Marie Offenberg er nominert på 2. plass for Larvik Høyre til valget i 2023.
Bøkebloggen har sendt henne 20 spørsmål og under kan dere lese spørsmålene og svarene hennes.
1) Marie Offenberg, du er nummer én på Larvik Høyres valgliste i Larvik og varaordførerkandidat. Kan du fortelle litt om deg selv? Alder? Hvor kommer du egentlig fra? Hvor bor du nå? Er du gift? Du er daglig leder for firmaet Offenberg Dialog – Coaching & Consulting siden 2006. Kan du fortelle nærmere om dette?
Jeg er ekte Finnmarking, født i Hammerfest og innflytter til Larvik som 11-åring. Jeg bor på Torstvedt sammen med delvis hjemmeboende datter. Av utdannelse har jeg master i økonomi, administrasjon og ledelse, og har vært selvstendig næringsdrivende siden 1993. Jeg har drevet eget regnskapskontor som jeg etter hvert valgte å selge av familiære og tidsmessige årsaker, og har drevet med alt fra oversettelser, kurs, styrearbeid og økonomisk rådgivning. Jeg har internasjonal sertifisering i coaching, og har drevet med det for både private og næringsdrivende siden 2006. De senere årene har jeg vært nødt til å sette den jobben på vent da jeg ikke har hatt tid nok. Det har jeg tenkt til å åpne opp for igjen ganske snart.
2) Den seneste prognosen på TV 2 fra 29. august 2023 viser at det blåser en borgerlig valgvind over Larvik. Høyre får ikke flertall alene, men må regjere i en koalisjon sammen med FrP og KrF. Det betyr at Gina Johnsen fra Frp blir varaordfører, og at du blir Høyres gruppeleder. Hvor godt forberedt er du til å skjøtte et slikt verv?
Det er ikke automatikk i at den personen nominasjonskomitéen har satt som nr. to på lista blir gruppeleder. Det er gruppa selv som etter valget velger hvem som skal ha den oppgaven. Om jeg blir spurt og takker ja, føler jeg etter åtte år i politikken at jeg er godt forberedt til å skjøtte et slikt verv.
3) Høyres fremste valgløfte er å fjerne eiendomsskatten. Kan du overfor folk i Larvik med hånden på hjertet si at Høyre vil fjerne eiendomsskatten, og at ikke dere plutselig sier at dere har sett igjennom budsjettet, og at det likevel ikke lar seg gjennomføre? Hvor skal dere hente de midlene som ville ha blitt besørget av eiendomsskatten?
Ja, kommer vi i posisjon etter valget vil arbeidet med å fjerne eiendomsskatten starte umiddelbart. Midlene er satt inn i driften så fjerningen kan ikke gjøres over natta. Vi er også tydelige på at det vil kreve en del tøffe prioriteringer. Politikerne har plikt til å håndtere skattebetalernes penger med respekt, og først og fremst til lovpålagte kjerneoppgaver. Det innebærer for eksempel IKKE å bruke penger på å male gangfelt i regnbuens farger og den slags.
Ikke bare sliter mange husholdninger med økte kostnader, men det faktum at Sandefjord, Tønsberg og de andre vestfoldkommunene vi konkurrerer med når det er snakk om tilflytting og næringsetablering ikke har innført eiendomsskatt gir oss et svært uheldig utgangspunkt nå som denne skatten er innført. Det har vi fått en rekke tilbakemeldinger om. Vi har lenge jobbet med, og har en lang liste over tiltak vi vil gjennomføre. Jeg kan ramse opp noen av disse:
Vi mener at vi har et stort potensial når det gjelder utvikling og salg av eiendom kommunen eier, men ikke lengre trenger til egen tjenesteproduksjon; vi må se på strukturendringer, for eksempel for de ti sykehjemmene vi har, som innebærer dyr drift og stort behov for vedlikehold av bygg; arealeffektivisering når det gjelder kontorplasser; ansettelsesstopp med unntak av førstelinje innen helse og skole; full gjennomgang av innkjøpsrutiner og bruk av eksterne konsulenttjenester; aktivitetsplikt for unge sosialstønadsmottakere. Vi kan ikke utsette unge mennesker for ikke å føle seg til nytte for noe eller noen; frivillig bruk av fleksibel turnus, som i flere kommuner har vist seg å føre til høyere stillingsbrøk og lavere sykefravær; se på om de 8-900 boligenhetene kommunen eier kan utnyttes bedre, f.eks. se på om eneboliger kan omgjøres til flermannsboliger; bidra til at innbyggere som er i «evige leieforhold» kan få kjøpe og heller eie boligen; utnytte de mange fordelene innenfor virksomhetsstrategien Lean, som f.eks. komme ajour med all type saksbehandling slik at vedtak fattes raskt og at sakene ikke ligger i kø. Tidsbruk koster i mange sammenhenger, og ikke bare penger; sørge for å klargjøre tilstrekkelig arealer for næringsutvikling, noe vi har alt for lite av slik at vi kan tilby et utvalg tilgjengelige arealer som «hyllevare»; vi må finne årsaken til at enkelte avdelinger har høyt sykefravær; samarbeid med frivilligheten og se på hvilke oppgaver de kan bidra med mot fornuftige godtgjørelser; bofellesskap som f.eks. «Det gode nabolag» (Bærum); utrede samarbeid med Sandefjord på utvalgte tjenesteområder; sørge for nok saksbehandlere til å kunne ekspressbehandle plan- og byggesaker; søke gavefond og eksterne stiftelser om midler til by- og stedsutvikling; og mye mer.
Kort og godt: vi må tenke nytt innenfor alle virksomhetsområder og se på hvordan de er organisert. Har vi f.eks. for mange ledere og nivåer? Kan vi avhjelpe noen av helsearbeiderne med oppgaver slik at de kan få jobbe med det de er utdannet til? Vi kan ikke tenke at ting må løses slik de alltid har vært løst. Her må man samarbeide godt med administrasjonen og de tillitsvalgte.
4) Du har i denne perioden vært leder for Planutvalget. Ønsker du også å fortsette etter valget?
Det er for tidlig å si noe om, og kommer an på hvem vi skal samarbeide med og hva man blir enige om etter valgresultatet foreligger og etter at forhandlingene er gjennomført. Ingen posisjoner deles ut før et valg.
5) Du var medlem av Planutvalget i perioden 2015 til 2019 og vært leder av det samme utvalget i nåværende periode 2019 til 2023. Hvilken av disse rollene likte du best, medlem eller leder?
Jeg har likt rollen som leder av planutvalget bedre enn som medlem. Det tenker jeg har mye å gjøre med at utvalget i forrige periode hadde medlemmer som var mer opptatt av å kritisere enn å samarbeide. Det var mye unødvendig og tidkrevende krangling i utvalget, i motsetning til denne perioden hvor vi helt fra start ble enige om at vi kommer til å være uenige i mange saker, men at vi likevel skal ha respekt for hverandre og hverandres syn. Vi har samarbeidet godt fra mørkeblått til mørkerødt, hatt gode diskusjoner, og ikke minst hatt et veldig godt samarbeid med administrasjonen.
6) Synes du det var riktig av Larvik kommune å kjøpe ei tomt på Farriseidet til 8 millioner kroner?
I kommunestyret stemte jeg mot å kjøpe tomta. Det fordi jeg mente at vi visste for lite og at jeg hadde problemer med at det skulle brukes 8 millioner til et strategisk tomtekjøp før vi hadde tatt en avgjørelse på hvor ny legevakt skulle ligge. Arbeidsgruppen har nå landet på at denne tomta er best for ny lokalisering, og at den oppfyller flest av kriteriene for valg av tomt til ny legevakt, som for eksempel køfri tilgang til E18.
7) Er du enig i at det er ulovligheter i byggesaker fra kommunens side? Hvis ja, hva vil Høyre gjøre for å få slutt på det?
Nei, jeg er ikke enig i at det er ulovligheter i byggesaker fra kommunens side. Vi har hatt en sak hvor en tidligere ansatt saksbehandler gjorde en feil som medførte at et tidligere vedtak ville fått et annet utfall, men vi kan ikke garantere at saksbehandlingsfeil aldri skal forekomme. Feil gjør vi alle. Når feil skjer må vi bidra til at feilene blir rettet opp der det er mulig.
8) Høyre er det eneste partiet i Larvik kommune som både har en kvinnelig ordfører- og varaordfører-kandidat. Betyr det at Høyre kommer til å satse mer på kvinnerelaterte saker? Kommer du til å satse på å lokke kvinner, ja kanskje på din alder, til å bli medlemmer av partiet?
Jeg tror nok ikke at kvinnelig første og andreplass på lista i seg selv betyr at vi vil satse mer på kvinnerelaterte saker. Høyre har vært opptatt av kvinnehelse, og vi har Rita Kilvær i partiet som har gått i front for å oppkalle torg og plasser i byen etter betydningsfulle kvinner. Vi jobber hele tiden for å rekruttere kvinner inn i politikken. Kjønnsbalanse er vel så viktig i politikken som i arbeidslivet generelt.
9) 22 oktober 2022 kunne vi lese dette i ØP: «Planutvalgsleder Marie Offenberg (H) trives godt med et arbeid hun betegner som meningsfylt, men legger ikke skjul på at personangrep og netthets kan være utfordrende å stå i.» Du uttalte også her at dette skulle tas opp på Larvik Høyres neste styremøte og ville også vurdere å løfte det til Høyres hovedorganisasjon. Er dette gjort?
Ja, styret løftet dette til Høyres Hovedorganisasjon som da utvidet arbeidet med tiltak til støtte for lokalpolitikere når netthets og trusler blir utfordrende.
10) Det har framkommet opplysninger i media om sterkt kritikkverdige forhold ved sykehjemmene i Larvik. Tar Høyre på seg ansvaret for dette, og hva vil dere gjøre for å bedre forholdene?
Ja, jeg tenker at vi må ta vår del av ansvaret for dette. For å bedre forholdene må vi først og fremst sørge for nok helsepersonell og tjenester med høy kvalitet. For å få til dette må vi organisere helse og omsorg slik at ressursene blir brukt på best mulig måte, at helsepersonell får jobbe med det de er utdannet til, samt at ansatte innen fagområdet har god nok kompetanse. Vi må derfor våge å tenke nytt, både med tanke på strukturelle grep, og god ledelse og organisering. Vi må også i større grad lytte til både de som jobber innenfor tjenestene og pasienter/pårørende om hva de opplever i det daglige. Det er på den måten vi har fått kunnskap nok til å gjøre endringer innenfor assistanse til funksjonshemmede. De har meldt i fra om sine opplevelser og mangler i tjenestetilbud direkte til oss politikere. Mange av disse opplever nå å ha fått et nytt liv med brukerstyrte tjenester. Trygghet og kvalitet i tjenestene for eldre, de med funksjonshemming og de som sliter psykisk er noe av det viktigste vi driver med fremover.
11) Larvik har jo alltid vært arbeiderklassens kommune. Innbyggerne har i løpet av de siste 20, 25 årene opplevd at flere hjørnesteinsbedrifter har blitt lagt ned. Hva vil Høyre gjøre for å lokke til seg nye bedrifter og stimulere?
Man kan lett bli nostalgisk når man tenker på Smelteverket, Rockwool, ESAB, Alfred og flere av disse gode arbeidsplassene som ble borte. Samtidig kan vi gjerne være optimistiske når vi ser hvilken tilgang vi har hatt på kompetanse og teknologibedrifter bare i Hammerdalen hvor det bare fortsetter å vokse i så stor grad at det er mangel på kontorarbeidsplasser. I tillegg har vi Jotron og en rekke andre bedrifter i privat sektor som har tilført Larvik flere arbeidsplasser enn de industriarbeidsplassene som ble borte.
Vi har vekst i tilgangen, og behov for flere næringsområder. Vi har ledige arealer både på Ringdalskogen og Amundrød, men har behov for mindre og ferdig regulerte arealer også i andre områder.
En annen viktig faktor er at vi må gjøre det som trengs for raskere behandling av reguleringssaker og ekspressbehandling av andre næringsrelaterte saker. Næringslivet finner seg ikke i å vente lenge. De finner heller andre steder å etablere seg, og det er ikke noen hemmelighet at vi har mistet etableringer til Sandefjord som har vært gode på nettopp dette.
12) Er det ikke viktig for Høyre å spille på lag med innbyggerne? Selv om svært mange i Larvik er motstandere av en jernbanestasjon i Kongegata, støttet Høyre dette. Hvordan er synet på dette i dag? Høyre er jo de næringsdrivendes parti, og i løpet av anleggsperioden (som kan ta flere år) vil all næringsvirksomhet i sentrum måtte opphøre. Hva har du å si til butikkeiere, som mister sin inntektskilde?
Mitt inntrykk er at alle politiske partier er opptatt av å spille på lag med innbyggerne, men at det ikke alltid er mulig å gjøre alle til lags. Mange var motstandere av togstasjon i Kongegata, og mange var tilhengere. I utgangspunktet hadde vi en rekke alternative plasseringer som en etter en falt ut etter hvert som prosessen gikk videre. Flertallet i Høyre ville ha togstasjon på Bergeløkka helt til Bane Nor sa at det ikke var mulig. Til slutt sto vi igjen med valget kun mellom Indre Havn høy løsning og Kongegata. Bane Nor innstilte på begge disse og satte den billigste på førsteplass. Det stemmer ikke at dobbeltsporet ikke realiseres på grunn av at Kongegata var noe dyrere enn Indre Havn. Årsaken er solide budsjettsprekker andre steder.
Mange har skrevet mye om hvor togstasjonen kunne være, men den store utfordringen er ikke selve stasjonsplasseringen. Utfordringen er hvor dobbeltsporet skal gå med krav til bredden på sporet som stilles og sånn sett setter de største begrensningene. Når det er sagt – synet på det i dag er at det ikke lengre er realisme i at det det blir dobbeltspor med togstasjon i Kongegata. Det er ikke mange som har tro på at den vil se dagens lys de nærmeste tiårene. Nå må det jobbes for å sørge for å få midler til opprusting av traséen der den går og til å minimere belastningen for Torstrand, slik de fikk til på Hamar.
13) Hva vil dere gjøre med alle tomme bygninger som kommunen eier? Dere vet at jo at ubrukte bygninger forfaller og derfor blir vanskeligere å vedlikeholde – og kanskje også å selge. Kan det være aktuelt å selge ubenyttede bygninger, og i så fall hvilke? Vil dere rive Torstrand skole?
Vi ønsker å selge alle bygg som kommunen selv ikke trenger til egen tjenesteproduksjon. Det må gjøres en solid gjennomgang av alle bygg og eiendommer kommunen eier, og utvikle disse for å maksimere salgssum, noe som blant annet kan bety endring av arealformål.
Vi vil nok gå for å rive Torstrand skole. Det er et flott bygg som vi gjerne skulle beholdt, men det er ikke kategorisert som bevaringsverdig og det er heller ikke realisme i at kommunen kan ta kostanden med opprusting av bygget. Aller viktigst er at riving vil være nødvendig for utvikling av Herregårdshagen som vi allerede har mottatt 22 millioner fra fylket til, og som det er stor nasjonal interesse for. Mange mener at det er gode muligheter til at vi får statlige midler til realiseringen.
14) Hva er ditt syn på bevaring av eldre bygninger?
Jeg har etter hvert blitt stadig mer opptatt av Larviks bygningshistorie, og bevaring av eldre bygninger som er en del av Larviks historie betyr mye for meg personlig. Det gjelder særlig i de historiske områdene, men også i de bevaringsverdige områdene. Det har vært satt opp bygg som ikke passer inn, både på Langestrand og i andre bevaringsområder, og det er en fryd og en glede når disse iblant blir ombygd og tilpasset området de er i.
15) Hvilke partier vil dere samarbeide med? Hvilke partier vil dere ikke samarbeide med?
Vi pleier å svare at vi ønsker et bredt borgerlig samarbeid. Jeg personlig ønsker primært at det blir sammen med Frp og Krf. Etter mitt syn kan vi ikke samarbeide med partier som ikke har tro på at vi kan drifte kommunen uten eiendomsskatt.
16) Hva er Høyres holdning til Venstres forslag om å etablere nærmiljøutvalg?
Høyre støtter nærmiljøutvalg etter modell fra Berg krets.
17) Hvor synes du biblioteket bør ligge?
Jeg ønsker at biblioteket skal ligge i sentrum. Der det ligger i dag har besøkstallene gått betydelig opp, noe som kan tyde på at det har en fin plassering nettopp der.
18) Synes du det var riktig av Larvik kommune å kjøpe ei tomt på Farriseidet til åtte millioner kroner?
Har svart på dette under spørsmål nr. 6.
19) Hva er dine beste egenskaper, og hva er dine verste egenskaper?
Jeg er født optimist, er nysgjerrig på nye ting, og drives av et ønske om å bidra til å gjøre ting bedre. Akkurat det er nyttig i politikken. De dårlige jobber jeg med hele tiden, som for eksempel at jeg blir utålmodig når ting tar for lang tid.
20) Har du noe å si til Larviks innbyggere til slutt?
Larvik Høyre går til valg på å fjerne eiendomsskatten, og har både i leserbrev og i debatter snakket om noen av tiltakene for å gjennomføre dette. Vi har vært tydelige på mye av det vi vil gjøre for optimalisering av driften av kommunen. De kommunene som har innført eiendomsskatt for flere år siden, f.eks. Porsgrunn og Skien, sliter med de samme utfordringene som Larvik nå har. Vi tror at man må gjøre nødvendige strukturelle og organisasjonelle grep før man innfører eiendomsskatt.
Det blir ofte kalt politisk latskap å ta letteste utvei og velte kostnadene over på innbyggerne slik det nå er gjort i Larvik. På ett eller annet tidspunkt vil strukturelle endringer presse seg frem uansett. Vi kan like godt gjøre det nå. Enhver organisasjon må kontinuerlig være på jakt etter forbedring og nye måter å organiseres på, samt nye og bedre måter å løse oppgavene på.
Vi håper på nok stemmer til at vi kan få gjennomført endringer. Uansett er det aller viktigste å stemme. Godt valg!
Bøkebloggen takker Marie Offenberg for utfyllende svar på spørsmålene og vi håper leserne her fikk svar på aktuelle saker.
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
* Følg Bøkebloggen på Facebook *