Larvik Teater har i høst underholdt kommunens innbyggere med sine forestillinger på Festiviteten. Faktisk har teaterkunsten lange tradisjoner her i bøkebyen. Svært mange scenekunstnere har tilknytning til distriktet. Vi kan nevne Simon Andersen fra Torstrand, Anders Hatlo fra Vestre Halsen, Arne Jacobsen fra Tjølling og Amund Sigurdssønn Karlsen fra Tvedalen. Stavern har fostret Mari Bjørgan, Mally Haaland og Janne Rønningen. I tillegg har vi alle amatørskuespillerne fra «Dramaten», som er for mange til at jeg kan nevne dem her. Det var Cathinka Ely som startet det hele.

Abigael Catharina «Cathinka» Ely (født 3. juni 1807 i Larvik, død 14. september 1869 i Christiania) var skuespiller. Hun var datter av kjøpmann Ernst David Ely (1782–1820) og Maria Hesselberg Augustinusdatter Schjelderup (ca. 1781–1812). Faren ble født i Kvål i Rogaland. Cathinka Ely hadde den yngre søsteren Erentze Gustava.

Hva som fikk en ung kvinne fra en borgerlig familie til å søke seg på de skrå bredder, vites ikke. Kanskje hun var inspirert av det Det dramatiske Selskap, som fikk fast lokale i Herregården i 1821. Direksjonen, med Abraham Bull som drivkraft, inngikk kontrakt med omreisende skuespillertrupper, som ga et visst antall forestillinger. Cathinka kan ha vært til stede på noen av dem.

Hele hennes skuespillerkarriere fant sted i løpet av 1827. Hun var tilknyttet Strømbergs Theater (forgjengeren til Christiania Theater) fra åpningsforestillingen 30. januar 1827. Det ble etablert av svenske Johan Peter Strömberg og var det første offentlige teateret i Norge som brukte norsk som scenespråk. Cathinka medvirket ved Strömbergs forestillinger i Drammen sommeren 1827, da Strömberg hadde leid Det dramatiske selskaps teater der. Truppen gav i alt 15 forestillinger i Drammen, med repertoar hentet fra deres vårsesong i Christiania.

Cathinka spilte Armantine i Joseph Patrats Uglspilstreger og et godt Hjerte, Angelique i Philippe Néricault Destouches’ Den forstilte Taabelige (Landsbypoeten), Grethe i August von Kotzebues Hvem ved, hvad det er godt for? og Thora i Henrik Anker Bjerregaards Folkefesten den 17de Mai.

Det hadde også vært artig å vite hva kjøpmann Ely syntes om at datteren spilte i Hvem ved, hvad det er godt for?, som i Morgenbladet ble betegnet som et umoralsk og uanstendig stykke. Strömberg måtte etter den første oppførelsen i Christiania gjøre endringer i teksten innen han igjen kunne sette det opp på plakaten. Strykket har – enten det skyldes forfatteren eller oversetteren (N.T. Bruun) – en noe simpel tone og en plump situasjonskomikk. Det blir bannet en del, og det blir også sagt en del tvetydigheter. Personenes moral er dessuten mindre bra. Løytnant Frisk er forelsket i Grethe, men kan ikke gifte seg med henne på grunn av standshovmot og snobberi. Det ender noe overraskende med at Grethe velger skreddersvennen Claus til ektefelle. Er Grethe er stykkets eneste anstendige person, eller tar hun Claus med tanke på å bedra ham med løytnanten?

Cathinka trakk seg tilbake fra sceen etter at hun 7. desember 1827 seg med den innvandrede tyske litografen Gottlieb Louis Fehr (1800-1855). Han ble født i Berlin. Sammen fikk de tre sønner og en datter.

Strømbergs Theater gikk konkurs allerede våren 1828, og danske teaterfolk overtok driften under navnet Christiania offentlige Theater.

Cathinka døde 14. september 1869, 62 år gammel.

Morten Bakkeli

 

 Kontakt oss gjerne på mail adresse:bokebloggen@gmail.comhvis dere har noe på hjertet.