Det blir feilaktig hevdet at 17. mai er Norges fødselsdag. Det er ingen som vet på hvilken dato Harald Hårfagre avsluttet samlingen av Norge. Ikke heller hvilket år. 872 har ofte blitt antydet.
Det er den norske grunnloven vi i dag feirer. Ja, egentlig er det vårt politiske system og demokrati vi feirer.
Når en leser grunnlovens originale ordlyd i dag, virker den ikke særlig demokratisk. Viktigst var det at kongen var en konstitusjonell monark. Vårt naboland i sør, Danmark, hadde en eneveldig monark fram til 1849.
Det var grunnlovens vaghet i spørsmålet om kongens vetorett som gjorde både parlamentarismen og unionsoppløsningen mulig.
Da Nasjonal Samling under krigen prøvde å skape et ikke-demokratisk Norge (som brøt med grunnlovens tanker) ble dette avvist av nordmennene.
Arbeiderpartiet er i dag et utskjelt parti, men det var det partiet som sammen med de andre partiene på Stortinget (inklusive Høyre) som etter krigen innførte velferdssamfunnet.
Arbeiderpartiet beviste at det gjennom parlamentarisk arbeid var mulig å få bedret forholdene for arbeiderklassen.
Arbeiderpartiets rival på venstresiden, Norges kommunistiske parti, mente at dette kun var mulig gjennom «væpna revolusjon».
Amrit Kaur er leder av Rød Ungdom, hun har ikke lært av dette og uttaler at en «revolusjon kan være gøy».
Nei. En revolusjon er aldri gøy. De fleste revolusjoner har krevd livene til tusenvis eller millioner av mennesker. Arbeiderklassen i Sovjetunionen fikk det aldri så godt som den i Norge.
Mange vil kanskje si at det norske demokratiet skjemmes av dårlige politikere. Ja, men uten grunnlovens bestemmelser om ytringsfrihet hadde aldri media kunnet avsløre verken Høyre-lederens ektemann, Sindre Finnes, Rødt-leder Bjørnar Moxnes eller de uhederlige AP-ministrene.
Mange vet at de jeg ofte skriver samfunnskritiske innlegg. Når jeg av og til hører lydene av slamring av utgangsdøren og føtter løpende ned trappen, tenker jeg at i enkelte land kunne det bety at politiet skulle arrestere dag med rå makt.
Grunnloven har altså bidratt til å utvikle og ikke hindre dagens demokrati.
Den har likevel mangler. Jeg savner en lov om folkeavstemninger. Grunnloven har heller ikke kunnet beskytte undertrykkelsen av våre nasjonale minoriteter: Jøder, kvener, romfolk, samer og skogfinner.
I dag har vi et barnevern som begår overgrep mot foreldre. Hvor er grunnloven da?
Grunnloven har skapt et politisk system som gjør at forfulgte folk fra diktaturer eller krigsrammede land søker trygghet hos oss. Derfor er det både trist og forstemmende at vi gir trygghet til personer som støtter de regimene som de har «flyktet» fra. Når disse angriper vårt demokrati, bærer norske myndigheter en del av skylden. De burde ha undersøkt deres bakgrunn.
Det ble verken nasjonalflagg eller sløyfe for meg i dag. Jeg har fulgt 17 mai sendingene på TV i dag og jobbet med saker på Wikipedia.
Én av de som satte grunnlovens prinsipper om demokrati og respekt for menneskerettighetene i praksis var larvikfødte Niels Christian Ditleff (1881-1956).
Når barnetoget i dag passerer «Niels Christian Ditleffs plass» på vei mot festplassen, burde oppvakte lærere ha gjort elevene oppmerksomme på denne mannens innsats for demokratiet.
Så til dere alle: Hipp hipp hurra og ha fortsatt en riktig god 17. mai.
Morten Bakkeli.
Kontakt oss gjerne på mail adresse :bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
