Hedda er utdannet vokalist og låtskriver ved Liverpool Institute for Performing Arts (LIPA).
– Hedda, kan du fortelle Bøkebloggens lesere kort om deg selv. Hvor gammel er du, og hvor i kommunen kommer du fra? Hvilke yrkestitler bruker du?
Jeg er 35 år gammel, kommer fra Stavern og bor for tida i Oslo. Jeg jobber som frilans musiker – som i praksisk inneholder litt av alt; livespilling, komposisjon, arrangering, vokalinnstudering og produksjon.
– Når begynte egentlig din musikalske reise? Vokste du opp i et musikalsk hjem?
Ja, det har alltid vært mye sang og musikk hjemme. Pappa spilte bass og mamma dirigerte barnekor, og alle sosiale lag hos vårs inneholdt allsang. Jeg har alltid elska musikk – men da jeg starta på musikklinja på Thor Heyerdahl videregående, var det vel første gang jeg tok et aktivt valg om å studere musikk.
– Du har sunget i Larvik Barnegospel, Nanset Tensing og i vokalgruppen Attuned. I 2007 ble du bare 17 år gammel Nanset TenSings nye dirigent. Hvordan lærte du å bli det?
Jeg sang i barnekoret som mamma, Kari Brekke Nilsen, dirigerte – så jeg lærte mye av å se på henne. I tillegg fikk jeg kjempegod opplæring og masse tillit i rollen som Tensing-dirigent av leder Mari Sønnesyn Berg. Har masse gode minner fra den tida, jeg lærte vanvittig mye.
He he det var god research, for det kan jeg ikke huske selv faktisk. Men jeg husker at det var gøy å være med på løp – med masse folk og styr. Men jeg har aldri vært noe utprega idrettsmenneske dessverre, jeg var vel den eneste jenta i klassen på barneskolen som ikke spilte håndball. Jeg liker å jogge – men helst ute og aleine. Da blir det mer en «pause» fra alt annet, og ikke en konkurranse.
– Du har skrevet både tekst og melodi til «Mens jeg venter». Musikkstilen er visepop. Hva handler teksten om?
Teksten handler om å innse at mye av gleden i livet handler om forventningen før noe skjer. Den er en påminning om at det å vente på noe er en viktig del av en opplevelse – noen ganger er det kanskje akkurat da vi kjenner på mest lykke.
– Når du skriver, kommer tekstene eller melodiene først?
Som regel begynner jeg på teksten først. Jeg er litt avhengig av å vite hva jeg ønsker å formidle – hva er grunnen til at jeg skriver akkurat denne sangen. Deretter kan jeg gjerne jobbe med begge deler simultant ved pianoet. Så kan det godt hende jeg trenger å finpusse på ordlegging og melodifraseringer i lang tid – men jeg har funnet ut av at de sangene jeg som regel beholder er de jeg har skrevet når jeg har hatt en veldig klar formening om hva jeg ønsker å kommunisere før jeg starter.
– Hva er det som gir deg inspirasjon til å skrive tekster? Er det «De nære ting» for å sitere Arne Paasche Aasen?
Jeg tror det er todelt – både en form for å ønske å kommunisere med noen som kan ha lignende opplevelser og erfaringer, og en måte å rydde i eget hode på. Jeg elsker selv følelsen av å høre en sangtekst som treffer, og det å ønske å gjenskape den følelsen er en inspirasjon i seg selv.
– Kan du fortelle om musikerne som spiller på singlen? Er det noen av de samme som har medvirket sammen med deg på SPILLELISTA, ditt konsertkonsept som består av musikalske numre knyttet til «musikkminner», samlet inn fra mennesker i alle aldre og med ulik bakgrunn?
Singelen er produsert av Nils Martin Larsen, som også kommer fra Larvik. Nils Martin er også multiinstrumentalist, og spiller også piano og bass på innspillingen. Så spiller hvarnesgutt Lars Støvland orgel, og Eivind Molden Norseng spiller gitar. Oliver James Hardaker, som også tilhører Spillelista-gjengen, spiller trommer på låta (og er gift med meg, så han er en favoritt i alt).
– I hvilket studio ble singlen spilt inn?
Nils Martin og jeg har jobba i hans studio i Oslo siden vinteren januar 2024. Det har vært en skikkelig fin og inspirerende prosess, og har resultert i et album som slippes i vår!
– I pressemeldingen står det at du har mye på hjertet. Hva er det du egentlig har på hjertet da, Hedda? Singlen er en forsmak på et kommende album. Hva kommer tekstene på albumet til å handle om? Er det uriktig hvis jeg antyder kjærlighet?
Det er ganske mye forskjellig. Det er faktisk bare én kjærlighetslåt på skiva, som jeg skrev til mannen min da vi skulle gifte oss i Larvik Kirke i august. Ellers er det sanger som er skrevet gjennom første halvdel av 30-årene, som på en måte åpna en ny dør for meg. Det er kanskje det som interesserer meg mest; oss mennesker, hvordan vi er så like og samtidig veldig opptatt av å være individer. Alle de små mekanismene som skjer av seg selv når vi er sammen – det synes jeg er spennende!
– Unge låtskrivere lager ofte tekster hvor de protesterer mot ting de føler er urettferdig. Samtidig kan det være en fare å bli oppfattet som en politisk artist. Har du noen tanker omkring det?
Jeg tror det er helt naturlig som sanger og låtskriver å måtte ta inn en personlig del av seg selv i det man produserer – enten det er opplevelser, følelser eller standpunkter. Jeg er ikke egentlig så redd for det, for det er en egenskap jeg setter pris på hos andre musikere og kunstnere; at de tør å være seg selv. Og så tror jeg det er veldig sunt å tåle å være uenige med folk – så lenge det er basert på gjensidig respekt.
– Du har et kristent livssyn. Du har skrevet salmen «Her kaller du ditt navn». Kommer noen av tekstene til å ha et religiøst innhold?
Det er ikke noen religiøse tekster på albumet, nei – men i 2020 fikk jeg et stipend av Den Norske Kirke for å være med å utvikle nye salmer og det teologiske språket i dem. Det var utrolig spennende å jobbe med, og jeg synes alltid det er utrolig hyggelig når jeg får meldinger av organister og konfirmanter som har brukt «Her kaller du mitt navn».
– Vil musikerne som ledsaget deg på singlen også delta på albumet? Samme produsent og samme studio?
Ja! Pluss noen fine overraskelser.
– Du opptrer ofte sammen med din fetter Magnus Brekke Aalbu. Blir han med?
Ja, Magnus og jeg jobber stadig sammen! Han er ikke med på akkurat dette prosjektet – men nå er det jo bare et par måneder til vi står på scenen sammen i årets «Spillelista»-konsert.
– Du markerte seg for alvor med julesingelen «Da får jula ha plass til det», som fikk bred oppmerksomhet og snart runder hundre tusen streams. Blant annet sa NRK P2s Jakob Arvola dette om låten: «Helt fantastisk fin tekst.», og Hedda ble raskt lagt merke til som en formidler med noe viktig på hjertet. Det er vel av stor betydning at den blir spilt ofte på NRK og i lokalradioer.
Det var utrolig hyggelig, og tilbakemeldingene på «Da får jula ha plass til det» var en stor motivasjon til å gyve løs på et album. Det er alltid like spennende hvordan det blir mottatt, men jeg har prøvd å lage musikk som jeg liker selv – jeg tror det er vanskelig å skape noe om fokuset er på hvordan det skal bli tatt imot i fremtida.
– Din mor, Kari Brekke Nilsen, har vært styreleder for Teaterhuset Munken. Du driver på med musikk. Kombinasjonen musikk og teater er musikkteater, musikaler. Du har ikke ønsket å stå på scenen som musikalartist? Hvis ja, hva hadde vært din drømmerolle?
Jeg gikk i barneteateret og var statist på spel i Herregårdsspillet på somrene, men jeg fant fort ut av at det var musikksiden av sceneproduksjonene jeg likte aller best. Jeg har også komponert en del for teateroppsetninger, og det er utrolig gøy – da er det ofte utrolig mange kreative folk man får spille ball med.
– Kan singlen kjøpes fysisk, eller kan den kun streames. Hvor?
Singelen er kun digital foreløpig, og den kan streames på alle musikktjenester.
– Har du noe å si til Bøkebloggens lesere til slutt?
Takk for praten! Håper du som har lest har noe å glede deg til om dagen – og at du har lyst til å høre på «Mens jeg venter». Og så sees vi kanskje på Munken i juli? Da feirer vi nemlig 10 år med Spillelista med en stor konsert!»Bøkebloggen» ønsker Hedda Aronssen lykke til!
