Intervjuet er tilegnet en god kvinnelig venn av Morten Bakkeli, som er av kvensk opprinnelse.
Bøkebloggens skribent visste ikke at det i Styrvoll bor et kunstnerpar som bringer den kvenske kulturarven videre. Trygve Beddari og Anne Margaret Nilsen har samlet sanger fra Ruija. Ruija er navnet finnene brukte om Nord-Norge og betyr området der nordlyset flammer. NRK 2 sendte 16. mars reprisen på programmet Trubadurene, der seerne ble kjent med dem. Trygve synger og spiller kantele, trekkspill og keyboards, mens kona synger og spiller perkusjon. De giftet seg med hverandre på nyttårsaften 2011.
Trygve Beddari og Anne Margaret Nilsen Foto:Harald Medbøe
— Kvenfolkets dag ble feiret 16. mars. I den anledning denne vil Bøkebloggen forsinket ønske deg og dine samlendinger «Onnea kväänikansan päiväle!». Så kan kanskje du oversette det til norsk for våre lesere?
Ja, det er kvensk og på norsk blir det «Gratulerer med kvenfolkets dag!»
— Kven er brukt å beskrive etterkommere av finsktalende, som har emigrert til Nord-Norge fram til andre verdenskrig. Har du selv drevet med slektsgranskning? Vet du for eksempel hvor din familie opprinnelig kommer fra, og når de utvandret til Norge?
Jeg har ikke gransket selv, men andre i familien har gjort det. Beddarislekten kom til Pasvikdalen i Norge på 1860-tallet sammen med flere andre familier fra et område nordøst i Finland som heter Salla.
— Du har et finsk etternavn, men det finnes også kvener i Norge som har norske etternavn?
Hovedgrunnen til at mange kvittet seg med finsk etternavn var en jordsalgslov fra 1902 til 1965 som krevde at bare norske fikk kjøpe jord.
– Er kvensk et eget språk, eller en dialekt av finsk? En finlender og en kven kan jo ha problemer med å forstå hverandre.
Kvensk har status som eget språk, men også kvensk består av ulike dialekter. Det er sterke følelser knyttet til språk og identitet. Hvis man sier at kvensk er en finsk dialekt, så er det å redusere kvensk språk på en måte som kan såre.
— Innad i det kvenske miljøet er det uenigheter om statusen til kvensk som eget språk, og om det er kvensk eller finsk som er det egentlige språket til kvenene. Gruppen som er mest aktive i å tale det finske språkets sak, er Kvensk Finsk Riksforbund, som hevder at finsk er det mest brukte språket blant kvener og andre finske folkegrupper på Nordkalotten. Hva er din mening om dette?
Jeg setter pris på begge syn. Alle kvener som lærer seg finsk får tilgang til enorme ressurser i fra sanger, bøker, filmer og møter med finsktalende. Kvensk språk har også en egenverdi som det finske språket ikke kan erstatte. Ja takk begge deler.
– Kvener ble på samme måte som samene gjenstand for en aktiv fornorskningspolitikk. Dette ble særlig praktisert fra 1850 og om lag hundre år framover. Fornorskningen var preget av nasjonalisme og kollektivisme. I 1885 skrev avisa Fedraheimen følgende om utbredelsen av det kvenske språket i Finnmark: «Fraa Finnmarki klagar dei seg yver, at det Kvænske Maalet vinn Yvertak yver Dansk-Norsken […] Kvænsken hev vokse seg so sterk, at det kann vera Faare for, at store Delar av Finnmarki snart vert reint avnorska. Det er Tid til, at det maa aalvorleg Yvertenkjing yver kva der skal gjerast der uppe, fyrr det vert for seint […]»
— I 2005 ble kvensk anerkjent som et minoritetsspråk i Norge. Pål Kristian Eriksen i Språkrådet mente at Anna-Kaisa Räisänens barnebøker på kvensk styrket språkopplæringen for kvenske barn. NRK har en egen avdeling for kvener (NRK Kvääni). Ruijan Kaiku er ei avis som kommer ut i Alta. Kommunal- og distriktsdepartementet meldte 14. mars at regjeringen nå setter i gang arbeidet med en ny handlingsplan for kvensk språk og kultur. Kjersti Stenseng forklarte at mange har sluttet delvis eller fullstendig å snakke kvensk, og at er ingen tvil om at det er behov for vedvarende innsats for å få flere kvenske språkbrukere. I TV-programmet uttalte du at du var pessimist over at antallet personer som taler kvensk blir stadig færre. Er du fortsatt pessimist?
I år feiret jeg kvenfolkets dag i Troms og fikk høre at det nå er rundt 2000 kvenske språkbrukere. For få år siden var tallet 10 000 og før det igjen har jeg hørt et tall på 30 000 språkbrukere. Kvensk kommer til å overleve i sanger og uttrykk, men om den sterkt nedadgående trenden skal snu, så må det en helt annen innsats til enn det som vi har sett de siste par tiårene. Jeg håper det blir satset på begge språkene kvensk og finsk.
— I 2024 fremmet SV-leder Kirsti Bergstø, på vegne av eget parti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet de grønne et forslag om å utrede kvenenes rettigheter og stilling i samfunnet og vurdere opprettelsen av et permanent representativt organ. De fikk derimot ikke støtte fra resten av Stortinget, og forslaget ble stemt ned. Støtter du dette, og tror du at det vil bli opprettet i framtida?
Opprettelse av et kventing bør utredes og iverksettes. Ikke nødvendigvis etter modell fra sametinget, men det trengs et demokratisk organ som ivaretar det kvenske og norskfinske. Et kventing med egenråderett kan forvalte ressurser for å styrke språk og kultur.
— I 2014 flyttet du og din kone fra Oslo til Pasvik, og det var av en spesiell grunn. Kan du fortelle om det?
Ja, vi ville bo og dele gårdstun med min far, Olav, mens det ennå var tid til det, men også pleie kontakt med familie, venner og kulturlivet i Øst-Finnmark. Etter et halvt år i Pasvik ble far svært syk og døde etter et kort opphold på sykehjem. Vi ble værende nordpå og arbeidet som frilansmusikere i tre år før vi flyttet sørover igjen. Kontakten med nord er fortsatt sterk og akkurat nå er vi i Pasvik og jobber med den årlige lokale revyen her.
— Du er – som nevnt – sønn av lærer og forfatter Olav Beddari (1928–2014). Som lærer underviste han i både norsk og finsk. Beddari var aktiv for å samle inn materiale om finskættede i Pasvikdalen og arbeidet for å bevare finsk-norsk kultur. Beddari har også arbeidet for å styrke forbindelsene mellom Norge og Finland innen kultur og utdanning. Hvilke språk snakket dere i hjemmet? Lærte du finsk av dine foreldre?
Min far vokste opp i Pasvik med fire språk rundt seg. Samisk fordi hans mor var same, skoltesamisk fordi en skoltesamisk gutt ble adoptert inn i familien og fortsatt hadde kontakt med sine biologiske foreldre, «sallafinsk» fordi det var språket Beddarifamilien hadde med fra Salla. Samtalene gikk på norsk når norske kom på besøk. Min mor kom opprinnelig fra et område i Karelen som ble tatt av Sovjet under andre verdenskrig. Hennes morsmål var karelsk, det likner finsk, men er også et eget språk. Språket mellom mine foreldre var finsk, men vi barna lærte det ikke hjemme. Det var først da jeg kom opp i tenårene at mine foreldre skjønte at det ikke hadde vært skadelig, heller tvert om, hvis vi hadde lært flere språk. Selv har jeg lært noe finsk og kvensk “sieltä täältä” – litt herfra og litt derfra.
— Norske lærere og norsk språk var enerådende i skolen. Stortinget vedtok så seint som i 1936 at finsk ikke lenger kunne benyttes som hjelpespråk i skolen. For grunnskolens vedkommende varte dette til 1980. Følte du en fornorskningspolitikk da du gikk på skolen?
Det er først i voksen alder jeg har forstått konsekvensene av fornorskningspolitikken. Min far var rektor og fikk skjenn fra sine overordnede da han hadde fått elevene til å synge sangen om Inarijärvi på finsk. På 1980-tallet kom finsk inn som valgfag et par timer i uken. Selv valgte jeg musikk og motormekking som valgfag.
— Har det gått så langt som at kvener har skammet seg over sin etniske tilhørighet?
Mennesker over hele Ruija har skjult sin samiske og kvenske etnisitet i mange generasjoner. Nå er det forhåpentligvis ingen som skammer seg, men heller er stolte.
— Finsk musikk er kjent for å være melankolsk, og det er vel også den kvenske?
De fleste av de over 1000 sangene som er samlet inn blant kvener fra 1970- tallet og utover har røtter fra finskspråklige områder i Finland, Russland og Sverige. Melankolien er et av kjennetegnene som går igjen, men langt fra alle sanger er melankolske.
— Finnene liker finsk tango. Gjør også kvener i Norge det? Danser du og Anne Margaret tango?
Ha ha, vi meldte oss på kvensk tangokurs i Oslo for noen år siden, men kurset ble ikke avholdt da det kun var oss to påmeldte.
— Kantele er jo Finlands nasjonalinstrument. Er kantele et hyppig brukt instrument hos kvener i Nord-Norge?
Vi finner kilder på at kantele har vært brukt. Sterkest i områder av Porsanger der «alle» guttene bygde sine egne kanteler og spilte på dem. Da tyskerne i 1944 brukte den brente jords taktikk og sved av Finnmark og Nord-Troms forsvant også kanteletradisjonen. Da er det fint å være med å vekke lyden av kantele opp igjen nå.
— Saunaen er like sentral hos kvener som hos finner?
Sauna er en sterk identitetsmarkør blant både kvener og finner. Vi tar “löyly” – vi damper – hver uke og er i gang med å bygge vår andre sauna på Styrvoll. Den første var elektrisk innendørs og nå en skikkelig vedfyrt laftesauna.
— Har du kontakt med skogfinner fra Hedmark?
Vi har hatt glede av å holde konsert under Finnskogdagene i Grue kirke i Hedmark og kjente der på vårt kulturelle fellesskap. Vi har flere av de samme sangene.
— Kan du fortelle om hvordan du og Anne Margaret ble kjent med hverandre, og i hvilke band dere har spilt?
Vi ble kjent på en bandøving. Det har blitt mange musikkprosjekter oppigjennom årene. Vi har opptrådt med artister, kor, korps, teatergrupper, dansetropper, storband og småband. Det er moro når det fungerer å inkorporere det kvenske/norskfinske i disse sammenhengene.
— De første oppdragene du og Anne Margaret hadde som musikere etter at dere flyttet til Finnmark var å presentere lokal kultur. Der satte dere sammen et program med lokal kultur: Russisk, finsk, norsk og gjerne noe samisk. Så har oppdrag etter oppdrag kommet. Dere synger på kvensk/finsk, norsk, svensk og samisk. Hvilke målgrupper har dere når dere opptrer?
Vi må jo tilpasse repertoaret til de vi spiller for enten det er i barnehage, for skoleelever, studenter, familiearrangementer, fengselskonsert, festivaler eller eldresentre.
— Dere har vært på to turer til Russland tidligere. Det finnes republikker i Den russiske føderasjon for finske folkegrupper: Kareler, komier, marier, mordviner og udmurter. Dere kunne ikke tenke dere å besøke disse?
I 2015 inviterte Samovarteateret i Kirkenes oss med på et samarbeidsprosjekt med teateret i Petroskoi/Petrozavodsk. Der fikk vi møte karelere, vepsere og ingermanlendere som alle har sine finskbeslektede språk. Det var fint å kjenne på fellestrekkene der. De andre gruppene du nevner kjenner vi knapt til. Vi må jo bare håpe at verden blir normal og at det vil være lettere å ta kontakt igjen østover og oppleve nye kulturmøter.
— Tror dere at det finnes noen likhetstrekk mellom finsk folklore og folkloren til disse gruppene?
Det gjør det, uten tvil. Kultur reiser over grenser og århundrer. Finsk og kvensk kultur er knyttet til folkeslagene østover og til andre deler av Europa, også gjennom sanger og dansetradisjoner.
— Du og Anne Margaret bor på hennes slektsgård i Styrvoll. Det er ikke et stort kvensk miljø i Larvik kommune. Under tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms ble innbyggere evakuert til larviksdistriktet. En del var av samisk og kvensk opphav, men de var nok assimilerte. Noen ble igjen her etter krigen. Menn fra Larvik, som avtjente verneplikten ved militære baser i Nord-Norge, fant hustruer som de tok med seg hit. Har du snakket med noen av kvensk opprinnelse i Larvik?
Vi møter mennesker med samiske og kvenske røtter overalt. Også i Lardal har vi møtt kvener. Det er alltid fint når vi kan fremføre kultur som mennesker identifiserer seg stolt med.
— Jeg har også noen spørsmål til deg, Anne Margaret. Du bodde utenfor Bergen og flyttet til Telemark da du var seks år. Moren var fra Vestfold, og faren var sjøsamisk og kom fra Vest-Finnmark. Styrvoll er fødestedet til moren din.
— Da undertegnede hørte Nina Simones slager My Baby Just Cares for Me i nynorsk språkdrakt, lurte jeg på hvem som hadde skrevet teksten. Det var deg, Anne Margaret. Du har for øvrig gjendiktet flere av tekstene til Simones sanger. Du framfører dem på konserten Nina Simone på norsk. Hvorfor akkurat henne, og hvorfor på nynorsk?
På tidlig 90-tall begynte jeg å høre på Nina Simone, og jeg ble veldig fascinert av musikken og tekstene og hennes spesielle stemme. Etterhvert kom tanken om å oversette tekstene til norsk. Jeg valgte å oversette låten nærmere den dialekten som jeg vokste opp med i Vest-Telemark.
— Da du gjendiktet, holdt du deg nøye til de originale tekstene, eller var det fritt?
Jeg har holdt meg nøye til innholdet i sangene og bildene der, men oversettelsene er ikke ord for ord.
— Har dere noen kommende prosjekter? Dere har jo blant annet laget danseforestillingen Merenneidon helmet og hatt en rekke konserter med Cornelis Wreeswijks beste sanger. Trygve, du har opptrådt i Larvik. Kan vi om kort tid forvente en konsert med deg og kona di på Kulturhuset Bølgen, eller seniorkonserter på kommunens sykehjem?
Vi har skriver nye sanger som kommer til å bli med i nye konserter og prosjekter. Den 16 april skal vi holde en konsert på Lardal sykehjem. Vi har inne søknader for både den kulturelle skolesekken og den kulturelle spaserstokken som vi har turnert med tidligere. Vi har tilgode å holde en konsert sammen på Bølgen.
-Hei, kan dere anbefale en sang, som vi skal legge ut ved denne artikkelen?
Dere må gjerne legge ved sangen om Inarijärvi. Link her.
— Da vil Bøkebloggen få lov til å ønske dere lykke til. Tusen takk for at dere ville stille opp til dette intervjuet.
Morten Bakkeli
Kontakt oss gjerne på mail adresse :bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
