Oslo Nye Teater skal sette opp Fredrikssons fabrikk med premiere 16. mars 2024. Fredrikssons fabrikk har i høyeste grad tilknytning til Larvik.

Mannen bak den norske versjonen er larvikingen Andreas Markusson, som vokste opp i Rosendalsgata 20 på Langestrand. Han er i dag bosatt på Korsika.

Andreas Markusson. Foto stilt til disposisjon av Andreas Markusson.

Markusson besøkte også Brynje Trikotasjefabrikk, da han arbeidet med serien.

Bøkebloggen har intervjuet Markusson og regissøren Gunnar Eiriksson.

Bøkebloggen vil gjerne vite om Markusson har vært involvert i Oslo Nye Teaters oppsetning av Fredrikssons fabrikk.

Du er kjent for å ha oversatt og tilrettelagt TV-serien Fredrikssons fabrikk (1990–1993) til norske forhold samt for å ha skrevet originalmanuset til filmen Fredrikssons fabrikk – The movie (1994).

Fredrikssons fabrikk er basert på britiske Ronald Wolfes og Ronald Chesneys The Rag Trade, som ble vist på britisk fjernsyn 1961–1963 og 1977–1978. Da du oversatte manuset, holdt du deg nøye til originalteksten, eller følte du deg nokså fri? Det er jo en del som måtte tilpasses norske forhold. Den britiske serien har ingen utenlandsk fabrikkeier. Temaet om en svenskes opplevelser i Norge, tok du også opp i komiserien Pilen flyttebyrå.

Fredrikssons Fabrikk. Plakat: Tomas Kvitvik.

En suksess avhenger mye av et godt manus, men mye avhenger også av skuespillerne. Det litt eldre publikumet forknipper Fredrikssons fabrikk med Magnus Härenstam, Brit Elisabeth Haagensli, Geir Kvarme, Elsa Lystad, Anne Marie Ottersen og Aud Schønemann. I samband med Lystads død har hennes helt unike talent blitt framhevet i flere minneord. Blir det ikke litt som «å hoppe etter Wirkola» for skuespillerne på Oslo Nye Teater?

Magnus Härenstam. Foto: Anders Sällström.

– Det stemmer at jeg tilrettela denne opprinnelige engelske serien for norske forhold. Idéen med en svensk fabrikkeier, var regissøren Bo Hermansons. Men karakterene på sydamene slik de ble, var noe jeg skapte, delvis sammen med skuespillerne. Nå nettopp avdøde Elsa Lystad jobbet jeg nært med i den sammenheng. I det hele tatt hadde vi jo et absolutt topplag hva skuespillere gjaldt, så det skal nok noe til å matche det. Og jeg holdt meg altså slett ikke til det engelske manuset, men forandret veldig mye. Og kinofilmen, Fredikssons fabrikk – The movie, er et helt originalt verk som aldri var laget i England.

Ifølge pressemeldingen er Matilde Holdhus kreditert som forfatter til Oslos Nye Teaters oppsetning. Betyr det at du ikke har vært med på å tilrettelegge manuset? Har du blitt spurt om å komme med råd på forhånd? Har du blitt invitert til premieren? Hvis nei på begge spørsmålene, synes du at du burde ha blitt det?

– Jeg kjenner ikke dramaturgen som er kreditert for manus på denne teaterforestillingen til Oslo Nye, og har heller aldri blitt forespurt om råd eller bidrag, og er heller ikke invitert til premieren foreløpig i hvert fall. Og ja, det er litt underlig at så ikke er skjedd.

Handlingen i stykket er lagt til 1994, og fabrikken har fått i oppdrag å sy kostymer til vinter-OL i Lillehammer. Det blir i pressemeldingen omtalt som en «nostalgisk reise». Tror du at man med dette først og fremst henvender seg til de som opplevde serien og filmen i 1990-årene?

– Om hvilket publikum Oslo Nye henvender seg til, kan jeg si at ofte når noen får høre at jeg har skrevet denne serien, så vekker det gamle minner. Enten sier de at «å, det husker jeg at vi så på da jeg var liten». Eller: «Det husker jeg at foreldrene mine så på da jeg var liten». Uansett tror jeg at det er veldig gjenkjennende stoff for mange. For konstruksjonen er jo litt som en far som prøver å holde skikk på en gjeng uskikkelige unger. Og det var nok noe av hemmeligheten til suksessen. At det lå noe som liknet en kjent familiekonstellasjon i bunnen.

Det har vært flere trikotasjefabrikker i Larvik. Besøkte du noen gang disse, slik at du kunne hente inspirasjon?

– Jeg kjente eierne av Brynje Trikotasjefabrikk og besøkte den fabrikken i forbindelse med arbeidet. Jeg har forresten fortsatt helsetrøyer fra Brynje i skuffen min her på Korsika hvor jeg bor.

Brynje Trikotasjefabrikk Foto:Bøkebloggen

Mener du at humor er tidsbegrenset, eller at god humor er tidløs?

– God humor er tidløs i den forstand at menneskene forandrer seg lite, og humor går nesten alltid på gjenkjennelse. Det som forandrer seg er tempoet, som er mye høyere i våre dager.

Mener du at det er enkelte temaer som er for alvorlige til å vitse om?

– Ja, jeg synes det er temaer man ikke skal vitse om. Lytekomikk f.eks. avskyr jeg. Å lage komikk på folk som stammer f.eks. blir veldig fort en slags form for mobbing. Humor skal derimot være et kjærtegn. Det at vi kjenner igjen vår egen tilkortkommenhet, gjør at vi får litt mer godhet for både oss selv og andre.

Hvorfor har du skrevet mest komedier? Det sies jo at det er vanskeligere å få et menneske til å le enn til å gråte?

– Ja, jeg har skrevet veldig mye komedier. Jeg har hatt en letthet for det, som jeg er veldig takknemlig for. Og ja, det er sant at det er vanskelig. Og du slipper å lure på om du lykkes eller ikke. Det får du svar på av publikum med en gang.

Sitasjonskomediene Fleksnes fataliteter og Fredrikssons fabrikk er basert på engelsk humor (eller anglo-saksisk humor, som den svenske komikeren Nils Poppe kalte den). Hvorfor liker du den engelske humoren?

– Jeg liker engelsk humor fordi den ofte har et stort element av understatement. Jeg liker når publikum får lov til å oppdage ting uten å få det inn med teskjeer. Man bør gi publikum mulighet til å oppleve seg selv som intelligente.

Du skrev i 2021 Du skal hedre din far, et helaftens stykke om den norske krighelten Anne Marie Breien, og i 2022 I Love Auschwitz, et spillefilmmanus i samarbeid med Juni Dahr.
Har du planer om nye manus?

-Jeg jobber fortsatt med mange nye idéer. Men det er blitt litt mindre komedier, og mer klassisk drama i de siste årene. Men det har jeg det helt fint med. Mitt siste scenestykke, var imidlertid Trassalderen på Oslo Nye hvor Larviks-gutten Anders Hatlo spilte hovedrollen. Jeg jobber nå med noe som forhåpentligvis kan bli en TV-serie om samme tematikk.

Da vil vi i Bøkebloggen takke deg for intervjuet og ønske deg lykke til i tiden framover.

Gunnar Eiriksson. Foto: Erika Hebbert.

Her er intervjuet med Gunnar Eiriksson, regissør for teaterforestillingen Fredrikssons fabrikk på Oslo Nye/Centralteatret.

På hjemmesiden til Oslo Nye Teater er Matilde Holdhus kreditert som forfatter, og at handlingen blant annet skal ta for seg OL på Lillehammer i 1994. Betyr det at dere ikke har brukt et originalmanus av Ronald Wolfe og Ronald Chesney?

– Da vi skulle skrive en sceneversjon av Fredrikssons Fabrikk, var det universet Fredrikssons Fabrikk vi forsyner oss av, ikke originalmanuset, – Ettersom episoden ligger tilgjengelig for alle hos NRK, var det viktig for oss å bringe noe nytt til torgs da vi skulle lage en sceneversjon. Det var dramaturg Matilde Holdhus og teatersjef Runar Hodnes idé å skrive en flunkende ny sceneversjon basert på TV-serien vi kjenner fra det glade 90-tallet.

At et stykke får suksess, avhenger som oftest av et godt manus. Mye er også avhengig av skuespillerne. Det eldre teaterpublikumet forbinder Fredrikssons fabrikk med Magnus Härenstam, Brith Elisabeth Haagensli, Geir Kvarme, Elsa Lystad, Anne Marie Ottersen og Aud Schønemann. Føler ikke ensemblet ved Oslo Nye Teater at det nærmest blir som «å hoppe etter Wirkola»?

– Dette er en nyskrevet versjon for scenen, og vi er heldige som har så kule forbilder fra buketten av skuespillere fra tvserien. På scenen tar vi utgangspunkt i karakterene fra tvserien, ikke personene, og tilpasser dem etter manus.

Kan du kort fortelle litt om handlingen?

– Handlingen foregår i en liten klesfabrikk på Grünerløkka i Oslo på tidlig 1990-tall. Fabrikken prøver å få et stort oppdrag som handler om å lage kostymene til OL på Lillehammer, men utfordringene står i kø når modernismen og kapitalismen banker på døren og arbeidslysten kanskje ikke er helt på opp? Streikelysten derimot, er det ingenting å si på. Her blir det gjensyn med alle de kjente karakterene fra TV-serien og vi får se hvordan det går med dem når de får sin største utfordring til nå.

Inneholder deres oppsetning den humoren vi forbinder med TV-serien og filmen?

-Ja, god humor er tidløs. Man kan ikke kopiere god humor, man må lage god humor.

Er den mest beregnet på et eldre og mer nostalgiskpublikum, som opplevde «fabrikken» i 1990-årene, eller vil dere også nå ut til et yngre publikum?

– Det kan hende at publikummet som opplevde Fredrikssons fabrikk på 90-tallet raskere vil interessere seg for det vi lager, men vi lager også en forestilling som kan nå et yngre publikum. Det er mange generasjoner som har sett Fredrikssons fabrikk på TV, så vi tror det er noe for alle. God humor er som sagt tidløs.

Til sist: Har dere tro på at det blir suksess?

– Ja det har vi.

Da holder vi i Bøkebloggen oss til en god gammeldags tradisjon og sier «Break a leg».

Morten Bakkeli