirke og dens mange klenodier. Hun sa at han ikke bare kjente hver eneste murstein, men også de menneskene som hadde sin gang i kirken. Thorbjørn visste hvem som trengte en hjelpende hånd i trappen, hvem som trengte en ekstra lapp med salmenumrene, fordi de så dårlig, og at han også visste hvem som trengte et glass vann.
Thorbjørn fratrådte som kirketjener i 1989. Han var 1962–1966 også ansatt som kirkeverge.
Thorbjørn Nilsen. Bilde stilt til disposisjon av datteren Kari Brekke Nilsen.
Thorbjørn var sekretær for styret til Larvik Atletklubb 1946–1955 og 1960–1964. Han ble under årsmøtet 9. desember 1954 valgt til klubbens representant til forbunds- og kretsting. Under Larvik Atletklubbs årsmøte 30. desember 1957 ble han valgt til revisor. Thorbjørn ble på årsmøtet 21. november 1958 valgt til klubbens formann, men frasa seg gjenvalg på årsmøtet i 1959.
Det utvidede styre i Vestfold Idrettskrets, arbeidsutvalget og særkretsenes formenn hadde i 1954 et møte i Tønsberg. Det ble nedsatt tremannsutvalg for idrettsgrener, som ikke hadde særkretsstyrer. Thorbjørn ble medlem av tremannsutvalget for vektløftning. Han ble av styret i Vestfold Idrettskrets i 1957 oppnevnt til formann for utvalget for vektløftning. I 1961 oppnevnte Vestfold Idrettskrets forskjellige komitéer og utvalg. Thorbjørn ble med i vektløfterutvalget.
Under NM i vektløftning for juniorer på Festiviteten 13. mars 1955 var Karl Sletsjøe speaker. Etter pausen ble han avløst av Thorbjørn. Østlands-Postens referent skrev at Sletsjøe var en utmerket speaker, men at Thorbjørn også slapp godt fra oppgaven. Da landskampen mellom Norge og Danmark ble arrangert i Farrishallen 10. september 1966, var han stevnets speaker. Norge vant 4–3.
Under festen 24. mars 1963 i forbindelse med Larvik Atletklubbs 25 års jubileum overrakte Oscar Jacobsen ham en sølvpokal med inskripsjon som takk for det store arbeidet han hadde nedlagt i klubben. Norges Vektløfterforbund tildelte i 1966 Thorbjørn forbundets hederstegn. Han ble 5. januar 1968 utnevnt til atletklubbens æresmedlem.
Thorbjørn dømte i lagkampen i vektløftning mellom Göteborg Kraftsportklubb og Larvik Atletklubb 17. november 1951. Østlands-Postens referent skrev at han var en utmerket lagdommer og overdommer. Thorbjørn var også én av tre dommere under Nordisk mesterskap i vektløftning på Munken i Larvik 18. og 19. april 1953. Han ble tatt ut som dommer til vektløftermesterskapet i Stavanger 17. mars 1957 av Norges Vektløfterforbund. Østlands-Postens referent påpekte at Thorbjørn skjøttet sin dommergjerning på en klanderfri måte.
Han var én av fire dommere under NM i vektløfting for juniorer, som ble holdt på Festiviteten 4. og 5. mars 1961, og likeledes én av fire dommere under NM i vektløfting for seniorer, som ble arrangert samme sted 23. og 24. mars 1963. Da vektløfterne i Vestfold og Grenland hadde kretsmesterskap i Holmestrand 16. januar 1966, var Thorbjørn overdommer.
Han ble i 1966 av Larvik Formannskap ansatt i den nyopprettede stillingen som materialforvalter ved Sivilforsvaret i Larvik. Thorbjørn var også representant for Arbeiderpartiet i skolestyret, ungdoms- og idrettsnemnda samt kulturnemnda i Larvik.
Morten Bakkeli.
Les historien om «Harald Tvetene – Vaktmester’n» her.
Les historien om «Mally Haaland – Mora til Karius, som ble født i Fredriksvern» her.
Les historien om»Sverre «Jeja» Hansen – Vår første OL-medaljør» her.
Les historien om «»Peter Bendow – Vår første mannlige krimforfatter» her.
Les historien om «Larviks Coleman Hawkins» her.
Les historien om » Den glade musikant» her.
Les historien om » Larviks akkompagnatør» her.
Les historien om «Et lite stykke Thorstrand i USA» her.
Les historien om «Fiskeren fra Viksfjord som solgte flyndre til kronprins Olav» her.
Les historien om «Mannen fra Fredriksvern som ble blindesaksforkjemper» her.
Les historien om «Liakatten som ble en kjent kunstmaler i USA her.
Les historien om «Larvikingen som var fange i tre diktaturer» her.
Les historien om»Den lettlurte Aftenposten-redaktøren fra Larvik» her.
Les historien om «Vegetarianeren fra Tjølling som var vår første olympier» her.
Les historien om «Sjøfareren fra Lagetsrand» her.
Les historien om «Søster Helene fra Kaupang» her.
Les saken om » Gutten fra Sarpsborg som ble hele Larviks pol’ti Rolf» her.
Les saken om » Larviks sterkeste mann» her.
Les saken om «Jernbanemannen fra Torstrand» her.
Les saken om «Larvikingen som ble den første sjefen i Norges Bank her.
Les saken om » Presten fra Larvik som ble filmskuespiller» her.
Les saken om «Motstandskvinnen fra Østre Halsen her.
Les saken om » Motstandskvinnen fra Langestrand» her.
Les saken om «Larvikingen som ble fagforeningspioner» her.
Les saken om «Krigsseileren som overlevde et opphold i «Østens Sachsenhausen»her.
Les saken om «Krigshelten fra Larvik» her.
Les saken om»Offiseren og gentlemanen fra Nanset» her.
Les saken om «Krigshelten som ble båtkonstruktør» her.
Les saken om «Larviks første skøytedronning» her.
Les saken om «Den skrivende prestefruen» her.
Les saken om «Larviks trekkspillkonge» her.
Les saken om » Larviks første norgesmester i bordtennis» her.
Les saken om «Den feirede operasangeren fra Skalleberg» her.
Les saken om Johanna på Posten her.
Les saken om Rolf Møller fra Kveldsol her.
Les saken om Larvik første flyvertinne her.
Les saken om Larviks første diskjockey her.
Les saken Birger Moss Johsen her.
Les saken om Larviks Finn her.
Les saken om Anna Hvoslef her.
Les saken om Reidar Thommessen her.
Les saken om Oscar Wisting her.
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
