I den senere tid har ØP hatt flere reportasjer om dispensasjoner i strandsonen fra gammelt av , men også i nyere tid. Ut fra det som fremkommer ser det ut til at det gis dispensasjoner over en lav sko og som ikke er forankret i gjeldende lovverk.
Ved Farrisvannet er det også gitt amnesti som man ikke finner at er registrert og arkivert. Ut fra det man leser ser det ut til at det eneste stedet noe er arkivert er på harddisken i hodene på medlemmer i planutvalget.
Dette minner meg mye om hva som skjedde med lekmanns juryen i Lagmannsretten med ti lekdommere. Den ordningen ble det slutt på og ny ordning trådde i kraft i 2017 etter at flere dommer ble opphevet. Siste gang denne ordningen ble brukt var i dom mot Erik Jensen. Han ble dømt for korrupsjon og ikke for narkotikaovertrendelse, selv om det var narkotikovertredelse som ga grunnlaget for korrupsjonsdom. Dommen ble selvsagt opphevet og Jensen fikk ny og riktig dom. Lekmanns juryen var histori.
I sakene som planutvalger har til behandling er det Administrasjonen som foretar innstilling og det er de som sitter på kunnskapen med jurister og byggesaksbehandlere. Planutvalget består av politikere og de kan overprøve Administrasjoen til tross for at de i mange tilfeller, mangler nødvendig kunnskap. Det er det flere eksempler på .
Reportasjene i ØP vedrørende strandsonen viser en rekke eksempler på dispensasjoner som ikke burde har vært gitt. Når man gir dispensasjon må det være i forhold til gjeldende lovverk og ikke tidligere gitte dispensasjoner.
Det er ikke bare fra tidligere det foregår slik. Planutvalget fortsetter på samme måten den dag i dag. Et eksempel fra nyere tid er saken på Rødberg som er omhandlet i ØP. Her sier Rådmannen nei til dispensasjon med en klinkende klar begrunnelse. Her stemmer Planutvalget enstemmig for. Det samme skjer i en hyttesak i Kjose hvor Statsforfalteren opphever vedtaket til Planutvalget. I saken på Rødberg gir Planutvalget disp. i forhold tidligere dispensasjon, stikk i strid med med gjeldende regler som også Rådmannen pressiserer i sin innstilling.
Er av den klare oppfatning at slik det fungerer i dag må det bli slutt på dagens planutvalg og det gjelder selvsagt i hele Norge. Det er selvsagt ikke bare i Larvik det gis dispensasjoner.
Et annet eksempel taler for seg selv. Det er en pågående sak på Langestrand og som er omhandlet i ØP den 21.11.2022. Overskriften lyder: Nei til «legoklosser».
Administrasjonen v/ Kommunedirektøren hadde innstilt på å godkjenne prosjektet. Kommunedirektøren skrev i sin innstilling at tiltaket ikke var i strid med kommunedelplanen for Larvik by eller plan- og bygningsloven, samt at tiltaket oppfyller kravene til visuelle kvaliteter.
Planutvalget stemmer mot søknaden om å bygge, mot en stemme og også her stemmer de motsatt av Administrasjonen.
Vi kan ikke ha et system hvor det avgjørende i en byggesak er hva det enkelte medlem i planutvalget syns. Planutvalget må følge de lover og regler som eksisterer . Hva skal vi ellers med lover og regler. Det som foregår og har foregått, er jo ren Bingo. Dersom lover og regler er oppfylt og de visuelle kravene også er innfridd i følge Kommunedirektøren så ville det være utrolig rart dersom prosjektet ikke blir godkjent .
I Lagmannsretten er det nå fem lekdommere og to fagdommere.
Mitt forslag er at planutvalgene blir organisert på nogenlunde samme måte. Det må inn en jurist og en som kan byggesaksbehandling slik at den kunnskapen som trengs blir ivaretatt . Slik det ser ut i dag er faren stor for at det blir tatt menneskelig hensyn ut fra hvem som kjenner hvem og ikke faglige hensyn. Man skal heller ikke tåle så inderlig vel , den urett som ikke rammer deg slev.
Svein Bronebakk
Kontakt oss gjerne på mail adresse :bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
