Eiendomsskatt i Larvik.

Politikk er prioriteringer. Politikernes og kommuneadministrasjonens prioriteringer er av vesentlig betydning for byens innbyggere. Alle noenlunde oppegående personer forstår eller bør forstå at man skal være forsiktig med å bruke penger en ikke har. Våre politikere bør derfor være ekstremt forsiktige med å låne penger for å finansiere prosjekter som ikke ligger under kommunens primæroppgaver. Å forvalte og eie eiendom er definitivt ikke en av kommunens primæroppgaver.

Larviks gjeld var på Kr. 4.869.691.000,- pr.31.07.22. Gjeld uten VAR (finansieres gjennom kommunale avgifter) var på Kr. 2.713.379.000,- pr. 31.07.22. Det er grunn til å understreke at gjeldsøkningen i Larvik kommune har pågått over svært mange år. Det er all grunn til å stille spørsmål ved om kommunens inntekter og kostnader blir forvaltet på en ansvarlig måte. Det er åpenbart at kommunens administrative kostnader må ned. Antall ledere, mellomledere og byråkrater må reduseres. Det er helt nødvendig for å redusere kommunens kostnader. Hver gang dette blir brakt på bane svarer kommuneadministrasjonen med trusler om mindre penger til førstelinje ansatte på sykehjem i skoler osv. Er ledere og byråkrater fredet?

Kommunedirektør Gro Herheim i Larvik kommune har ikke akkurat bidratt til å øke kommunens omdømme den senere tiden for å si det forsiktig. Det har også framkommet at kommunedirektør Gro Herheim har ansatt byråkrater i høyt tempo etter hun ble ansatt. Det har også fremkommet at det nå er over 5 ansatte i kommunes kommunikasjonsavdeling. Det er grunn til å spørre om det er nødvendig med en så omfattende kommunikasjonsavdeling, og ligger den avdelingen under det vi kan kalle kommunens kjerneoppgaver? Det fremkommer at kommunen har kjøpt ekstern kommunikasjonskompetanse for over Kr. 100.000,- i forbindelse med mediaoppmerksomheten rundt kritikken av eldreomsorgen på FURUHEIM. De 5 ansatte i egen avdeling var altså ikke kompetente nok i denne saken. Som skattebetaler vil jeg gjerne vite hvor mange byråkrater Herheim har ansatt, i hvilke roller og hvorfor. Åpenhet er viktig i Larvik kommune.

Eiendomsavdelingen i Larvik har vært et kostnadssluk i årevis og har ikke kompetanse eller forutsetning for å kjøpe eiendom eller forvalte eiendomsporteføljen de allerede besitter. Etter å ha brukt 10-talls millioner over flere år på oppussing av Festiviteten har noen forstått at de har tatt seg vann over hodet og selger oppussingsprosjektet til Thore Liverød for 1 Kr. Dette er historie, men illustrerer inkompetanse i eiendomsavdelingen, samt viser at våre politikere ikke lærer av tidligere feilinvesteringer. I 2019 kjøper Larvik kommune 4 private barnehager for over 90 mill. av ideologiske årsaker. Hva er galt med privat initiativ og privat eierskap? Kommunen måtte foreta et låneopptak på over 90 millioner!!!! Innbyggerne må betale regningen. Er et kommunalt eierskap en primæroppgave for Larvik Kommune? Dette er penger kommunen ikke hadde, og som derfor måtte lånes.

I inneværende år har kommunen kjøpt Torget 1 av søstrene Dorthe Huse Lien og Gøril Huse for 70 millioner kroner. Prosessen har vært preget av hemmelighold, lukket budrunde og Rune Allerød i Q4 Næringsmegling skjønner ikke kommunens vurderinger i forkant av kjøpet og mener prisen er altfor høy. Eiendomsutvikler Thore Liverød stiller spørsmål om det er rimeligere å rive bygget og heller bygge nytt. Bygget er fra 50-tallet og er ikke tilpasset dagens krav. Søstrene Huse kan le hele veien til banken. Larvik kommune har allerede et etterslep på flere hundre millioner når det gjelder vedlikehold og rehabilitering av eksisterende eiendomsportefølje.

Lider kommunens administrasjon, eiendomsavdeling og politikere av langt fremskreden sovesyke eller er det bare igjen inkompetanse? Hvor mange andre slike prosjekter er kommunen involvert i? Dette er uansvarlig økonomisk forvaltning av Larvik kommune, og viser at kommunen ikke forstår at låneopptak for kjøp av eiendom er uhyre usmart sett i lys av kommunens finansielle situasjon. Som skattebetaler er dette provoserende, regningen sendes til innbyggerne og den mest lettvinte løsningen er innføring av eiendomsskatt. Den store politiske soveputen. Dette er konsekvensen av slett politisk håndverk over lang tid. Spesielt ille er det når skattekammeratene i AP, SV, Rødt, Venstre, SP og MDG bagatelliserer innføringen av eiendomsskatt og kostnaden dette innebærer for folk flest. Eiendomsskatten kommer på toppen av øvrige økte skatter og avgifter.

Arbeiderpartiet og SP inngikk samarbeid med Høyre nedfelt i en skriftlig avtale hvor det var enighet om ikke å innføre eiendomsskatt i denne perioden. Dette løftet gikk AP og SP i fra, dette er naturligvis et løftebrudd også overfor velgerne. Dette viser igjen at Arbeiderpartiet ikke er til å stole på, og spesielt ikke i saker som omhandler skatt og avgifter. Tillit til politikere er avgjørende.

Grådigheten fra de rødgrønne er påfallende, det kommer tydelig frem også i regjeringen Støres politikk. Vi har dette året vært vitne til den ene skandalen etter den andre i regjeringen. Korrupsjon, arroganse og statsråders egen berikelse på bekostning av fellesskapet. Skatter og avgifter skal opp for folk flest samtidig som det er nedskjæringer over en lav sko. Sykehusene skal spare, hjelpemiddelsentralen skal spare, fengselsvesenet skal spare, fritt behandlingsvalg i helsesektoren fjernes. Konsekvensene er at rusmisbrukere og psykiatriske pasienter mister sine behandlingsplasser. Det er innført vektavgift på biler, økt skatt på primærbolig og sekundærbolig, BSU ordningen for ungdom er svekket, sparing til pensjon for ungdom og folk flest (IPS) er mer eller mindre rasert av regjeringen, grunnrenteskatt innføres, listen er uendelig. Nå skal folk flest få svi, og de aller rikeste flytter til Sveits og blir skjelt ut. Når skal politikere forstå at sykehus ikke er et profittsenter, men et service- og helsetilbud som skal gi Norges befolkning et trygt og best mulig behandlingstilbud. Nedskjæringene skjer altså samtidig som AS Norge aldri har vært rikere og tjent mer penger, samtidig økes skatter og avgifter for bedrifter og folk flest. Det er regjeringens politikk og det store paradokset. Realitetene er en svekkelse av velferdsstaten. Dette var en digresjon.

Er Larviks kommuneøkonomi ute av kontroll, står inntektene i forhold til utgiftene, eller er det dårlig kostnadsstyring? Larvik kommune har et driftsbudsjett på om lag 4 milliarder. Den største veksten i kommunens kostnader kommer i øvre aldersgruppe 80-89 år. Det blir flere eldre og de lever lengre. Den største kostnadsreduksjonen kommer av at det fødes færre barn. Det blir altså færre barn i barnehage og skoler. Sistnevnte er også fremtidens skattebetalere og det gir grunnlag for refleksjon. Det er den langsiktige utviklingen.

Det er derfor viktig at Larvik Kommune fremstår som et attraktivt sted å bosette seg for spesielt de yngre. Larvik trenger fremtidens skattebetalere. Jeg overhørte en samtale her om dagen i garderoben til et av byens beste treningssentre på Langestrand. Ungdommene var rundt 25 år. Følgende dialog ble overhørt. Selv faren min som er sosialist forstår hvorfor jeg vurderer å flytte til Sandefjord nå som Larvik har innført eiendomsskatt. Ungdommene var åpenbart økonomisk beviste, og har tenkt lengre enn skattekameratene i Arbeiderpartiet, Rødt, SV, MDG og Venstre. En trenger ikke være medlem av Mensa for å forstå at Larvik Kommune ikke blir mer attraktiv i årene som kommer for familier som skal etablere seg. Innføring av eiendomsskatt vil derfor kunne få den konsekvens at våre fremtidige skattebetalere velger Larvik bort til fordel for kommuner som ikke har innført eiendomsskatt. Det er ikke bra i det hele tatt!

Tidligere økonomiansvarlig i Larvik kommune har hevdet at kostnadene ikke kan reduseres uten at det går utover helsearbeidere, lærere og eldreomsorgen og andre svake grupper. Det er naturligvis bare tøv. Jeg spør igjen: er kommunens ledere, mellomledere, papirflyttere og byråkrater fredet? Det er grunn igjen grunn til å understreke at den negative økonomiske utviklingen i Larvik (gjeldsøkningen) har pågått over mange år. Dette har tydeligvis ikke gjort særlig inntrykk på hverken politikere og kommunens administrasjon utover at det må innføres eiendomsskatt. The show must go on! Kommunens elendig kostnadsstyring skal altså fortsette som før. Det kan være på sin plass å informere leserne om at i tillegg til innføring av eiendomsskatt i Larvik har øvrige kommunale avgifter økt med over 20% i 2023. Det kan også nevnes at kommuner som har hatt eiendomsskatt i mange år ikke har bedret tilbudet til innbyggerne. Ineffektiv styring og dårlig kostnadskontroll fortsetter og behovet for stadig høyere eiendomsskatt har derfor økt. Det er ekstremt umusikalsk i mine ører når de rødgrønne som må ta et vesentlig ansvar for å ha vann styrt Larvik i årevis er så frekke at de plutselig PÅBEROPER seg ansvarlighet når de innfører eiendomsskatt. Dette i en tid som er svært vanskelig for mange, og særlig for de svakeste gruppene i Larvik som sliter økonomisk fra før.

Det kan være på sin plass å minne kommunens topp byråkrater om hvem som betaler lønna deres hver måned. Kommunens innbyggere. Det er snart valg. Vi forventer mer av et fremtidig kommunestyre. Det må tas ett oppgjør med byråkratiet i Larvik kommune. Kostnadene må reduseres. Kommunens eiendomsportefølje bør reduseres betydelig eller avvikles. Det krever politisk ryggrad og unnskyld ordbruken store baller. Vi har notert at gruppeleder i Arbeiderpartiet har uttalt at det er umulig å lage et budsjett uten eiendomsskatt. Det er altså umulig å redusere kommunens administrative kostnader i et kommunebudsjett på 4 milliarder? Vi har notert oss at KrF, Fremskrittspartiet og Høyre har en helt annen oppfatning og går til valg på å fjerne eiendomsskatten.