I Østlands-Posten (ØP) mandag 14. november står det: ”Du kan bli med på noe som aldri har skjedd før!”
5.000 skal få en sms (???????????)
I beste fall er det uvitenhet, mangel på erfaring og kunnskap, eller i verste fall en bløff.
Gjennom de siste 10-15-20 årene har Larvik Kommune eller samarbeidspartnere, som for eksempel ØP, invitert til og arrangert ”brainstorminger” og all verdens samarbeids- og infomøter. Med Larvik sentrum og by i fokus. Om Larvik bys framtid! Sammenkomster for ung og gammel og med lokal, nasjonal og internasjonal kompetanse som foredragsholdere. Resultatet i 2022 er fortsatt en blodfattig by. Med en ledelse som totalt har sviktet sitt ansvar og sviktet sine innbyggere. Sentralt i enhver organisasjon er det øverste leder som har det overordnede ansvar. De siste 12 årene har vi hatt tre rådmenn/kommunaldirektør. Men vi har hatt samme øverste politiske leder. Den siste perioden riktignok med delt ansvar.
I 2011 kom ”Formingsveileder for Larvik Sentrum”.
En fantastisk veileder utviklet av en styringsgruppe, arbeidsgruppe og referansegruppe og tatt til etterretning av Larvik kommunestyret 02.09 2011.
Formingsveilederen skulle være et arbeidsverktøy for kommunens administrasjon, planverk og planvedtak, planutvalg, formannskap og kommunestyre og ta vare på og utvikle Larvik sentrum.
Jeg siterer formålet:
”Formålet med formingsveilederen er å sikre kvalitet og helhetlig utforming av byrommet med vekt på estetiske kvaliteter og god byggeskikk i den videre utvikling av byen. Gjennom å vise til prinsipper for utforming av gater, plasser, grønnstruktur og bymøblering, er ønsket å oppnå variasjon innenfor en helhet, samtidig som man sikrer tilgjengelighet for alle gjennom universell utforming. Formingsveilederen skal være retningsgivende for tiltakshavere, gårdeiere, arkitekter, saksbehandlere, politikere og andre som på den ene eller den andre måten er involvert i byens fremtid. Målet er å inspirere alle parter til en felles visjon for den fremtidige byutvikling i Larvik.(sitat slutt)
Larviks problem er ikke bare administrativ eller politisk uvilje eller kompetanse. Min påstand er at få, om noen, har visst om veilederen. Mange har kjempet en forgjeves kamp for byen, – mot kommunen. Uten å få gehør. Tusenvis av timer er lagt ned, men tiltakshavere er tydeligvis de som bestemmer for og ivaretar sine interesser. Tanker og mistanker om korrupsjon gjennom mange år har preget innbyggerne. Mange har kjempet og presset på for å få en fordel.
I dag er Larvik sentrum to kvartaler i Kongegata, hundre meter gågate i Sigurdsgata, Torget og Amfi. En småby. – faktisk på størrelse med Stavern?
Meningsløs, kompetanseløs og historieløs administrasjon og politikere har latt andre bestemme. De har nærmest, uten motstand, latt tiltakshavere få fritt spillerom. Kvartal 8 og 9, kvartal 13 og 14 med sin innadvendte arkitektur. Vi har fått en Fritzøe Brygge og Sanden som begynte så bra med Bølgen og hotellet Farris Bad. Men som har vokst seg ut over alle proporsjoner. Står i dag som en bydel uten tegn til liv. Ødelagt område for evig tid. Ser aldri noe liv på verandaer eller terrasser. Sjelden eller aldri mennesker å se på gateplan. Dette er boligutvikling kun med økonomi som mål. Formingsveilederen forteller for eksempel hva man skulle ta hensyn til av utsikt, både fra Bøkkerfjellet og Fjellveien. For å beholde det unike utsynet over nedre del av byen og ut over fjorden. Hensynet til allmennheten og historiske perspektiver er totalt neglisjert.
Mille Marie Treschows plass mellom Sanden og Bølgen står der og skriker mot oss. Et iskaldt og steinlagt område uten invitt til liv og varme. En plass som skulle og burde vært et grøntområde med blomster, busker, benker og miljø for ro og hvile. En statue av Mille Marie hadde vært på sin plass, som det fantastiske menneske hun var.
Grandkvartalet skulle bli en transformasjon mellom det historiske Larvik sentrum og den moderne og nye Larvik by mot Storgata, jernbanen og Indre Havn. Kvartalet er langt fra ferdig, men står pr dato fram som et svulstig ”Fallosmonument” over en ledelse som lot seg manipulere av elegante og eventyrlige illustrasjoner. Ledelse som lot seg presse til det ytterste.
Som en ”illustrasjon” på hva kommunen sliter med er et knippe innlegg og uttalelser den senere tid i ØP et sannhetsbevis på her:
16 juli: ”Langt på vei en villet situasjon” skriver Stein Grimsrud, mangeårig toppleder i Treschow Fritzøe. Han spør hvorfor Larvik har tapt kampen om byutvikling? Han henviser til Porsgrunn, Sandefjord og Tønsberg som har langt mer liv i sentrum. Men hvordan skal man skape byrom, uterom og byutvikling når du selv bebygger hver eneste kvadratmeter areal.? Hvor er tilbud og uterom til barn, unge, voksne og eldre. Mener du, Grimsrud, at utearealet på Sanden inviterer til byliv?
16 september: Spør journalist Kjersti Bakke i ØP om hva som skjedde med utsikten fra Bøkkerfjellet?
Kommuneansatte og kommunepolitikere står i tur og orden fram over to avissider med nærmest å fraskrive seg ethvert ansvar for ”høyblokkene” på Sanden. De husker ikke hva som skjedde?
10 oktober: Sentrum av Larvik by blir i Hammerdalen, sier forsker Lars Kobro og kaster fram at vi må bryte noen mønstre? Er vår lokale forsker en av disiplene til Treschow Fritzøe? Som vil ha jernbanen til bratthenget i Bøkelia og med nok en ny bydel på Bergeløkka og i Hammerdalen. Bort fra sentrum og ned mot stasjonen i Kongegate? Er vi blitt så fattige og lite interessert i hva som virkelig er i ferd med å skje med Larvik by? Skal vi bare overse at næringslivet lenge skal stilles på vent og leilighetseiere taper utrolig mange penger? Skal Larvik sentrum råtne på rot og håpe og drømme om at storting og regjering langt, langt inn i fremtiden vil ”sløse” bort milliarder for å tilfredsstille noen i Larvik?
10 oktober: Skriver Reidar Bergene Holm om ”Byutvikling”. Han skriver selvmotsigende og blander kortene ut fra avleggs tanker om mest mulig på minst mulig areal og i høyder. Han bør ta en tur rundt om i Larvik. Da vil han oppleve mennesketomme sentrumsgater. Ingen byutvikling, ikke uteareal, ikke møteplasser, få restauranter, ikke barn- og ungerelaterte tilbud. Han bør abonnere på Aftenposten og oppleve den snuoperasjon Oslo gjør og lese om førsteamanuensis i landskap og samfunn Erling Dokk Holm som nå ser ut til å ha snudd 360 grader om byutvikling. Eller studere Gehl Architects rapport som Larvik Kommune bestilte vedrørende Grandkvartalet.
10 oktober: Skriver Tor Bjørvik om ”Ny jernbanestasjon for Larvik”. Bjørvik er en av kommunens mest forstandige mennesker og en utmerket skribent. Han prøver nok en gang å overbevise de folkevalgte om at et stoppested (les gjerne Larvik stasjon) i bratthenget ikke vil skape ”handelsbyen Larvik”, men bare samle all trafikk av tog, buss, drosjer og private kjøretøy.
10 oktober: Ytrer Gunnar Eliassen ”Vi tror ikke bare det er pandemiens skygge som har hvilt over planarbeidet i Larvik”. Han tar i detalj oss med på gangen i utarbeidelse av forskjellige kommunedelplaner. I sitt etterord på 2 sider i ØP konkluderer han med følgende (jeg siterer): ”Hovedpoenget i planarbeidet er at planen skal utarbeides i samarbeid med innbyggerne, åpne folkemøter, alternative vinklinger og med debatt. Vi føler at hele denne prosessen har vært lite åpen, få har deltatt (før det er for seint) og tilstrekkelig og forståelig informasjon er ikke nådd ut tilbefolkningen. Og det er også tankevekkende at meget aktive deltaker i prosessen har fått gjennomslag for sine forslag, mens minst185 andre forslag ikke kan realiseres. Vi tror ikke bare det er pandemiens skygge som har hvilt over planarbeidet”.
10 oktober: Står leder av Planutvalget Marie Offenberg og ordførerkandidat Birgitte Gulla Løken, begge for Høyre, fram i ØP og erkjenner at de nå tar grep? – ”Fått nok av netthets”. De færreste driver heldigvis med slikt.
Politikere har selv en stor del av skylden for skarpere tone, – fra den vanlige mannen i gata. Det nærmer seg valglister og valg og vi velgere bør denne gang huske hvem politikere som har sagt og stemt hva. Byen vår i dag står fram som Vestfold og Telemarks mest blodfattige by.
28 oktober: Står Birgitte Gulla Løken fram i ØP og kaller Larvik for ”omkampenes by” og erkjenner at vi har et ”Velfortjent rykte”????
Om hun mener seg selv vet ikke jeg, men om det er eller har vært et problem, vel så er det vel politikerne selv som må feie foran døra.
29 oktober: Er igjen Kjersti Backe frampå med et portrettintervju. Hun har funnet en ung tilflytter med navn Sebastian Damgaard. ”Høye bygg i sentrum gir et urbant preg som mange unge liker” er tittelen.
Men – ønsker selv å kjøpe og bo i enebolig i stille rolig strøk???????
Store deler av Larviks befolkning er i dag indignerte og fortvilte over Larviks folkevalgte og kommunens administrasjon. Mange Larvikensere vil ikke, ønsker ikke eller tørr ikke stå fram – av forskjellige grunner.
De er redde for følgene, jobbene sine eller prosjektene de vil bli holdt ute fra.
Thore Brastein
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
