Kjente personer som Bjørnstjerne Bjørnson og Fridthjof Nansen har vært i Festiviteten. Vet dere at selveste Sherlock Holmes var der mandag 11. desember 1905? Han hadde med seg doktor Watson. De skulle løse en sak med noen kompromitterende brev, som det kriminelle ekteparet Madge og James Larrabee higet etter å få tak i for å bruke til utpresning. De bestemte seg for å involvere Holmes’ erkefiende, professor Moriarty. Denne forsøkte også å drepe Holmes.
For opplysningene om skuespillet Sherlock Holmes anvendte jeg engelskspråklig Wikipedia som kilde.
Plakat. Gjengitt med tillatelse av Nasjonalbiblioteket v/Vidar Iversen, Publikumsavdelingen.
Det norske Skuespillerselskab rykket inn en annonse i avisa Jarlsberg, som ble publisert i utgaven av 9. desember 1905. Det stod at mandag 11. desember 1905 klokka 8 om kvelden skulle selskapet sette opp Sherlock Holmes contra Forbrydernes Konge. Billetter til første plass kostet 1 krone, og billetter til andre plass kostet 1.50 kroner. De kunne forhåndsbestilles fra bokhandler Th. Lund. Muligens tiloversblevne billetter kunne kjøpes ved inngangen. Larviksfolk måtte gripe sjansen, for det ble kun én forestilling. Larvik var første stoppested i en turné som ble avsluttet i Hamar 1. juni 1906. Larvik var også eneste by i Vestfold hvor stykket ble satt opp. Neste stopp på turnéen var i Risør, der det ble oppført 14. desember.
Det daværende samboerparet Marie Rindal og Dore Lavik. .
Dore Lavik var leder for Det norske Skuespillerselskab.
Tolv aktører medvirket i detektivkomedien i fem akter. Tittelrollen ble spilt av Bernt Eide. Georg Asmundsen spilte doktor Watson, mens Dore Lavik spilte rollen som Sherlock Holmes’ erkefiende, professor Moriarty. Rollen som detektivens kjærlighetsinteresse Alice Faulkner ble spilt av en aktrise, som faktisk vendte tilbake til Larvik i 1917 sammen med sin ektemann. Marie Rindal giftet seg i 1909 med Knut Hamsun. Marie Hamsun ble senere kjent for noe helt annet enn sin skuespillerkunst.
Dette var en lettere forestilling til å muntre opp larviksfolkene en mørk vinterkveld. Nordmenn var på denne tiden godt kjent med Holmes. Den første utgivelsen i Norge var i avisa Morgenbladet i 1891 med novellen De fires tegn, og den første bokutgivelsen kom to år senere med Forfulgt. Uddrag af nogle Optegnelser af John H. Watson, forhenv. Militærlege.
I Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende og Østlands-Posten finnes det ingen anmeldelser av forestillingen i Larvik. Omtaler i andre aviser kan likevel gi oss en viss pekepinn på hvordan den var. I Nedenæs Amtdstidendes utgave av 16. desember 1905 finner vi en kort anmeldelse av forestillingen i Risør. Ifølge anmelderen var det et skuespill fullt av effektfulle scener, som slo godt an og som ble godt spilt.
Anmelderen i Stavanger Aftenblad skrev i utgaven av 8. januar 1906 at spillet var kjapt og godt. Han mente at Bernt Eide verken var så høy, så dypøyd eller med et så problematisk utseende som man gjerne tenkte seg at Holmes hadde, men at han spilte rolig og velberegnet. Anmelderen syntes imidlertid at hans motstander Lavik hadde en utmerket maske og spilte fortrinnelig. Det var et veldig bifall, fikk leserne vite.
I Oplandenes Avis skrev anmelderen i utgaven av 5. juni 1906 at rollen som Holmes med stor dyktighet ble spilt av Eide, som ga den åndsnærværelse, skarpsindighet og uforstyrrelige ro – som er eiendommelige for helten – på en fortreffelig måte. Anmelderen trakk fram at forbryternes konge delvis ble godt framstilt av Lavik, som imidlertid ødela sitt spill med den utydelige måten å tale på, som han mer og mer hadde lagt seg til med. Om de øvrige rollene var det kun å si at de gjennomgående ble tilfredsstillende utført. Stykket og spillet gjorde stor lykke og ble mottatt med stor applaus og mange fremkallelser.
Sherlock Holmes contra Forbrydelsernes konge var en norsk versjon av skuespillet Sherlock Holmes. Det hadde hatt premiere på Star Theatre i Buffalo i delstaten New York 23. oktober 1899. Arthur Conan Doyle erkjente suksessen til sin figur Sherlock Holmes og bestemte seg for å skrive et skuespill basert på ham. Den amerikanske teaterprodusenten Charles Frohman henvendte seg til Conan Doyle og ba om rettighetene til Holmes. Selv om ingenting kom ut av deres forbindelse på den tiden, inspirerte det Conan Doyle til å skrive et skuespill i fem akter med Holmes og professor Moriarty. Etter å ha lest stykket følte Frohman at det var uegnet for produksjon og overbeviste i stedet Conan Doyle om at skuespilleren William Gillette ville være en ideell Holmes og også ville være den perfekte personen til å omskrive stykket. Gillette, en vellykket dramatiker, tok på seg deerstalker-lue og kappe for å besøke Conan Doyle og be om tillatelse, ikke bare til å fremføre rollen, men også til å omskrive den selv.
Foto av en scene fra Charles Frohmans Broadway-oppsetning av Sherlock Holmes med George Wessells (Professor Moriarty) og William Gillette (Sherlock Holmes).
Stykket hentet stoff fra Conan Doyles noveller, Skandale i Bøhmen, Det sidste Problem og En studie i rødt, samtidig som det tilførte mye som var nytt. Ettersom handlingen i stor grad var hentet fra Doyles kanon, med noe dialog tatt direkte fra hans originale historier, ble Doyle kreditert som medforfatter, selv om Gillette skrev stykket.
Gillette tok seg store friheter med figuren, som det å gi Holmes en kjærlighetsinteresse. Mens Conan Doyle i utgangspunktet var ubekvem med disse endringene, gjorde stykkets suksess at synspunktene hans mildnet. Han sa: «Jeg ble sjarmert både av skuespillet, skuespillet og det økonomiske resultatet.» Doyle fortalte senere hvordan han hadde mottatt et telegram fra Gillette, hvor han spurte: «Kan jeg gifte meg med Holmes?» hvorpå Conan Doyle svarte: «Du kan gifte deg med ham, myrde ham eller gjøre hva du vil med ham.»
Kjærlighetsinteressen var modellert etter Irene Adlers rolle i En skandale i Böhmen. Gillette gjenskapte figuren og omdøpte henne til «Alice Faulkner». I Gillettes skuespill er professor Moriarty skurken, men Gillette kaller ham for «Robert Moriarty». På dette tidspunktet hadde ikke Moriarty hatt noe fornavn i Conan Doyles historier. Conan Doyle hadde skrevet om en ikke navngitt blomstergutt i et bryllup i Et identitetsproblem. Gillette brukte figuren og døpte ham «Billy». Conan Doyle kom senere til å gjenintrodusere figuren i noen Holmes-historier og fortsatte å bruke navnet Billy. Stykket flyttet videre til Londons Lyceum Theatre i september 1901. Under London-delen av turneen ble Billy spilt av en 13 år gammel Charlie Chaplin. Stykket ble avsluttet etter 200 forestillinger.
Det hadde selvsagt vært spennende med en tidsmaskin som kunne fraktet oss tilbake til Festiviteten 11. desember 1905, slik at vi kunne ha sett forestillingen. Vi har imidlertid noe som er nesten like fint. Stykket ble nemlig filmatisert i USA i 1916 med William Gillette i tittelrollen. Her er en lenke til filmen: Sherlock Holmes (1916) [1080p]
Til sist. Denne skribentens favoritt-Holmes er Basil Rathbone.
Morten Bakkeli
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
