I forbindelse med den forestående rivingen av «Thirudgården» skrev Larvik Morgenavis’ journalist følgende i utgaven av 13. mai 1958: «Mange vil utvilsomt komme til å savne den kjente profilen på Torvet, vi får bare håpe at det nye bygget som skal reises der, kan gli like pent inn i bybildet – på sin måte.» Det skjedde ikke.
Den gled ikke like pent inn i bybildet. Larviksfolk har aldri trykket «DnC-gården» til sine hjerter slik som de gjorde med forgjengeren. Ragnar Kristensen skrev følgende i sin bok Langestrand · Fra Bellevue til Skrubbehull (2011): «At Thirudgården ble revet er en hendelse man ikke kan forsone seg med i Larvik.»
Nå virker det som om ordfører Birgitte Gulla Løken og planutvalgets leder Per Manvik vil råde bot på dette. Det var gledelig å lese at Manvik uttalte at en gjenoppbygd «Thirudgården» ville bli et fantastisk bygg å plassere rådhuset i. Han forklarte også at det ville gi et skikkelig løft til sentrum og bli et bygg som hele byen kunne vært stolt av.
I dagens pressede økonomiske situasjon er det uklokt for Larvik kommune å bruke midler på å bygge et nytt rådhus. Det beste er å selge Torget 1. Den skal være i en så dårlig forfatning at det beste er å rive den. Det åpner seg derfor en unik mulighet for at vi kan få «Thirudgården» tilbake. Larvik kommune må sette det som en betingelse for kjøperen av eiendommen. Derfor er det å håpe at han eller hun er en person slik som Thore Liverød, som satser på fortiden for fremtiden.
Jeg trekker en parallell mellom «Thirudgården» og «DnC-gården» med «Berliner Schloss» og «Palast der Republik». Kommunistmyndighetene besluttet å rive slottet i 1950 og erstatte det med «Palast der Republik». I 2013 besluttet Forbundsdagen enstemmig å rive DDR-bygningen og å gjenoppbygge slottet. I 2020 sto det ferdig til stor glede for berlinerne.
Når man har fått det til i Berlin, må vel vi i «Lille Berlin» også få det til?
Morten Bakkeli
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.