Svart på hvitt – De små cowboyene fra Larvik

Bildenes titler er «August Ludwigsens sønner 16. januar 1952». Fotograf: Jacob Emanuel Ludwigsen / Larvik Museum.

August Ludwigsens sønner 16. januar 1952». Fotograf: Jacob Emanuel Ludwigsen / Larvik Museum.

August Ludwigsens sønner 16. januar 1952». Fotograf: Jacob Emanuel Ludwigsen / Larvik Museum.

Gjennom Marshallplanen og NATO-medlemskapet i 1949 ble Norget trukket nærmere USA ikke bare politisk, men også kulturelt. Norge ble påvirket da det gjaldt musikk, moter, mat og «movies». Dette fikk seinere den negative betegnelsen kulturimperialisme. Det var i 1950-årene at dongerimoten fikk sitt gjennombrudd i Norge. Den slo an både hos menn, kvinner og barn.

Guttungene elsket å se cowboyfilmer. John Waynes filmer hadde 16-års grense, men de fleste av filmene med Hopalong Cassidy og Roy Rogers var tillatt for barn. Min mor fortalte at guttene slo seg på baken og skrek høyt (slik cowboyene gjorde med hestene sine) etter at de hadde sett en cowboyfilm på Munken. Én av disse guttene var den senere rektoren ved Larvik Handelsskole, Arne Svein Hansen.

Hopalong var en fiktiv cowboyhelt, som ble skapt i 1904 av forfatteren Clarence E. Mulford, som skrev en serie noveller og romaner basert på figuren. Mulford fremstilte Hopalong som frekk, farlig og med et grovt språk. Han ble skutt i beinet under et skuddveksling som fikk ham til å gå med et lite «hopp», derav kallenavnet. Skuespilleren William Boyd, som portretterte Cassidy i en serie på sekstiseks filmer fra 1935 til 1948, gjorde figuren barnevennlig. Hopalong ble en prydelig sarsparilla-drikkende helt, som aldri skjøt først og som alltid gikk kledd i svart. Handlingene i filmene var generelt sett ikke hentet fra Mulfords bøker. Hopalongs hest het Topper.

1952 var et stort år for Hopalong Cassidys fans i Norge. Da var nemlig tre av filmene med ham premiereklare på norske kinoer: Alle tiders cowboy, Rødhudenes land og På livet løs. Sistnevnte ble satt opp på Munken 7. august 1952. Munkens notis i Østlands-Posten må ha virket veldig fristende for Larviks guttunger: «Hopalong Cassidy boltrer seg mellom sprelske hester, rykende revolvere og nattsvarte skurker.» Filmens originaltittel var Hopalong Cassidy Returns og ble faktisk laget før krigen. Den ble utgitt i USA 16. oktober 1936.

I 1953 kom tegneserieheftene med Hopalong Cassidy til Norge.

William Boyd mellomlandet på Fornebu på vei til Stockholm 31. august 1954. Det ble et hjertelig og stormende møte mellom Boyd og hans mange beundrere, som hadde møtt fram for å hylle ham på flyplassen.

Roy Roger var filmskuespiller, sanger og rodeoutøver. Hans hest het Trigger.

Westernfjellet. Foto: Morten Bakkeli

Da jeg var barn i 1970-årene, lekte vi med selvlagede pil og buer samt med kruttlapp-pistoler. Vi leste tegneserieheftet Sølvpilen. En liten åsrygg like ved der jeg nå bor, kalte jeg for Westernfjellet, fordi jeg syntes det kunne minne meg om det fjellet som var med i flere westernfilmer.

1950-årene var også tiåret da country & western-musikken hadde sitt gjennombrudd her til lands. Arne Bendiksen hadde store hits med «Cowboy», «Davy Crockett» og «Tømmer-John», men Bøkebloggen velger Helge Nilsen og «En liden cowboy», fordi vi synes den tjener som en bedre musikalsk illustrasjon til artikkelen.. Hør melodien her, En Liten Cowboy – YouTube

Morten Bakkeli