Ken Ayres fra Larvik med nystartet blogg.

Det var omtrent på denne tiden, i 1980, at den engelske fotballspilleren Ken Ayres begynte på Fram. Han presenterer seg slik for Bøkebloggen:

– Jeg spilte for Englands guttelandslag fem ganger sammen med Alan Clarkson, som også bor i Larvik. Jeg underskrev en proffkontrakt med Manchester United, da jeg var 17, men spilte bare på B–laget. Jeg spilte imidlertid på A-laget til Crystal Palace 16 ganger. Jeg var innblandet i en alvorlig bilulykke i 1975, som ødela mye for meg da jeg spilte for Crystal Palace.

-Jeg kom til Grimstad Jerv fotballklubb 1976/77, flyttet til Haugesund 1978/79, hvor jeg spilte for Vard Jeg flyttet til Larvik i 1980.

Du uttalte i et intervju med Eva Aaserud i Østlands-Posten i 1980 at bare du likte laget, stedet, om miljøet var godt, var det uvsentlig for deg hvilken divisjon du spilte i. Fram spilte da i tredje divisjon. Du må jo ha likt både laget og stedet, for du bor fremdeles i Larvik etter 45 år,

– Alt stemmer i intervjuet med Eva Aasterud. Jeg elsker naturen i Larvik-området. Torstrand ligger sentralt i forhold til skolene, Farrishallen, butikker osv. Alt var topp for mine barn. Jeg har alltid likt nordmenn veldig godt.

Ayes savner imidlertid bruk av skoleuniformer i Norge, slik man har i England. Han mener at det er viktig. Ayres betegner seg mer som konservativ liberal.

– Du har nettopp startet en blogg som heter RIST-bloggen, hvor det står litt om RIST-gruppens historie: «Vi startet RIST- gruppen 2. mars 2001, med Marcello, Tor Daniel, Hani og Ken. RIST var et tilbud til ungdommer mellom 12 og 18 år. Vi hadde lokaler på Ryesgt. på Torstrand. På grunn av økonomi måtte vi slutte, men interessen var fortsatt stor etter nesten 11 år. Siste møte vi hadde var i desember 2011, og mange ungdommer var med på det siste møtet, omtrent 50 som møtte opp for å si farvel. Konseptet til RIST var enkelt: mest mulig variasjon og god mat – alt var gratis. Aktivitetene vi hadde var veldig populære, alt fra Bø Sommarland, bowling, go-kart, fengselsbesøk, fotballturnering, håndballturnering, bandy, trampoline, boksing, rugby, bingo, baseball, yoga, treningssenter, politibesøk, kino, pizzakveld i Sandefjord, innendørsfotball, padling (Kajakk), TusenFryd, Kjose Flyklubb, sirkus, Dammen Hest, orientering, pil og bue, Konsert hos RIST, Gaustadtoppen, jul (alle tok med egen mat og delte i godt fellesskap), Tønsberg Badeland, Langesund Badeland, Skien Badeland, Oslo-dagstur, osv. Vi hadde nesten 150 med til Tusenfryd, som var rekord for Ristgruppen. Vi spiste alltid varm mat etter aktivitetene, og Hani var fantastisk til å lage mat.»

Bokstavene sto for ressurs – informasjon – sosialt nettverk – trygghet.

Ayres og RIST-gruppen fikk blant annet Kiwanis ærespris for 2003 og Røde Kors’ frivillighetspris.

I januar 1999 ble du sjef for guttegruppa til det nye flerbrukshuset for barn og unge på Torstrand. Ristgruppen rettet seg også mot samme aldersgruppe. Du lærte deg kanskje å håndtere ungdommer i den tiden du var trener for juniorspillerne på Fram? Du forstår ungdommer?

– Ja, jeg forstår ungdommer riktig. Jeg kan kunsten, tror jeg. Jeg har jobbet med ungdommer i alt fra RIST-gruppen og St. Frans’ ungdomsgruppe til Torsdag– og tirsdagsgruppen på flerbrukshuset og sportsgruppa på Bommestad. Veldig mange grupper. Jeg savner alle sammen. Jeg var veldig aktiv i Fram, men det var lenge før de andre gruppene.

I Norge er nok Oxford kjent for to ting: Sitt universitet og inspektør Morse. Hvordan var din ungdomstid i fødebyen?

– Jeg er født i Oxford, men vokste opp i Glasgow til jeg var 10 år. Det var et beintøft miljø, men gøy. Oxford er delt i en universitetsverden og i arbeiderklassen, som var tøff. Veldig tøff. Ingen hadde TV, bil, telefon, og ikke mange som hadde klær faktisk. Skapene var tomme for mat. Vi hadde ingenting å leke med heller. Men vi var ute hele tiden. Minnene fra barndommen var ikke bare positive.

I RIST-gruppen har du kanskje kunnet bruke erfaringer fra din personlige krise i 1994. Kan du kort fortelle litt om den?

– Min personlige krise kom av at jeg holdt alt for mye inne i meg og ikke snakket med noen om hva som plaget meg. Livet er fullt av lidelser. 1994 påvirket meg enormt. Det var mitt 1984 (En roman av George Orwell). Jeg har ikke drukket alkohol på over 30 år. Nei takk!

RIST var både politisk og religiøst nøytral. Men ditt katolske kristne livssyn preger ditt engasjement?

– Ja, mitt katolske livssyn påvirker meg helt enormt. Jeg er en Fransicans-tilhenger og prøver å holde meg unna grådighet og ikke alt for mye materielt. Jeg klarer meg personlig med veldig lite. Det er ikke alt jeg er tilhenger av i den katolske kirken.

Ayres har nå startet RIST-bloggen, men forteller at han ikke har tenkt å starte opp RIST-gruppen igjen. Ayres forklarer hvorfor:

– Det største problemet var at jeg begynte å bruke alt for mye tid til å skaffe penger. Til slutt ble det for mye. Det var mange mange ungdommer som ikke fikk penger av foreldrene. Mye fattigdom. Jeg håper virkelig at de ikke stenger Huset eller Grønn Omsorg.

Larvik har mange rike personer i næringslivet. Kontaktet du dem?

– Ja, jeg hadde møter med mange rike folk i Larvik om støtte til RIST, men jeg ble veldig skuffet. Jeg ga opp. Det er folk som gir lite faktisk.

På bloggen skriver du om psykiske utfordringer, selvmord og ensomhet.

– Bloggverden er veldig interessant og for meg helt nytt. Jeg skriver om forskjellige temaer og håper at de er interessante. Jeg har hørt fra gamle ristere, og det har så langt vært fantastiske tilbakemeldinger. Jeg blir rørt faktisk. Jeg var veldig glad i dem.

Da ønsker vi deg lykke til. Har du noe du ønsker å formidle til slutt?

– Alt vi driver med på denne planeten får konsekvenser for alle. Ingen slipper unna med noe. Hvis du jukser, lyver, stjeler, er voldelig, pervers, grådig eller om du ikke er takknemlig osv., betaler du en pris. Så poenget mitt er å prøve så godt en kan og gjøre det så ærlig som mulig, for løgner vil ødelegge deg og livet ditt. Det er ikke verdt det. Fortell sannheten eller i det minste ikke lyv.

Du kan følge den nye RIST-bloggen her.