Marie Sachnowitz – Sangstemmen som tystnet.

Marie «Maja» Sachnowitz (født 11. april 1919 i Larvik, død 1. desember 1942 i Auschwitz) var ekspeditrise og sanger. Hennes foreldre var jødiske Israel Leib Sachnowitz (1880–1942) og Sara, f. Lahn (1885–1938). Faren ble født i Krasjapolja i Russland, mens moren ble født i Riga i det nåværende Latvia. Israel Leib Sachnowitz drev fra 1911 Larvik Ekviperings- og Manufaktur Magasin i Torget 4 i Larvik. Forretningen endret navn til Dressmagasinet AS i 1925. Marie vokste opp som den midterste i en barneflokk på åtte. Hun hadde tre eldre brødre (Martin, Elias og Martin), en eldre søster (Rita) samt to yngre brødre (Herman og Frank) og en yngre søster (Frida). Deres barndomshjem var Sveins gate 15.

Marie Sachnowitz’ barndomshjem: Sveins gate 15. Foto: Morten Bakkeli

Til avgangseksamen i andre klasse ved Larvik kommunale handelskole i 1937 fikk Marie karakteren «Meget godt» (1.94). Hun deltok 31. mai 1938 i kåringen av «Bøkeskogprinsesse». Gerd Grimstad ble valgt, og Marie ble én av fire terner.

Marie Sachnowitz. Foto: Fra boken Norges Falne

Marie spilte også piano, men det var mest sangen som hun kom til å bli best kjent for. Oscar Meier-Hansen ga 22. februar 1933 en aftenunderholdning i Larvik kirke. Han ble assistert av de unge damene Randi Hansen, Ruth Hangry og Marie Sachnowitz (som sang et par soloer hver), av piker fra første middelklasse og av strykeorkestret.

Om aftenen 23. august 1934 spilte Salongorkestret for en mengde mennesker i Bøkeskogen. Kulørte lamper var blitt hengt opp mellom trærne. Østlands-Postens referent skrev i avisens utgave av 24. august 1934 at Marie, som sang i refrengene, sang riktig pent og fikk stor applaus.

Marie Sachnowitz.Bilde gjengitt med tillatelse av Jødisk Museum i Oslo

Salongorkestret framførte under en konsert i Bøkeskogen 28. august 1934 en ny Fram-sang, som gikk på melodien «Den gamle spinnerokk». Østlands-Posten skrev i utgaven av 27. august 1934 at frk. Marie Sachnowitz på utallige oppfordringer ville assistere på konserten. Marie var Larvik Turn-tilhenger. Med tanke på det anstrengte forholdet som rådet mellom Fram og Turn, var det eksepsjonelt at Fram-tilhengerne lot ei Turn-jente få lov til å framføre deres sang. Sammen med sine søstre var Marie aktiv turner i Larvik Turn.

En begeistret publikummer, som kalte seg Tilhører, skrev følgende om Marie i et leserbrev med tittelen En vordende sangerinne? (Østlands-Posten 29. august 1934): «For de mange som igår hadde anledning til å overvære Salongorkestrets konsert i Bøkeskogen, var det en udelt fornøielse og nytelse å høre frk. Marie Sachnowitz synge. Med sin utmerkede og melodiøse stemme, og ikke minst sin enkle optreden, tok hun publikums hjerter med storm. Hun høstet da også et sterkt og vedvarende bifall. Man har all grunn til å takke Salongorkestret, ikke bare for all den nydelige musikk de gir oss, men også for den gode attraksjon det er å få høre den lille charmante frk. Sachnowitz — synge. Takk.»

Marie Sachnowitz. Bilde gjengitt med tillatelse av Jødisk Museum i Oslo

Sommeren 1940 samlet jazzmusikere fra Sandefjord og Larvik seg til orkesteret «Harmony Kings» på elleve medlemmer. Tre av dem, søsknene Martin, Herman og vokalisten Marie, var jøder. Martin var orkesterets leder. «Harmony Kings» spilte 28. juni 1940 i Bøkeskogen for en stor mengde med mennesker. Signaturen N i Østlands-Posten skrev i avisens utgave av 28. juni 1940 at Marie sang refreng til flere slagere. Videre kunne man lese: «Det var et interessant bekjentskap. Hun er i besiddelse av en meget vakker stemme som lett smelter sammen med musikken. Hun fikk veldig applaus for sine prestasjoner.» Østlands-Postens medarbeider avsluttet med at frk. Sachnowitz måtte drive det vidt i denne sjangeren. Nazistene ville det dessverre annerledes. Under den samme konserten reiste en del tyske soldater på første benk seg og snudde ryggen demonstrativt til, da Marie trådte fram ved mikrofonen.

Hun var forlovet med Idar Israel Paltiel fra Trondheim. De skulle gifte seg sommeren 1943. Han hadde i lang tid vært syk av giktfeber og reiste på et rekonvalesensopphold hos Maries familie på Gjein gård i Stokke. Ved attentiden 26. oktober 1942 fikk politikamrene i Sandefjord og Tønsberg ordre fra Statspolitiet i Oslo om å oppspore og anholde Paltiel. Det ble ringt til lensmannen, som kunne opplyse at Paltiel var blitt arrestert på gården samme formiddag.

Marie ble arrestert på hybelen sin i Lysaker 26. oktober 1942 og sendt til Tyskland på fangeskipet DS «Donau». Idar ble sendt på samme skip og i samme fangetransport som Marie. Han ble tatt ut til tvangsarbeid i Auschwitz og døde 13. februar 1943. Idar hadde fått et sår, oppsøkt sykestua og blitt sendt direkte til gasskammeret uten undersøkelse eller behandling.

Kristian Ottosen skrev i boka I slik en natt følgende om situasjonen i den delen av DS «Donau», hvor kvinnene befant seg: «Flere av barna og de eldre kvinnene var nå blitt svært dårlige. Luften var forferdelig. De fleste av de unge kvinnene kravlet rundt på madrassene og gjorde sitt beste for å gi mødrene avlastning. Men lett var det ikke. Fortvilelsen over det ukjente og det uvisse begynte å ta overhånd. Alle forsøk på å få kontakt med familiemedlemmer i mannsavdelingen hadde hittil vært forgjeves. Trøstesløsheten begynte å gripe om seg.»

DS «Donau» før krigen. Foto: Norsk Maritimt Museum

Da skjedde det plutselig noe uventet. Det lød sang fra dekket. Marie hadde fått lov av SS-vakten til å komme opp på dekk. Nå stilte hun seg ved åpningen av luken ned til mannsavdelingen og begynte å synge den melodiske romantiske sangen «Månestrålen». Melodien var skrevet av danske Aage Stentoft og teksten var skrevet av landsmannen Børge Müller. «Månestrålen» var i 1939 blitt spilt inn på 78-platen Polyphon X 50735 i Danmark av norske Tutta Rolf med Kjeld Nørregårds orkester.

Blant de mannlige fangene var det noen som øyeblikkelig dro kjensel på sangerens stemme. Det var Maries far Israel, hennes fem brødre Elias, Herman, Frank, Martin, Samuel og forloveden Idar. Ottosen skrev videre: «Nå var det bare gjennom sangen hun kunne vise dem alle sin kjærlighet, og hun gjorde det på en praktfull måte. SS-soldatene sto som fjetret. Ingen fant på å avbryte henne».

Marie Sachnowitz på skuldrene til sin bror Frank. Bilde gjengitt med tillatelse av Jødisk Museum i Oslo

Broren Herman beskrev det slik i boken Det angår også deg: «Jeg var på vei ned i buken av skipet da noe hendte. Det kom som et sjokk av glede og som en åpenbaring av skjønnhet. Jeg hørte en stemme synge, en stemme jeg hadde kjent og elsket i alle år, en stemme vi alle hadde vært så stolte av når Marie sang for byens befolkning i Bøkeskogen hjemme i Larvik. Nå stod hun på øverste dekk og sang for et annet publikum, for fangene i lasterommet, men mest sang hun vel for far og oss guttene … Hun sang nettopp den sangen vi ville ønsket oss om vi hadde fått velge. «Månestrålen», en romantisk melodi med en nokså hverdagslig tekst, som i denne stunden fikk en dypere mening; sangen om en lykke hun aldri skulle få oppleve.»

Lydspor: Månestrålen (1939). Tutta Rolf med Kjeld Nørregårds orkester Månestrålen 

Marie var uvitende om at hun ved ankomsten til Auschwitz 1. desember 1942 kom til å bli sendt direkte til gasskammeret. Hennes far og seks søsken omkom også. Broren Herman overlevde.

En stor takk til Jødisk Museum i Oslo for bildene av Marie Sachnowitz, som Bøkebloggen fikk tillatelse til å bruke.

Morten Bakkeli

Les historien om «Thorbjørn Nilsen – Kjærketjenær’n» her. 

Les historien om «Harald Tvetene – Vaktmester’n» her.

Les historien om «Mally Haaland – Mora til Karius, som ble født i Fredriksvern» her.

Les historien om»Sverre «Jeja» Hansen – Vår første OL-medaljør» her. 

Les historien om «»Peter Bendow – Vår første mannlige krimforfatter» her. 

Les historien om «Larviks Coleman Hawkins» her. 

Les historien om » Den glade musikant» her. 

Les historien om » Larviks akkompagnatør» her.

Les historien om «Et lite stykke Thorstrand i USA» her.

Les historien om «Fiskeren fra Viksfjord som solgte flyndre til kronprins Olav» her.

Les historien om «Mannen fra Fredriksvern som ble blindesaksforkjemper» her.

Les historien om «Liakatten som ble en kjent kunstmaler i USA her.

Les historien om «Larvikingen som var fange i tre diktaturer» her.

Les historien om»Den lettlurte Aftenposten-redaktøren fra Larvik» her.

Les historien om «Vegetarianeren fra Tjølling som var vår første olympier» her. 

Les historien om «Sjøfareren fra Lagetsrand» her.

Les historien om «Søster Helene fra Kaupang» her. 

Les saken om » Gutten fra Sarpsborg som ble hele Larviks pol’ti Rolf» her.

Les saken om » Larviks sterkeste mann» her.

Les saken om «Jernbanemannen fra Torstrand» her.

Les saken om «Larvikingen som ble den første sjefen i Norges Bank her. 

Les saken om » Presten fra Larvik som ble filmskuespiller» her. 

Les saken om «Motstandskvinnen fra Østre Halsen her. 

Les saken om » Motstandskvinnen fra Langestrand» her. 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

* Følg Bøkebloggen på Facebook *