Vi i »Bøkebloggen» vet ikke om det er nytt av året at de politiske partiene lager valgfilmer til høstens kommunevalg. Det var i hvert fall vanlig før i tiden at de laget filmer forut for stortingsvalgene. Det var særlig Arbeiderpartiet og Høyre som gjorde det. Disse valgfilmene var påkostede og basert på manus. De ble regissert av profesjonelle folk, og det var kjente skuespillere på rollelistene.
Larvik Arbeiderparti og Larvik Høyre har lansert hver sin valgfilm med sine ordførerkandidater i hovedrollene. Bøkebloggens filmanmelder Morten Bakkeli har vurdert de to filmene og gitt dem terningkast.
Elin Nyland Skjermdump: larvik.arbeiderparti.no
1) »Larvik Arbeiderpartis valgfilm». Regissør og manusforfatter: Ukjent. I hovedrollen: Elin Nyland. Budsjett: Ukjent. Lengde: 1 min. 31 sek. Se filmen her.
Filmen viser ordførerkandidaten i en naturlig setting. Først ser vi et kort glimt av strøket der hun bor. Mange folk i kommunen bor i slike strøk, og det er derfor lett for dem å identifisere seg med henne. Nyland innleder med ordene «Jeg heter Elin» og vil altså at velgerne skal være på fornavn med henne. Hun framstår som ganske vanlig, men også som meget målbevisst. Hun sier »«Og jeg har tenkt å bli Larviks første kvinnelige ordfører. Er jo noe man sikter mot selvfølgelig.»» med ettertrykk. Hun styrker dette med flere nikk. Dette avslutter hun også filmen med. Her ante anmelderen kanskje en viss inspirasjon fra den britiske jernladyen, Margaret Thatcher?
Nyland forklarer at Arbeiderpartiets politikk gjør det mulig at en kjenner seg som en del av et felleskap og føler seg inkludert. Så forteller hun at noe av det beste ved Larvik er at vi har en stor variasjon når det gjelder natur og alle de mulighetene vi har rundt oss. Nyland sier at folkene som bor her også er noe av det beste, det felleskapet som vi er en del av, at man skal ønske å bo i Larvik og ha det som et hjem samt å arbeide for at Larvik skal bli tryggere og inkluderende.
Her appellerer hun til larvikspatriotismen. Vi liker å høre folk skryte av hjemkommunen vår. Ja, det når hjerterøttene våre – eller skal jeg kanskje heller si bøkerøttene, for disse ordene ble sagt mens vi ser Nyland vandre i den vakre og grønne Bøkeskogen. Tryggere og inkluderende er også vakre ord. Nyland er nesten moderlig. Blir hun kanskje vår «Bymoder»? Legg også merke til hennes språkbruk. Hun regner seg som en del av fellesskapet og setter seg ikke over. Nyland sier også at folkene som bor her er noe av det beste. Dette er veldig forskjellig fra Birgitte Gullas Løkens karakteristikk av de samme folkene som »«sinte hvite menn»’‘.
Det er åpenbart at denne valgfilmen appellerer til litt mer voksne velgere. Den er ikke kjapp eller actionfylt, noe som kanskje ville ha fanget ungdommenes interesse. Seerne treffer Nyland på kjøkkenet, der hun heller vann i en kopp. Så ser vi henne strikke. Det betyr at hun også hegner om tradisjonelle kvinnelige gjøremål. Kort sagt, er det viktig å få Nyland til å framstå som svigermors drøm, som en normal, men samtidig ærgjerrig larvikskvinne. Noen vil kanskje reagere på at hun framstår som altfor feilfri.
Det som trekker ned, er at seerne egentlig får vite for lite om hva slags politikk Arbeiderpartiet vil føre, dersom det kommer til makten. Det blir mest grunnrisset. En kan vel heller ikke forvente annet når filmen bare er på drøyt halvannet minutt. Og hvorfor snakker hun ikke larviksdialekt? Terningkast: 4.
Birgitte Gulla Løken Skjermdump: larvik.høyre.no
2) Larvik Høyres valgfilm. Regissør og manusforfatter: Ukjent. I hovedrollen: Birgitte Gulla Løken. Budsjett: Ukjent. Lengde: 20 sek. Se filmen her.
»Vi vil oss et land…» var Høyres valgfilm for 1936. Den viste blant annet hvor unødvendig arbeidernes streiker var og hvor unødvendig høye skattene var. I én scene blir en mann i dress dratt med av troll til Dovregubbens Hall. Dovregubben viser seg å være styrt av det onde «kommunistiske» Arbeiderpartiet.
Da jeg så Larvik Høyres valgfilm for 2023 forstod jeg hvor mye Høyre hadde forandret seg. Arbeiderpartiet er ikke «kommunistisk», men muligens ondt, fordi det vil innføre eiendomsskatt.
Men hva var filmens budskap? At Birgitte Gulla Løken hengende i et helikopter – i beste »Mission Impossible»-stil – er eiendomsskattens største fiende? Fjernes eiendomsskatten gjennom at Høyres ordførerkandidat utfører et liksom-stunt foran en «bluescreen» i et rent og skjært filmtricks? Hadde det ikke vært bedre om hun hadde fortalt hvordan hun skulle ha fått det til?
Det er åpenbart at denne filmen appellerer til de mer unge velgerne. Med langt blondt hår, sort skinnjakke, blå jeans og mørke solbriller framstår den godt voksne Løken som svært ungdommelig. At filmen – med sitt filmtricks – virker påkostet, styrker den forestillingen noen har om at Høyre er et parti for pengefolk.
Det som trekker ned, er at seerne nesten ikke får vite noe som helst om hva slags politikk Høyre vil føre, dersom det kommer til makten. Terningkast: 1.
Elin Nyland framstår som et virkelig menneske og ikke som en kvinnelig superhelt. Og det er vel kanskje dette de fleste velgerne ønsker skal bekle ordførervervet?
Morten Bakkeli.
Kontakt oss gjerne på mail adresse :bokebloggen@gmail.comhvis dere har noe på hjertet.
