Dette er et debattinnlegg som ble publisert i Bygdeposten 21 mars 2023.
Denne historien er fra en kommune i Viken fylke, men er det ikke slik i de fleste kommuner? Og vi har vel noen tilsvarende tilfeller også i Larvik kommune?
Under har vi klippet ut noen av de viktigste punktene i debattinnlegget:
Å kjøpe eller eie fritidsbolig i et område omtalt som «spredd hyttebebyggelse», vil bare ta fra deg nattesøvnen og sparepengene. Det er bare et spørsmål om tid når grunneier sammen med kommunen finner ut at de skal selge natur- og friluftsområdet omkring din hytte en gang nummer to; Det vil si at grunneier selger området nå som utbyggingstomter, og kommunen får nye skatteinntekter. Altså du har puttet dine penger i andres sparebøsse. Din fritidsbolig går ned i takst og din opplevelse blir klart forringet i bruk, for alltid. Du står tapende tilbake!
Gjennom utarbeidelse av en reguleringsplan skjer en demokratisk prosess der områder får ulike formål; boliger, veier, infrastruktur (f.eks. vann- og avløp) og landbruk, natur- og friluftsområder. Her vurderes bærekraft for miljø, landskapets egnethet, tregrenser, utbyggingsomfang, terrengtilpasning, etc. En av de viktigste kvalitetene for en eier eller kommende eier av ei fritidshytte i et slikt område er avstand til de neste hyttene, plassering i terrenget, solforhold, utsikt og hyttetype. Dette er avgjørende for å velge riktig, og deretter plassere sine sparepenger i god kvalitet.
– Hvordan kan dette bli feil? – spør du. Det finnes ett enkelt svar på det. Du forholder deg til reguleringsplanen med fordelte juridisk bindende arealformål. Er det ei gammel familiehytte, så kjenner du også kvalitetene ved stedet godt. Er du nyeier, så tror du jo at ny reguleringsplan vil være førende for noen år framover. Dette handler om tillit til bransjen og ikke minst kommunal forutsigbarhet. Du tenker at ingen kan se inn i framtiden. Men der tar du feil: Utbygger og kommuner har kanskje en skjult agenda og felles interesser, – eller det bare virker slik i ettertid? Når de vil noe i sammen, så blir det slik uten at din medvirkning gjennom plan- og bygningslovverket gir deg annet enn en rett til å si ifra. Men lytte til deg, forstå ditt syn eller vektlegge dette, – nei, det behøver kommunen ikke. Og for den sags skyld heller ikke overordnede myndigheter som er satt til å kontrollere at nasjonale føringer for utbygging følges, og nettopp at forholdet mellom kommune og utbygger ikke blir for tett.
– Nærmiljøkvalitet, – hva er det? Vi kan ikke vektlegge slikt i «et svært viktig friluftslivsområde», mener trolig kommunen og omtaler det ikke. Eller er det en stilltiende avtale mellom kommune, fylkeskommune og Statsforvalteren? Håpe at ingen oppdager det, – hvem vet? Områdets salgbare kvaliteter fragmenteres og selges stykkevis, men da tapes også den totalkvaliteten. Det er en balansegang og en bærekraft som kanskje ikke syntes for kommunen når de har så mange saker og ikke klarer å se sakene i sammenheng. Burde ikke alle være interessert i å ivareta fjellheimen med utbygging i tråd med vedtatte planer? Kommunalt ansvar å avbalansere, spesielt viktig i konfliktsaker.
– Hva med at man hadde bare én nabo da hytta ble bygget for knapt ett år siden, men blir nåliggende etter reguleringsendringen inne i ei rekke med fem hytter og med hverandre? Kommunen viser til at utbygger har jo satt en byggegrense for ny hytte, slik at de ikke skal se rett ned på ditt middagsbord eller når du står opp på soverommet! Og politikere jubler for mantraet fortetting; Der de selv hadde sagt at det var godkjent for fire hytter i en blindvei, blir det nå ny vei og dobbelt antall hytter. De godkjente at en veistrekning på ca. 800 meter ble for tre år siden lagt utenom myr, at hyttene ble lagt fint inn i skråningen og ikke opp på høydedraget.
Er det ingen som skal kontrollere kommunens vurdering? Spør du. Både fylkeskommune og Statsforvalter ser faglige motforestillinger i dette, men velger å ikke reise innsigelse. Det får jo holde at de kun bemerker dette sommerstid når saken er på høring, men å følge opp med klage når vedtaket foreligger fjorten dager seinere, blir litt arbeidskrevende. Overordnet myndighet må jo stole på utbyggers fakta og framstilling, når kommunen selv gjør det. Hvorfor lytte til andre parter? Naboer vil jo alltid klage, men det er mindre interessant. Konsulent taler vel ikke utbygger sak? Nei, de er bare betalt for å gjøre det! Da må vi jo alle stole på at dette er den hele og fulle sannhet!
Hvorfor klaget ikke overordnet myndighet da vedtaket om utbygging var skjedd i kommunen og de hadde hatt fått motforestillinger i høringsuttalelsen? Det må jo disse etatene svare for. Eller skal vi si det slik at faglige innspill og spørsmål følges dårlig opp hos Statsforvalteren av en eller annen grunn, da de fikk klagesaken til behandling. Eller kanskje Statsforvalteren ikke kan behandle samme sak som juridisk avdeling dersom deres fag-/planavdeling hadde uttalt seg med klage eller innsigelse? Da ville vel saken gått til settestatsforvalter, og det blir jo bare mer byråkrati og da er kanskje ikke utbyggers og kommunens nettverk like solide. Nei, jeg sa ikke demokrati, jeg sa byråkrati.
Plan- og bygningsloven – kommunens lovverk og ansvar. Og verre er dette i virkeligheten. Det stilles enda flere krav til kommunal avveiing ved vurdering ved utbyggers forslag om reguleringsendring og om ikke ny plan må gjennomføres for at konsekvenser skal bli utredet og mange flere parter blir hørt. Kommunen skal vurdere bestemmelsene nøye, og tre vilkår må være oppfylt hvis de skal foreta endringen administrativt på delegert myndighet. Ellers er det ingen delegasjonsmulighet fra kommunestyret til administrasjonen i kommunen.
Hvis vi ser litt nøyere på plan- og bygningsloven ved forenklet saksbehandling. For dere som liker det teknisk og juridiske og som vil etter gå min påstand: Sjekk pbl. § 12–14. Forenklet saksprosess er åpnet for i plan- og bygningsloven, men på visse vilkår. Det er tre vilkår som må oppfylles: Ikke medføre at planen ellers ikke kan gjennomføres, ikke gå utover rammene i planen og ikke berøre hensynet til viktige natur- og friluftsområder. Her skal konsekvenser samlet sett vurderes, ikke om det er et mindre omfang. Her er det konflikt som skal vektes, ikke fra bare naboer, men fra offentlige etater. Offentlige etater bør være våkne når det gjelder nasjonale føringer som de skal følge opp og politiske retninger i tiden. Vi ser videre på det siste vilkåret, for det holder i en sak at kun ett av disse ikke oppfylles for at kommunen selv ikke kan godkjenne en reguleringsendring etter denne lovhjemmel:- I vilkåret for egenbehandling administrativt og i hovedutvalg ligger en klausul om at dette ikke kan berøre hensynet til et viktig natur- og friluftsområde. Her er det tale om både regionale og nasjonale områder. Da kan bestemmelsen i plan- og bygningsloven ikke benyttes.
Som du har gjort dem oppmerksom på, så er dette verdsatt nylig av kommunen i 2018 som «et svært viktig friluftslivsområde». Miljødirektoratet gjennom sin juridiske avdeling har også bekreftet at det ikke er anledning til å foreta en mindre reguleringsendring når dette vilkåret ikke er oppfylt. Dine advokater gjør oppmerksom på det samme. Vilkåret må kjennes ugyldig hevder advokater. Hva gjør kommunen da? De omtaler ikke punktet, men sier i stedet når de ellers viser til vilkårene at det vil i framtiden bli færre reguleringsendringer. Vi påpeker at feil avgjørelse kan gi en svært uheldig presedensvirkning. Her står i skrivende stund nå saken hos Sivilombudet. Kommunen må alltid ha lovhjemmel og spørsmålet er: Har kommunen i denne saken brukt lovhjemmel korrekt? Ikke engang å bryte sin egen kommunale plan- og bygningslov, gir presedensvirkning? Da er det vel egentlig ingenting som betyr noe i en rettsstat. Offentlige ansatte tjenestemenn får sin lønn av din skattebetaling og kan argumentere slik at politikerne blir lurt. Jeg har vel noen ord som beskriver dette, men velger at leseren kan selv tenke hva betegnelsene kan være.
Min konklusjon er klar ut fra denne saken: Dersom denne avgjørelsen blir stående, vil det være fritt fram for all utbygging, og det å bevare natur- og friluftsliv er bare noe kommunen gjør på papiret for at det skal se fint ut. Og andre alvorlige spørsmål som står ubesvart fra kommunens behandling. Hva er den samfunnsmessige nytten i tiltaket? Hvilke alternativer finnes i forhold til reguleringsendring og har kommunen vurdert disse? Går det ikke utover rammene i planen å gå fra «spredd hyttebebyggelse» til «fortetting»? Kommunen godkjente at en annen hyttetomt ble flyttet ut av planen, fordi den skapte problem for denne utbyggeren. Men at en veiløs hyttetomt på toppen av et høydedrag av samme grunn ikke kan flyttes av samme utbygger, stiller vi spørsmål ved.
Medvirkningsretten er lovfestet, så den må kommunen forholde seg til. Når utbygger på vegne av kommunen inviterer til dialog, så stiller du som berørt nabo troskyldig opp. Du gir naivt og skriftlig fra deg det du mener er kvaliteter ved stedet, og utbygger fikser slik at de vil få gjennomslag både hos kommunen og øvrige myndigheter som høringsparter når planendringen legges ut. Du klager, men motto er: Har du kjøpt, så får katta i sekken bli ditt problem! Har du sjekket godkjent reguleringsplan?
– Så synd! Vi endrer bare på planen. Uheldige reguleringsendringer glir igjennom de få berørte parter; kommune, politisk hovedutvalg, fylkeskommune og statsforvalter. Såpestykket til Pontius Pilatus går sin gang mellom aktørene i det de vasker sine hender rene i trendy ord om å bevare fjellheimen. Selvsagt skal ikke du behøve – som kun nabo – å gjøre de offentlige organer oppmerksom på hva som er lovpålagt og at det foreligger vesentlige interesser for fellesskapet i det berørte området. Å, for all del: Du må la jurister styre denne butikken! Mine ord: For de vet hvordan de kan trikse med ord og tolke paragrafer, sende på høring i sommerferien og å få politisk medhold uten motforestillinger.
Saken er klar i mitt hode: Hvorfor skal man si unnskyld og se på vedtaket på nytt, når det har gått prestisje i sakene? Vi må jo dekke hverandre, vi i forvaltningen. Og om du tror at denne saken er for absurd eller helt utenkelig i Norge, vel så har den nylig skjedd. Og det i en av Norges største hyttekommuner, hvor fritidsbeboere er flere enn fast bosatte og der et naturreservat ligger som en enklave rundt de vedtatte reguleringsplanene med sine svært høyt verdsatte friluftsområder. Ikke engang høyeste verdi i nasjonal database betyr noe hverken for utbygger, grunneier, kommune, fylkeskommune eller statsforvalter.
Vi undrer: Bør ikke godkjente reguleringsplaner være styrende både for utbygger, grunneiere og kommunen? Da gjenstår du alene som berørt nabo på den ene siden av skalaen, og i den andre enden befinner direktorat, departement og Stortinget seg. Mellom dem og deg kan avstanden være stor. Men hva om øverste myndighet fikk vite om det? Det var jo Stortinget som ved revisjon av plan- og bygningsloven faktisk fikk inn dette med hensynet til viktige natur- og friluftsområder.
Er du den som har kjøpt katta i sekken? Slipp den ut! Jeg har ingen tro på at denne saken er unik eller at dette kun er et engangstilfelle. De fleste berørte hytteeiere lar seg avskrekke med enstemmige planutvalg. Men de blir også fortapt av velformulert motargumentasjon med henvising til svært mange paragrafer i de offentlige dokumentene. De færreste mottakere er jo jurister, og offentlige dokumenter er ofte skrevet så allmennheten ikke kan forstå. Så her følger en klar tekst: Har du overtatt hytte eller kjøpt hytte i et område regulert til spredd fritidsbebyggelse? Vel, så kan du bli lurt av det offentlige. Det er bare et spørsmål om tid før grunneier/utbygger fremmer «en sak» i ditt nærmiljø. Slipp katta ut av sekken!
- Det er ingen grunn til at dine sparepenger skal forringes ved at kommunen ikke følger lovverket, at «juks» ikke blir synliggjort eller at du skal stå alene i front av en sak på fellesskapets vegne.•
- Kommunen skal ha saken tilstrekkelig opplyst og veie innspill, og til slutt begrunne sitt standpunkt. Det er helt og holdent et kommunalt ansvar å sjekke alle forhold i saken også sine tidligere uttalelser som har betydning for saken, – ikke ditt ansvar!•
- Fylkeskommune og Statsforvalter skal sørge for at kommunen følger lovverk, nasjonale veiledere og politiske føringer. Og dersom kommunen feiler, så skal statsforvalteren gjennom klagebehandlingen se på alle sider av håndteringen igjen, – fortsatt ikke ditt ansvar!•
- Det er først ved en rettssak at innholdet blir løftet ut av de offentlige myndigheters hender og du sammen med andre i samme situasjon kan få satt søkelyset på uheldig forvaltning, urett og mulig misbruk av lovhjemmel. Ved å gå ut med våre opplevelser forholder vi oss til ytringsfriheten. Vi har ingen taushetsplikt og saken er ikke unndratt offentlighet. Som del av folkeopplysning og direkte tilbakemelding, vil vi også formidles sted og navn til de som er interessert.
- Redaktør i pressen/media kan videresende melding fra dere som har tilsvarende opplevelser til oss som her har «kjøpt katta i sekken», men som velger å slippe katta med klørne løs!
Les hele debattinnlegget i Bygdeposten her.
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
