George Johnson – Den fargede jazzmusikeren som fikk mange venner i Larvik.

Vi kunne for noen dager siden lese at FN var dypt bekymret for rasisme mot mennesker av afrikansk opphav i Norge.

Hvem som var den første afrikaneren som besøkte Larvik, er det vel ingen som vet i dag. Grev Ulrik Frederik Gyldenløve hadde den fargede pasjen Christian Hansen Ernst. Larvik er jo en havneby, og det var sikkert mange fargede sjøfolk som kom med båter fra USA eller noen av de europeiske koloniene i Afrika. I Larvik Sjøfartsmuseum befinner det seg et eldre bilde av det som trolig er mannskapet på en lokal båt. Ett av mannskapet var afrikansk.

Den fargede mannen, som fikk flest venner i «Bakkebyen», var den amerikanske jazzmusikeren George Johnson. Min mor mintes at da han sommeren 1953 badet på én av strendene i Brunlanes, muligens Kjærstranda, var det mange som glodde på ham. Det var nok mange som ikke hadde sett en farget mann før.

George Henry Johnson (født 25. april 1913 i Grand Rapids, Michigan, død 26. juni 1987) var en afrikansk-amerikansk altsaksofonist og klarinettist.

George Johnsons kvartett i Oslo i juli 1953.
Foto: Tore Fredenlund / Norsk Jazzarkiv – Gjengitt med tillatelse av sønnen Lars Chr. Fredenlund.

Han spilte i USA sammen med Benny Carter og Zack Whyte. Johnson turnerte deretter i Europa som medlem av Freddy Taylors band i 1935. Johnson bodde i Paris i noen år, der han blant annet ledet sitt eget band. I slutten av 1930-årene flyttet Johnson tilbake til USA og bodde der fram til omtrent slutten av den andre verdenskrig. I den perioden spilte han blant annet sammen med Frankie Newton, John Kirby og Raymond Scott. Johnson ledet vinteren 1946 sitt eget band i Spania.

Johnson gjestet første gang Farris Bad i Larvik under sommersesongen 1953. Avisa Østlands-Posten hadde et intervju med Johnson, som kom på trykk 16. juni 1953. Ifølge intervjuet begynte han å spille saksofon åtte år gammel. I slutten ytret Johnson et ønske om jazzmusikere i larviksdistriktet kunne slå seg sammen med hans band for å lage en konsert i Bøkeskogen. Det framkom ikke i datidens aviser om en slik konsert virkelig ble holdt. George Johnsons band i Larvik bestod – foruten ham selv – av Bjarne Sæbø (trompet), Jan Grieg/Sigurd Jansen (piano), Emmanuel Jude (kontrabass) og Raoul Ambiehl (trommer).

George Johnsons kvartett spilte på Grand Café i Oslo 18.–19. juli 1953.

Johnson kom på ny gjestevisitt til Farris Bad i slutten av april 1959, da han spilte med Per Museths orkester. Østlands-Postens skribent skrev i utgaven av 17. april 1959 at mange ennå husket den festlige, liketille og meget musikalske negeren, som fant seg mange venner og beundrere i Larvik. I NRK radios programpost Dans ved fjorden, som ble sendt tirsdag 4. august 1959, var det Per Museths orkester med solisten George Johnson som underholdt.

Han tok 30. april 1960 fatt på sin tredje sesong på Farris Bad og spilte også denne gang med Per Museths orkester. De spilte under festsupéen på Farris Bad 17. mai 1960.

Johnson deltok på jamsessions i Sandefjord Jazzklubb og spilte sammen med The Big Chief Jazzband på Metropol i Oslo 22.–23. august 1960.

I april 1961 ble Per Museths orkester nok engang engasjert – med Johnson på plass – til glede for hans mange venner, som det stod i Østlands-Postens utgave av 15. april 1961.

Signaturen E. Aa (Eva Aaserud) beskrev Johnson på denne måten i Østlands-Postens utgave av 12. mai 1961: «Han er en trollmann på sine instrumenter, og når han så ved siden av har nettopp dette lille, ja hva skal man nå si, løsslupne over seg når han opptrer, gjør det ham til én av dem vi gjerne ønsker velkommen tilbake til byen.»

Eieren av Farris Bad, Harry O. Helgevold, kom med en artig erindring om Johnson i Østlands-Postens utgave av 28. september 1991. Han forteller at Johnson hadde kommet 15. mai ett år. Dagen etter hadde han, Per Museth og Helgevold et møte om familielunsjen 17. mai, hvor man kun skulle spille norske folketoner og nasjonalsanger – og ikke jazz. Museth hadde med noter og spurte om Johnson ikke ville titte litt på dem. Da tok han fram munnstykket og sa: «Dette er jeg født med i munnen.» Dagen etter spilte han alle de tradisjonelle 17. mai-sangene – rett fra arket.

Johnson flyttet permanent til Nederland, hvor han levde fram til sin død. Johnson ble 74 år gammel.

George Johnsons kvartett i Oslo i juli 1953.