Jesper’n – Gledessprederen fra Langestrand i Larvik.

Mathias Jespersen var best kjent som Mathias eller Jesper’n.

Mathias Hans Jespersen (bedre kjent under tilnavnet Jesper’n) (født 18. november 1888 i Larvik, død 1. februar 1968) var sjømann, humorist og bypersonlighet. Han stammet, og historiene hans gikk ofte på det. Ifølge ministerialboka for Levanger prestegjeld ble Mathias døpt der 17. juni 1906, da han var 19 år gammel.

Foreldrene var stuert, senere lastearbeider Hans Mathias Jespersen (1848–) og husmor Oleane Petrea Petersen (1851–). Faren ble født i Brunlanes, og moren ble født i Larvik.

Rosendalsgata 7 Foto:Bøkebloggen

Ifølge folketellingen 1891 bodde Mathias i Rosendalsgata 7 på Langestrand sammen med foreldrene, tre eldre brødre og fire eldre søstre. Folketellingen 1900 oppga at Mathias bodde i nummer 5 sammen med moren og faren, to eldre søstre, to yngre søstre og én yngre bror.

Rosendalsgata 5 Foto:Bøkebloggen

Jespersen bodde i flere år i Josef Mindes gate 5A på Langestrand. Da det ble revet i 1963, flyttet han til Kristian Fredriks vei 22.

Han giftet seg 29. desember 1929 med Alma Margrethe, f. Larsen (1896–1982). Sammen fikk de datteren Solveig.

Mathias dro til sjøs med barken «Kong Sverre» av Kragerø 14 år gammel. Deretter ble det steambåter fram til 1931. Da ble gikta for hard, så han måtte gi opp sjøen. Mathias var også på hvalfangst en rekke sesonger. Ellers arbeidet han som transportarbeider på brygga.

Tre «Jesper’n-historier» kan illustrere Jespersens form for replikkunst.

På Langestrandsbrua ble han en gang under krigen stanset av to tyske vaktposter. «Haben Sie Waffen?» spurte den éne. Mathias, som leide på sykkelen sin, ristet på hodet. «Ba-ba-bare Luftwaffe», sa han og trakk opp sykkelpumpa.

Noen dager senere ble Mathias stanset på nytt på samme sted og grundig kroppsvisitert. «Å er’ere ute etter n-n-nå da?» spurte han. «Munition», svarte vaktposten, «haben Sie Munition?» «Nei å nei, har’ere sleppi opp for det au, nå a?» repliserte Mathias.

Mathias kom inn på kontoret til en mann og så at han hadde fått nye briller. Mathias spurte om vedkommende så fint med dem. «Jada», svarte han, «akkurat nå ser jeg en apekatt.» «Jaså gitt», svarte Mathias, «er-er-er’e speilglass i dem au?»