Hedda Brekke Aronssen og Rita Kilvær etterlyste i media fokus på kvinnene i forbindelse med byjubileet 2021. Jeg har siden romjulen i fjor skrevet ukentlige artikler om lokale profiler for Bøkebloggen. Jeg søkte spesielt etter ukjente personligheter. Ikke uventet fant jeg flest menn, men det var også forbausende mange ressurssterke og spennende kvinner. Kvinnesakskvinner, kunstnere, forfattere, oversettere, instruktører, skuespillere, en idrettskvinne, en sanger og det man vil kalle for hverdagshelter.

Kommunestyret bestemte i juni 2021 at den lille parken foran rundkjøringen ved fengslet ned mot Buggegården skal oppkalles etter journalisten og forfatteren Edle Hartmann Schjødt. Markeringen av dette skjer lørdag 13. november. Det er høyst fortjent, men har man sagt A, må man også si B. Det er nemlig en stor del av de kvinnene, som jeg har funnet, som har fortjent en like stor heder som Edle Hartmann Schjødt.

Her er våre glemte kvinnelige larviksprofiler. Jeg har foreslått hvor minnesmerkene etter dem kan plasseres.

Kvinnesakskvinner

Anna Hvoslef

Anna Hvoslef (1866–1954). Født i Larvik, oppvokst i Sverdrupgården (Prinsegata 31). Hvoslef ble i 1898 ansatt i Aftenposten som én av Norges første kvinnelige journalister. Hun var en flittig benyttet foredragsholder i kvinneorganisasjonene. Da Norske Kvinders Nasjonalraad og andre kvinneorganisasjoner landet rundt gjennom en deputasjon 22. august 1905 overrakte en adresse til Stortinget og regjeringen i anledning av Folkeavstemning om oppløsning av unionen med Sverige, var Hvoslef ett av medlemmene. Hun satt den gang i Norges Kvindesagsforenings styre. I adressen gav kvinnene uttrykk for sin støtte til unionsoppløsningen. Kvinner hadde ikke allmenn stemmerett i 1905. De fikk allmenn stemmerett ved stortingsvalg i 1913. Hvoslef var første formann for Kristiania Kvinderaad 1904–1907 og formann for Norges Kvinnesaksforening 1930-1935. Hun var ansatt i Aftenposten fram til 1935. Minnested: Ved Grandkvartalet.

Lul Klem. Foto: Gustav Borgen

Lul Klem (1862–1920). Født i Larvik, oppvokst i Storgata 40. Hun var 1912–1920 formann for Den norske jordmorforening, som blant annet arbeidet med å bedre lønnsforholdene for jordmødrene. Hun var medlem av komitéen som arrangerte Barselhjemutstillingen, som viste at morsrollen, kvinnehelse og spedbarnsstell var offentlige anliggender, ikke noe som bare hørte hjemme i den private sfæren. Utstillingen ble først vist i Bøndernes Hus i Kristiania våren 1916 og senere andre steder i landet. Den skulle også bidra til innsamling av penger til å opprette barselhjem for å trygge mor og barns helse i barseltiden. Minnested: Ved Grandkvartalet.

Anna Hagman (1871–1943). Født i Larvik, bodde i 1886 i Rosendals gate på Langestrand. Hun var én av de som tok initiativet til å få etablert et eget kvinnelag av Arbeiderpartiet. Det skjedde i 1915, selv om mange menn gikk imot det. Hagman ble sendt på foredragsturnéer til Buskerud, Telemark og Vestfold, hvor folk møtte talrikt opp for å høre henne. Hagman var sterkt opptatt av Katti Anker Møllers idéer om kommunale fødehjem og fødselsbegrensning. Under mottoet «Kvinne reis deg, krev din rett!» gjorde hun en betydelig innsats for kvinnefrigjøringen. I 1907 ble Hagman valgt inn i Moss bystyre som Arbeiderpartiets første kvinnelige representant. Minnested: Langestrand.

Teaterpersonlighet

Rigmor Ottho. Foto: Stilt til disposisjon av Roger Holmsen

Rigmor Ottho (1923–2015). Født i «Villa Solvang» på Langestrand. I 1962 ble Ottho ansatt som programsekretær hos Radioteatret ved NRK, hvor hun ble fram til hun gikk av med pensjon i 1991. Rigmor Ottho har blitt kalt Radioteatrets sjel. I 1973 ble hun av teatersjef Gerhard Knoop utnevnt til hans nestleder. Tilman Hartenstein beskrev Ottho slik i boka Det usynlige teatret: «Hun var den eneste som virkelig hadde oversikten og kunne drive avdelingen som helhet.» Nils Nordberg skrev i nekrologen over Rigmor Ottho (Aftenposten 27. mars 2015) at hun organiserte kontakten med de utenlandske manusagentene, det nordiske samarbeidet, konkurransene, seminarene og honorarforhandlingene, utarbeidet programforslag (en hørespillserie basert på de syv dødssynder var ett av dem), leste manuskripter og innstilte stykker. Og samtidig oversatte hun hørespill fra flere språk, dramatiserte prosaverker, satte opp forestillinger og skrev informasjonsmateriale. Han mente at det var knapt en side av Radioteatrets virksomhet, som Rigmor Ottho ikke mestret. Minnested: Ved Kulturhuset Bølgen naturligvis, ikke langt fra «Villa Solvang», hvor hun ble født.

Skuespillere

Mally Haaland (1882–1934). Født i Stavern. Skuespiller. Ifølge Store norske leksikon utfoldet Mally sin dristige komiske fantasi i både løsslupne farsefigurer og faste karakterskikkelser. Allkunne beskrev henne slik: «Mally Haaland, skodespelar med talent for både drama og komedie. Ho underheldt publikum med karakterkomikk av det absurde og groteske slaget, og spela i over 50 teaterstykke.» Maaland var 1913–1934 blant annet tilknyttet Det Norske Teatret og Det Nye Teater. Hun spilte Petrina i Braatens Ungen og Maren dokter i Garborgs Læraren. Haaland var også med i tre spillefilmer og i en reklamefilm. Minnested: En park i Stavern. Kanskje felles minnested med en annen kvinnelig humorist fra Stavern: Mari Bjørgan (1950–2014)?

Idrettskvinne

Else Marie Karlsen (1921–2017). Født i Torstrand torg 3 på Torstrand. Skøyteløper. Karlsen ble nummer to i allround-VM for damer 1947. Hun tok en andreplass i allround-NM for kvinner både i 1947 og 1948. Karlsen uttalte følgende i samband med Bjørg Eva Jensens tredjeplass i skøyte-VM på Hamar i Østlands-Postens utgave av 14. januar 1980: «Det var ikke sånn den gangen! Treningsopplegget var mer så som så. Men så hadde vi tid til å ha det moro. Og vi jenter var det nesten ikke noen som brydde seg om. Tro ikke at vi hadde noen egen trener. Ville vi bli til noe, måtte vi klare oss sjøl. Gå inn for det så godt vi kunne.» Derfor står det ekstra respekt av det hun oppnådde. Minnested: Bakparken (tvers overfor barndomshjemmet).

Sanger

Marie Sachnowitz. Foto: Fra boken Norges Falne

Marie Sachnowitz (1919−1942). Født i Larvik, oppvokst i Sveins gate 15. Hun sang med Salongorkestret i Bøkeskogen. Under en konsert 28. august 1934 framførte Marie den nye Fram-sangen, enda hun var Turn-jente. Hun var senere medlem av Harmony Kings. Marie fikk skryt for sin melodiøse stemme. Hun ble arrestert på hybelen sin i Lysaker 26. oktober 1942 og sendt til Tyskland på fangeskipet DS «Donau».

Kristian Ottosen skrev følgende om situasjonen i den delen av DS «Donau», hvor kvinnene befant seg: «Flere av barna og de eldre kvinnene var nå blitt svært dårlige. Luften var forferdelig. De fleste av de unge kvinnene kravlet rundt på madrassene og gjorde sitt beste for å gi mødrene avlastning. Men lett var det ikke. Fortvilelsen over det ukjente og det uvisse begynte å ta overhånd. Alle forsøk på å få kontakt med familiemedlemmer i mannsavdelingen hadde hittil vært forgjeves. Trøstesløsheten begynte å gripe om seg.» Da skjedde det plutselig noe uventet. Det lød sang fra dekket. Marie hadde fått lov av SS-vakten til å komme opp på dekk. Nå stilte hun seg ved åpningen av luken ned til mannsavdelingen og begynte å synge den melodiske romantiske sangen «Månestrålen».

Blant de mannlige fangene var det noen som øyeblikkelig dro kjensel på sangerens stemme. Det var Maries far Israel, hennes fem brødre Elias, Herman, Frank, Martin, Samuel og forloveden Idar. Ottosen skrev videre: «Nå var det bare gjennom sangen hun kunne vise dem alle sin kjærlighet, og hun gjorde det på en praktfull måte. SS-soldatene sto som fjetret. Ingen fant på å avbryte henne.» Marie var uvitende om at hun ved ankomsten til Auschwitz 1. desember 1942 kom til å bli sendt direkte til gasskammeret. Minnested: Bøkeskogen.

Kunstnere

Dorothea Bache (1824–1916). Født i Larvik. Kunstmaler. Hun stilte i 1850 ut et portrett av Ole Bull i Ole Møhls bokhandel i Bergen og tok imot portrettbestillinger der. I 1850 medvirket Bache også på Kungliga Akademins utstilling i Stockholm med bildet En fattig kvinne. Hun er representert i Norsk Folkemuseum med et portrett. Pikenavnet var Elligers. Minnested: Elligers gate på Langestrand.

Birgitte Bøe (1965–2014). Født i Larvik, oppvokst i «Odvang» (Sophus Bugges vei 1) på Nanset. Kunstmaler. Bøe hadde flere utstillinger i larvikområdet, Oslo, Stockholm, Tokyo og New York. Minnested: Nanset.

Mary Archer Heggen (1872–1966). Født i Larvik, oppvokst i «Lilleodden» (Kirkestredet 11). Colin Archers datter. Kunstmaler. Heggen tok delvis lærdom av fransk kunst og nølte ikke med å eksperimentere. Det viktigste for henne var komposisjon og farge. Heggen skapte dybden i bildene gjennom luftperspektiv. Hennes bilder kunne ha en poetisk stemning. Fargene var gjerne bleke og skjære. Heggen hadde også mange bilder med motiver fra fjellet. Hun malte også portretter. Mary Archer Heggens byste av faren Colin Archer ble avduket i 1950. Minnested: Tollerodden.

Gro Jessen (1938–2003). Født i Brunlanes, oppvokst i Omsland. Hun var blant landets mest sentrale tekstilkunstnere i andre halvdel av 1900-tallet, én av nestorene innen stofftrykk og tekstildesign og samtidig en fornyer av tekstile uttrykksformer. Jessen hadde også sentrale oppgaver i fagpolitiske organer og i undervisningen i tekstil ved kunsthøgskolene. Hun var aktiv i flere kunstnerorganisasjoner, blant annet var hun styremedlem i foreningen Norske kunsthåndverkere. Gro Jessen var med på å starte fagbladet Kunsthåndverk, hvor hun satt i redaksjonen 1978–1985. Hun hadde også mange oppdrag som kunstnerisk konsulent ved utsmykking av offentlige bygg. Som tekstilkunstner utførte Jessen en rekke utsmykninger, blant annet ved Sentralsykehuset i Akershus, høyblokken i Regjeringskvartalet i Oslo, Åsgården skole i Åsgårdstrand og Alta museum. Hun hadde også flere separatutstillinger, og hennes arbeider er innkjøpt av en rekke museer og institusjoner. Minnested: Et sentralt sted i Kjose.

Forfattere

Regine Brun Arctander (1858–1931). Født i Tjølling, vokste blant annet opp i Hedrum, der faren var sogneprest. Hennes første utgivelse var Om forlovelse, som gjengir et foredrag som hun holdt i Buksnes ungdomsforening 6. november 1898. Senere skrev Arctander to bøker med skjønnlitterære småstykker: Fra min barndoms dal (1904) og Storebror og andre smaastubber (1915). Hennes dikterverk Fadervor (1923) bygger på bønnene i Fadervår. En rekke dikt og tekster av Arctander ble publisert i tidsskriftet Urd. Hun skrev også teksten til den kristne sangen «Høit fra de himmelske høie». Arctander mistet syv av ni barn. Tre av dem omkom under en brann i prestegården. Minnested: Ved Hedrum kirke.

Karin Benedicte Berg (1896–1991). Født i Helgeroa, oppvokst i «Solstreif» (Strandebakken 76). Hun skrev tre romaner, tre skuespill og en rekke føljetonger. De første føljetongene ble utgitt i USA, der Berg var bosatt i åtte år. Den første føljetongen, som kom på trykk i Norge, var Bare en bonde i Jarlsberg og Larviks Amtstidende i 1926. Berg bodde med ektemannen i Nordfjordeid, der hun var aktiv som leder for skoleteatret, men beholdt barndomshjemmet i Helgeroa helt fram til 1975. Minnested: Ved Gamlegymmen kulturhus.

Aagot Holst (1865–1928). Født i Larvik, oppvokst i Bjerggaden og Kongens Gade. Forfatter og oversetter. Hun oversatte for det meste fra engelsk, men også fra tysk og svensk. Hun arbeidet først og fremst med underholdningslitteratur, og i første rekke for barn. Holst oversatte flere eventyr til en enkel og lettfattelig norsk. Holst oversatte også enkelte bøker for voksne. Ved siden av oversettergjerningen skrev hun også egne bøker. Holst utga først og fremst småvers ledsaget av illustrasjoner utført av ledende kunstnere. Sammen med sin yngre søster Asta Andersen, som var en utmerket tegner, utga hun Gunnar og Ada (Søsterens skitsebog II) i 1897. Hennes mest omfattende selvstendige utgivelse var barneboken Magnus Barfot og Stein: en beretning om to smågutter, som utkom i 1905. Det er lett å tenke at den var et resultat av godnattfortellinger for hennes egne to smågutter, som da var 10 og 13 år gamle. Holsts fiksjonsverden er en tradisjonell, trygg verden, der alle har sin faste plass i samfunnet, fra tatere til skipsredere. På så sett kan den vel sies å være politisk ukorrekt i dag. Minnested: Den lille plassen ovenfor Molteberggården.

Else Elisabeth Koren (1832–1918). Født i Larvik, oppvokst i Herregården. Selv om Koren var lett døv fra barndommen av, hindret det henne ikke fra å ta utdannelse, ettersom hun fikk privat undervisning av lærere ved Laurvig middelskole. Hun giftet seg med teologen Ulrik Vilhelm Koren den 18. august 1853. De forlot Norge for USA mindre enn én måned etterpå. Ekteparets første år på prærien i Iowa ble nedtegnet av Elisabeth Koren i hennes dagbok, som ble utgitt i 1955. Med mot og overbevisning møtte hun alle utfordringene ved pionérlivet og utviklet seg til å bli en respektert og dyktig husfrue på prestegården i Washingtons Prairie, Iowa, til sin død i 1918. Minnested: Ved Herregården.

Emerentze Munch (1786–1868). Født i Larvik. Munch er kjent for sin biografi, Emerentze Munchs Optegelser, som ble publisert i Skilling-Magazin i 1883. Den representerer et sjeldent kvinneperspektiv på samtidens begivenheter. Hun begynte på sine «erindringer» i februar 1862, det året hun fylte 76 år, og avsluttet skrivearbeidet 31. desember samme år. Opptegnelsene ble senere publisert i bokform av Haagen Krog Steffens i 1907. Munch var samfunnsengasjert og opptegnelsene hennes omhandler, i tillegg til det mer personlige som berører henne og hennes manns liv, historiske og politiske hendelser i Norge, Danmark og Europa. Teksten gir leseren en tidsreise tilbake til slutten av 1700-tallet og første halvdel av 1800-tallet og er dermed et verdifullt bidrag til å forstå livet i Christiania på denne tiden. Minnested: ???

Anna Lindhjem (1875–1963). Født i Larvik. Lærer og organist. Hennes forskningsinnsats innenfor norsk instrumenthistorie var betydelig.
Lindhjem utga flere musikkhistoriske bøker, og hennes hovedverk var Norges orgler og organister til og med 1914 (1916) og Kvinnelige komponister og musikkskoleutgivere i Skandinavien (1931). Hun skrev flere bøker om musikkhistoriske emner, bl.a. en bok om musikkinstrumenter i Bibelen. Minnested: ???

Hverdagshelter

Helene Kaupang (1921–1993). Født på Kaupang i Tjølling. Hun var blant annet helsesøster, bestyrerinne ved «Kveldsol» gamlehjem og menighetssøster. Helene Kaupang grunnla 23. april 1950 Kaupang Søndagsskole. I starten var det elleve barn som var samlet der hver søndag. I 1970 var det 65 barn, delt på to grupper. Kaupang Søndagsskole var tilsluttet Norsk Søndagsskoleforbund. Barna fikk ikke bare undervisning på søndagsskolen. De tegnet og kludret også. Skolen arrangerte skirenn og årlige sommerutflukter. Helene Kaupang startet og drev også Kaupang barneforening samt Peisklubben, som var en ungdomsklubb. Hver Sankthansaften rigget hun til et festlig arrangement med spill og leker for store og små på Huestranda i Tjølling.

Johanna Ludvigsen (kalt Johanna på posten) (1933–2019). Født på Østbystranda i Tjølling. De fleste forbinder henne med postkontoret, først på Viksfjord stoppested, senere på Tjøllingvollen. Ludvigsen startet som telefondame på Tjølling sentral i 1949 og arbeidet der i fem år fram til den ble nedlagt. På Viksfjord betjente hun både postkontoret og stoppestedet. Ludvigsen hadde både billettsalg og godsbetjening. Hun måtte håndtere alt fra reisegods til griseslakt og levende høner. Da Ludvigsen begynte på Viksfjord stoppested i 1955, var det fortsatt mange grinder å betjene der. Ikke en eneste gang glemt hun å åpne eller lukke dem. I 1956 ble grindene automatisert. Det ble 21 år på Viksfjord før ekspedisjonen ble nedlagt 1. november 1976. Posten ble samlet på «nye» Tjodalyng postkontor på Tjøllingvollen, og der ble Ludvigsen poststyrer. På Viksfjord hadde hun vært alene, på Tjodalyng postkontor skulle hun styre et kontor med opptil tretten ansatte, budene iberegnet. Ludvigsen arbeidet i 21 år på postkontoret til hun gikk av med pensjon. Postvesenet var hennes arbeidsplass i 42 år. Minnested: Nær Tjodalyng postkontor.

Morten Bakkeli.

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *