Det var da én av Bøkebloggens lesere mente at Mesterfjellet skole ikke ligger på Torstrand at jeg besluttet å skrive denne artikkelen. Arbeiderbydelen Torstrand har jo i flere år også vært «skolebydelen»: Larvik gymnas, Larvik handelsskole, Larvik yrkesskole, Mesterfjellet skole, Torstrand skole og Undersbo skole. Ett av forslagene i konkurransen om hva som skulle bli navnet på den nye ungdomsskolen var «Torungen» (Torstrand ungdomsskole). Rådmann Fridtjof Pay foreslo «Torstrand ungdomsskole». Så her er det ingen grunn til tvil.
En annen grunn er at jeg syntes det var vemodig at tilbygget der skolekjøkkenet lå også ble revet. Jeg har nemlig et spesielt minne knyttet til dette.
Mesterfjellet skole er en tidligere ungdomsskole i Larvik kommune. Den holdt til i murbygningen til tidligere Larviks kommunale høiere almenskole («Middelskolen»), som ble oppført i 1918. Almenskolen byttet navn til Larvik gymnas i 1964 og flyttet til Ahlefeldts gate 6. Larvik realskole holdt til i bygningen 1961–1966. Mesterfjellet skole ble etablert i 1966 og ble nedlagt i 2014. Adressen var Kristian Fredriks vei 3.
Bestyrere (senere rektorer): Karl Hellner 1966–1967, Gunnar Ellefsen 1967–1977, Odd Arne Gulvik 1977–1980, Jostein Gule 1980–1995, Tor Buaas 1995–? og Eva-Lise Børven Olsen ?–2014.
Larvik skolestyre vedtok på sitt møte 16. desember 1965 at det skulle utlyses en navnekonkurranse blant elevene i 7. klasse. Skolestyret tok ut en nemnd på tre medlemmer (Gunnar Ellefsen, Justus Henry Archer og Liv Høeg) som skulle bedømme konkurransen. Ved fristens utløp var det kommet inn 23 navneforslag. Nemnda festet seg ved fire av forslagene og rangerte dem i følgende rekkefølge: «»Mesterfjellet ungdomsskole«», «Herregården ungdomsskole», «Kristian Fredriksvei ungdomsskole«» og «Gyldenløve ungdomsskole». Nemnda uttalte at «Mesterfjellet ungdomsskole» geografisk sett var et meget veltruffet navn, at det språklig sett hadde en god klang og innholdsmessig mange gode kvaliteter. I dagligtale vil navnet formodentlig forkortes til «Mester’n», også et godt navn. Nemnda mente at begge utgaver har en sterk forankring i byens liv og historie.
Blant de innkomne navneforslagene fant man slike som «Bøken u.-skole», «Fjellborg», «Bøkeby ungdomsskole», «Mesterskolen», «Fredriksborg», «Midlen ungdomsskole», «Residenshallen», «Farrisheim u.-skole», «Kristianborg» og «Farrishaugen ungdomsskole». Liv Høeg og Karl Hellner hadde foreslått henholdsvis «Fredriksfryd» og «Greveløkka skole». Larvik skolestyre valgte på møtet 31. mars 1966 med 11 stemmer navnet «Mesterfjellet skole» på den nye skolen i Kristian Fredriks vei. Det var Hans Kr. Meidell som foreslo at man skulle sløyfe «ungdoms».
Saken skulle senere tas opp i formannskapet og Larvik bystyre. Rådmann Fritjof Pay foreslo navnet «Torstrand ungdomsskole». Odd A. Gulvik uttrykte i et leserbrev i Østlands-Postens utgave av 20. april at han var mot navnet «Mesterfjellet skole», fordi det ikke hadde noen god klang. Jeg vet ikke om Gulvik fortsatt mente det samme da han elleve år senere inntok rektorkontoret i – ja nettopp – «Mesterfjellet skole». Han likte for øvrig best Hellners navneforslag. På formannskapsmøtet samme dag kom en forslagsstiller med navnet «Dragernes skole», etter navnet på en større gård som lå der Herregården nå ligger.
Larvik bystyre vedtok på sitt møte 13. mai at saken skulle tas opp på ny i Larvik skolestyre for utredning. Det vedtok med 12 stemmer navnet «Mesterfjellet skole». På et møte i august 1966 anbefalte formannskapet med 10 mot 3 stemmer å anbefale overfor bystyret å kalle skolen for «Mesterfjellet skole». Mindretallet gikk inn for «Kristian Fredriks vei ungdomsskole».
Larvik bystyre vedtok på møtet 1. september at den nye ungdomsskolen skulle kalles «Mesterfjellet skole» . Vedtaket ble fattet etter en votering der det ble stemt mellom det vedtatte forslaget og «Torstrand ungdomsskole». Mot 17 stemmer ble navnet «Mesterfjellet skole» valgt. Det ble også godkjent som navn av fylkesskolestyret 26. september.
Så langt tørre fakta. I motsetning til flere av de tidligere fredagsartiklene har jeg et nært (og også kjært) forhold til gode gamle «Mester’n». Jeg vil si at de tre årene der og de tre årene på gymnaset var den beste tiden i mitt liv.
Gunnar Ellefsen var bestyrer da jeg begynte der i 1975. Senere ble tittelen endret til rektor. Gunnar Ellefsen sluttet i 1977. Han ble etterfulgt av den tidligere rektoren ved Romberggata skole, Odd Arne Gulvik.
Klasseforstander og kristendomslærer var ei fresk og tøff bondejente med navn Nora Skaarer. Hun likte å sove ute i snøhuler om vinteren og gledet seg hver gang slakter’n kom på besøk til gården. Mange av guttene i klassene svermet nok for Nora. Flere av jentene på skolen var sikkert like begeistret for gymlæreren Rolf Gjerken. Han var ung og atletisk med krøllete hår, en lokal utgave av Harrison Ford.
Jeg møtte Nora tilfeldigvis på Larvik jernbanestasjon i juni 2023. «Hei Gjerken», ropte jeg da jeg fikk øye på ham på Meny Øya for noen uker siden.«Så du kjenner meg igjen da, Morten?» spurte han. Jeg svarte bekreftende, men syntes det var merkeligere at han kjente meg igjen. Jeg har lagt på meg svært mange kilo.
Moren min meldte meg på hos Bodil Leas danseskole i slutten av 1960-årene. Jeg sa til Elly: «Aldri mer. Vær snå snill å få meg bort fra dette.» Min motvilje mot dans fulgte meg et godt stykke inn i 1970-årene. Under klassefesten på skolekjøkkenet forsøkte Nora å oppmuntre de to ikke-danselystne guttene i klassen (én av dem var meg) til å komme opp av stolene og danse. Da Nora forsøkte å reise den ene opp, klamret han seg frenetisk til stolen. Jeg forsøkte det samme, men uten å lykkes. Jeg ble koblet sammen med de tre danselystne jentene Anja, Heidi og Mette Line. Vi danset sammen hele kvelden. Det var moro. Senere fikk jeg en fast dansepartner på ungdomsskolens og gymanasets tilstelninger.
Nora bestemte at hennes klasse skulle stå for underholdningen på skolens tilstelninger. I 1976 var det en parodisk moteoppvisning, der en kjent idrettsprofil (jeg avslører ikke navnet!) stilte opp i drag.
Jeg var 1977–1978 leder av ei playbackgruppe med Ove Nybråthen som «vokalist», Espen Hatlo («saksofon»), Eivind Nicander Nilsen («elektrisk gitar»), Mette Line Mathiesen («kontrabass»), Leiv Tore Christensen («keyboards») og undertegnede på «trommer». Tone M. Anderssen var «kordame». En gammel kontrabass ble brukt, og en ødelagt bassgitar tjente som elektrisk gitar. De ble utlånt fra Mesterfjellet skole. Sangene vi fremførte var «Let the Little Girl Dance» (med Billy Bland) og «Pretty Little Angel Eyes» (med Curtis Lee). Espen Hatlo «spilte» så overbevisende at Jacoby utbrøt under en skolefest: «Jeg visste ikke at Espen kunne spille saksofon.» For vår siste av to opptredener på Mesterfjellet skole fikk vi honorar: Ei flaske solo hver og hveteboller. Nora tok også et bilde av oss. Jeg vet ikke hvordan Geir Dvergastein, som på den tiden bodde i Stavern, kunne vite om oss. Han spurte om vi ikke kunne opptre på en skolefest for Larvik gymnas i 1978 også. Jeg samlet sammen medlemmene av gruppa igjen, som nå hadde begynt på forskjellige videregående skoler. Her er playbackgruppas låt: Let The Little Girl Dance
Jeg var også medlem av redaksjonen i skoleavisa Blindtarmen, der Gunnar Ellefsens datter Kjersti var ansvarlig redaktør. Gunnar Ellefsen fortalte meg at jeg burde bli journalist. Jeg tror neppe det var på grunn av vitsespalten min eller de tullete onelinerne mine som handlet om lærerne («Ride ride ranke, her kommer Schanche» eller «Når vi har Mjelde er det rene skrekkvelde’»). Nei, det var nok kanskje fordi han hadde lest mitt intervju med Nora. Jeg spurte hvor mange timer hun brukte på lekseretting og liknende. Hun skrev: «Jeg bruker ½ time på lekseretting og 7½ time på og lignende».
Norsklærer var forfatteren Arnold Jacoby. Hans mange kommentarer med rød penn var en viktig rettesnor. Jacoby lærte meg å ha en kritisk innstilling til det å skrive. Vi hadde også Jacoby i musikk. I en time spurte han oss om hvilken låt som var mest populær. Vi svarte «Moviestar» med svenske Harpo. Her er Harpo – Moviestar (1976) Official Video
Så spurte han oss om vi trodde om låta bare var en døgnflue, eller om den ville være like kjent om noen år. Vi svarte at det trodde vi. Der hadde vi vel rett, for «Moviestar» regnes vel som én av klassikerne fra 1970-årene. Under en juleavstemning tok Jacoby med seg appelsiner til oss og sønnen sin, Louis, som underholdt med visesang og gitarspill. Jacoby visste hva som fenget tenåringer. Han fortalte mange spennende historier fra Italia.
Vi hadde Haakon Knudsen i historie. I niende klasse fikk vi som engelsklærer – etter min mening én av Norges beste pedagoger – nordlendingen Kåre Nyseth med dyp kløft mellom øynene og tørrvittig humor. I tysk hadde vi Kjell Simonsen. Foreldrene hans Harry og Frida drev forretning på Farriseidet. Nyseth og Simonsen gikk alltid med blå lagerfrakker. Erling Tenvik (som vi sammenliknet med «Kojak» på grunn av hans manglende hårmanke) hadde vi i naturfag. Jeg spurte ham i én time om hvem som hadde oppfunnet båndopptakeren. Tenvik svarte kontant: «James Bånd».
Vi hadde blant annet Sigurd Mjelde i svømming. Fru Stokke var skolekjøkkenlærer. Totningen Arve Hoff var sløydlærer. Haakon Haakonsen, en eldre mann med skjegg og en liten hund, var vaktmester. Marit Stokststad var undervisningsinspektør.
De tre årene på Mesterfjellet skole var en herlig tid, og det ble visst litt tid til skolearbeid også.
Morten Bakkeli
Kontakt oss gjerne på mail adresse:bokebloggen@gmail.comhvis dere har noe på hjertet.