Aktiv dødshjelp er å ta livet av en person på personens frivillige forespørsel, eller å hjelpe en person til å ta sitt eget liv. Begge deler er straffbart i Norge. Spørsmålet om aktiv dødshjelp involverer vanskelige avveininger og problemstillinger både juridiske, medisinske og etiske. Argumenter som kan sies å tale for å tillate aktiv dødshjelp er særlig at:

  • Hver enkelt bør ha rett til å bestemme over sitt eget liv, inkludert hvordan og når det skal avsluttes, spesielt ved uhelbredelig sykdom og store lidelser.
  • Aktiv dødshjelp kan gi en verdig avslutning for pasienter med uhelbredelige sykdommer som opplever sterke smerter og dårlig livskvalitet.
  • Leger har som oppgave å lindre lidelse. Når ingen behandling kan hjelpe, kan aktiv dødshjelp være det mest humane alternativet.
  • Noen pasienter velger å ta sitt eget liv på en smertefull eller ensom måte. Aktiv dødshjelp kan sikre en verdig og medisinsk kontrollert prosess.
  • Helsevesenet bruker store ressurser på behandling av terminalt syke pasienter uten utsikter til bedring. Aktiv dødshjelp kan være en løsning i enkelte, slike tilfeller.

På den andre siden er det tungtveiende grunner som taler mot aktiv dødshjelp, som at:

  • Livet anses som ukrenkelig, og det kan være problematisk å åpne for aktivt å avslutte et liv, selv med samtykke.
  • Det oppstår situasjoner der noen kan føle seg presset til å velge dødshjelp for å ikke være en byrde for familie eller samfunnet.
  • Det føre til en utglidning hvor også mennesker med psykiske lidelser, funksjonsnedsettelser eller alderdom blir vurdert som kandidater.
  • Moderne smertebehandling og lindrende omsorg kan i dag, i større og større grad gi en verdig livsavslutning uten behov for aktiv dødshjelp.
  • Diagnoser og prognoser kan være feil, og pasienter som tror de er døende, kan leve lenger enn forventet eller oppleve bedring.

I Europa i dag er situasjonen at Nederland, Italia, Tyskland, Belgia, Luxemburg, Sveits og Østerrike alle har legalisert dødshjelp innenfor visse rammer. I Finland er saken nylig utredet, og i Sverige er det politisk flertall for å sette ned et utvalg for å utrede temaet. Sakens følsomme og kontroversielle karakter er sikkert noe av grunnen til at svært få politiske partier i Norge går inn for legalisering, og at regjeringen i 2021 sa nei til å utrede de medisinske, juridiske og etiske sidene av saken.

Pensjonistparti ønsker nå en diskusjon om temaet, både i partiorganisasjonen og ellers i det offentlige rom før vi på neste landsmøte i 2026 tar stilling til hvorvidt spørsmålet om slik dødshjelp bør utredes nærmere.

Per Hermann Aune
1.listekandidat til Stortingsvalget for Pensjonistpartiet i Vestfold

Emil Sandåg
leder Færder Pensjonistparti

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse :bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

* Følg Bøkebloggen på Facebook *