I gårsdagens kommunestyremøte, ble vi vitne til politisk feighet og mangel på lederskap. Det var rett og slett et politisk mageplask som bidrar til å øke mistroen til våre folkevalgte politikere om hva som forventes av ryggrad når det virkelig gjelder.
Larvik kommune sliter med politisk omdømme. Dette er ikke noe nytt. «Omkampenes by». Hard retorikk fra enkelte politiske ledere på politisk talerstol og der FRPs sterkeste røst Per Manvik over mange år bruker sterke ord og uttrykk mot politiske opponenter, administrasjonen og overfor offentlig forvalting.
Det fremkommer at det hviskes og tiskes i det politiske Larvik om politikeren Per Manvik. Kritikken mot Manvik er tydelig og ikke forenelig med å besitte politisk verv. Men tausheten er stor fra de samme politikere i de fora der deres meninger bør høres.
Hvor er redeligheten og ryggraden til våre tillitsmenn og kvinner når det gjelder å stå fram og fortelle Manvik dette kontra å hviske bak hans rygg? Det er ytterst få politikere som ønsker å fronte Manvik direkte fra politisk talerstol og hvis dette allikevel skjer, så kan vi både høre og lese at de sliter med tydelighet. Det fomles med orda.
Men straks de samme politikere ikke er på talerstolen og hvor Manvik ikke selv deltar i samtalene, ja da er tydeligheten og kritikken krystallklar. Hva mener vi om en slik politisk atferd? Totalt uakseptabel etter min mening. Uredelig. Våre folkevalgte politikere er med på å forsterke en ukultur der sladder og rykter undergraver den nødvendig tilliten de er satt til å forvalte. Er det basert på en fryktkultur?
Rapporten fra advokatfirmaet Harris, var nedslående lesing. Advokatfirmaet Holt og Winge har undervist våre politikere i dagskurs i plan og bygningsrett og også uttalt seg om kommunal politisk og administrativ forvaltning i Larvik. Det var primært den klare kritikken fra advokatfirmaet Harris som medførte at Manvik måtte trekke seg som gruppeleder i FRP, men han ble sittende som leder av planutvalget. Og det er som leder av det politiske planutvalget at Manvik kritiseres. Ikke primært som gruppeleder.
Manvik selv avviser i hovedsak kritikken fra advokatfirmaet Harris og omtaler advokat Winge i et debattinnlegg i ØP 19/03-2025 med blant annet følgende ord:
«I de hellige skrifter, kan det leses at Messias frelseren når som helst kan åpenbare seg igjen for å redde menneskeheten fra evig fortapelse, men jeg visste ikke at han (frelseren) er ansatt i konsulentfirmaet Holt og Winge».
Hva mener vi om en slik uttalelse? Bør ikke dette være Per Manviks sluttreplikk i hans avskjedstale i det politiske Larvik? Jeg regner definitivt med at i alle fall Olaf Holm fra KRF har meninger om Manviks sakrale hentydninger om Winge». Eller er alt bare moro og fjas i «sirkus Larvik»?
Manvik selv har uttalt at han ønsker å være leder av planutvalget. Og det er Manviks ønske som er hensyntatt på kommunestyremøtet i går 19/03-2025. Hva er dette? En politisk lekegrind der Manviks egne ønsker skal overstyre faglig integritet og politisk egnethet?
Det vil være mildt sagt naivt å ikke tro at problemene og konfliktene knyttet til planutvalgets ledelse og utvist taushet blant utvalgets medlemmer, vil øke fremover.
Jeg leser at kommunedirektøren ønsker å oversende klagesaker fra administrasjonen direkte til Statsforvalter kontra dagens ordning at disse skal behandles av planutvalget først. Dette er er jo en fallitterklæring til dagens planutvalg og jeg stiller spørsmål om det er adgang til dette i den offentlige forvaltingen. For eksempel skal Statsforvalter ha sagt sitt, før en sak går videre til Sivilombudet. Så sett er planutvalget det laveste leddet i forvaltningen på politisk kommunalt nivå.
Det politiske planutvalget har en viktig funksjon i kommunal forvalting. I for eksempel klagesaker, er det for innbyggerne av kommunen betryggende å ha en klageinstans dersom det er uenighet med administrasjonen som har behandlet en sak og laget en innstilling.
Men forutsetningen for at legitimiteten i planutvalgets arbeid ikke blir kompromittert, er at planutvalget besitter kompetanse om det samme handlingsrommet som fagetaten i administrasjonen. Og nettopp handlingsrommet er definert i utredingen fra administrasjonen. Eventuelle omgjøringer av administrasjonens innstilling til vedtak, må forankres i lovlighetsadgang. I det omtalte handlingsrommet.
Og det er nettopp her det ofte glipper for Per Manvik og planutvalgets øvrige medlemmer. Det tas ikke hensyn til definert handlingsrom og således mangler omgjøringsvedtak forankring som står seg i neste runde hos Statforvalter. Dette bør være elemtær skole for hele utvalget, men hos utvalgets leder i særdeleshet.
Winge skriver med skarp penn at utfallet av planutvalgets arbeid, skal være basert på handlingsrom og lovlighetsadgang. Ikke politiske ønsker. Dersom personlige politiske ønsker tilsidesetter handlingsrommet, åpner vi for korrupsjon.
Det er en tragisk oppvisning fra det politiske Larvik vi har sett over tid og over flere akter der oppvisningen på det politiske teateret heter «Om å miste troverdighet».
Kristian Stensrud
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
