Direktoratet for byggkvalitet vil at alle landets kommuner skal ta et krafttak for å sjekke at hybler og utleieboliger er gode nok.
Direktoratet sender i disse dager ut brev til alle landets kommuner med en oppfordring om å bli med på en nasjonal tilsynskampanje i 2023. Det vil si at kommunene sjekker, gjerne på bakgrunn av tips eller varsler, at reglene er fulgt når noen har bygget hybel eller annen type utleiebolig.
Direktoratet vil utover våren publisere veiledningsmateriell og hjelpemidler til bruk for kommunene, som skal gjøre det enklere å føre tilsyn med leiligheter og hybler. Les hele brevet fra DIBK her.
Larvik kommune er allerede på saken og har sendt brev til Statsforvalter 10 januar 2023 og stiller spørsmål om to forskjellige saker i Larvik som muligens kan føre til ulovlighetsoppfølging.
Fagleder Silje Vestre skriver blant annet dette i brevet til Statsforvalter:
Spørsmål 1
«Spørsmålene har sitt utspring i to konkrete (mulige) ulovlighetsoppfølgingssaker, men er nedenfor fremstilt som generelle spørsmål. Vi vil nødig kjøre en ulovlighetsoppfølgingsprosess på bakgrunn av feil forståelse av forskriften. Vi har forsøkt å pløye gjennom DIBKs veiledninger og artikler til kriteriene, men til tross for dette står vi, etter vår oppfatning, ovenfor to typesituasjoner i gråsonen. Vi henvender oss derfor til Statsforvalteren i Vestfold og Telemark for veiledning.»
«Situasjonen tar utgangspunkt i en allerede godkjent leilighet på ca. 200 m2, beliggende i øverste etasje i en større boligblokk. Godkjent plantegning for leiligheten ser opprinnelig slik ut:»
«Opprinnelig var det etablert og godkjent en intern dør mellom «stue/kjøkken»-delen i den grønne delen og «stue» i den mørkeblå delen. Denne døren er på plantegningen markert med et rødt kryss, som skal markere at denne interne forbindelsen nå er fjernet. Slik vi ser det, utgjorde grønn og mørkeblå del én selvstendig boenhet forut for at døren ble fjernet. Når døren er fjernet, er det ikke lenger noen intern forbindelse, slik at grønn og mørkeblå del utgjør to selvstendige boenheter. Vi har derfor i utgangspunktet krevd retting, i form av at døren reetableres eller at ny boenhet omsøkes.»
«Vi har imidlertid mottatt spørsmål om en alternativ rettemåte. Eier lurer på om han kan søke om reseksjonering etter eierseksjonsloven og på den måten innlemme «innglassert svalgang»-delen i bruksenhetens hoveddel, jf. definisjonen i eierseksjonsloven § 4 bokstav d. Forutsatt at en slik søknad om reseksjonering godkjennes, vil den nye «hovedinngangsdøren» ligge mellom «innglassert svalgang»-delen (oransje) og «trapperom»-delen (lilla).»
Spørsmål 2
«Situasjonen tar utgangspunkt i en allerede godkjent leilighet på ca. 250 m2, beliggende i en mellometasje i en større boligblokk. Plantegning etter at det er utført diverse bruksendringer av rom, som isolert sett er søknadspliktig etter SAK10 § 2-1, ser slik ut:»
«Blå, grønn og gul del inneholder «alle hovedfunksjoner» etter SAK10 § 2-2 a. Spørsmålet er om vi her står ovenfor en situasjon hvor kriteriet «egen inngang» og/eller «fysisk atskilt fra andre enheter» etter bokstav b og c er oppfylt.»
«I motsetning til situasjonen presentert under spørsmål 1, står vi her overfor en situasjon hvor den opprinnelig leiligheten har én hoveddør som leder fra sameiets/borettslagets fellesareal (areal markert med lilla) inn til en felles gang (areal markert med oransje). Denne gangen (oransje) har igjen tre dører, som leder inn til hver sin bruksenhet. Den aktuelle gangen er en del av den opprinnelige leilighetens/seksjonens areal, som altså er «innenfor husets fire vegger», idet det ligger en annen felles gang- og trappeløp utenfor denne gangen. I lys av bl.a. den siterte og understrekede veiledningsteksten til SAK10 § 2-2 c, jf. ovenfor, har vi i utgangspunktet konkludert med at kriteriet «egen inngang» og «fysisk atskilt fra andre enheter» ikke er oppfylt, slik at leiligheten fortsatt er å anse som én selvstendig boenhet.»
«Vi imøteser Statsforvalterens betraktninger.» Les hele brevet her,Statsforvalter spørsmål.
Det blir spennende å se svaret fra Statsforvalteren i disse to sakene. Hvis dette godkjennes uten at det må søkes bruksendring, så kan dette bli god butikk for mange. Kjøp en stor leilighet på 200-250 kvadrat og lag 2-3 hybler/leiligheter uten at dette er registrert i kommunens arkiver.
Hva med kommunale avgifter? Hva med krav til parkeringsplasser? Hva med areal til lekeplass /uteareal? Hva med fellesutgifter i borettslaget/sameiet? Hva med Tv/bredbånd, betales det kun for et abonnement? Hva med brannskille mellom leiligheter/hybler som er bygd om?
Kontakt oss gjerne på mail adresse :bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
* Følg Bøkebloggen på Facebook *
