Pave Frans. Foto: Wikimedia Commons.
Paven er den katolske kirkens overhode. I Larvik kommune har St. Frans kirke ca. 1.700 medlemmer. Både St. Frans kirke og den nylig avdøde paven fikk sine navn til ære for Frans av Assissi, som grunnla Franciscanerordenen.
St. Frans kirke Foto:privat
Bøkebloggen har tatt kontakt med diakon Georg Aker i anledning pavens bortgang.
Diakon Georg Aker. Foto:privat
— Når og på hvilken måte fikk du vite om at paven var død? – Hvordan ble medlemmene av kirken informert?
Angående pavens bortgang hørte jeg det først på morgenens nyhetssendinger, men det ble raskt sendt ut til menighetene fra bispedømmet.
Hans bortgang skjedde jo på 2. påskedag, og da er det messe, så den ble jo da en litt spesiell messe når vår kjære pave forlot oss og går hjem til sin Far. Informasjonen var preget av alvor og sorg er vel riktig å si.
– Hvordan var reaksjonene?
Det er stor sorg i menigheten og hele verdenskirken når paven går bort. Han var jo også høyt elsket og respektert. Den katolske kirke er meget lojal og samstemt. Slik er det også med reaksjonene nå – det er stor sorg over at pave Frans har gått bort.
– Hvordan vil du minnes paven?
Personlig og slik jeg opplever kirken og Pave Frans, så setter jeg ham meget høyt. Han var en pave av stort format, og han har satt dype spor etter seg, særlig hans innsats for å ta vare på naturen – vårt felles hjem, moder jord. Hans innsats for å levendegjøre evangeliet og kjærligheten i menigheter og kirke over hele verden er også viktig.
– Jeg registrerte at det var mange katolikker som bad for den avdøde paven, og at det var mye sorg. Burde man heller ikke feiret at han nå fikk møte Vårherre?
Det er riktig å si at selvfølgelig feires begge deler, både sorgen etter hans bortgang, men også at han har gått hjem til sin Herre.
– Ble det innkalt til minnesamvær i kirken?
I Den katolske kirke er det vanlig med Requem-messe, så også når paven dør. Hos oss her i menigheten blir det en slik messe ganske snart.
– Det har blitt diskutert om den neste paven bør komme fra Asia eller Afrika. Det var tidligere vietnameserne som utgjorde den største medlemsmassen i kirken. Er de opptatt av at den neste paven kommer fra deres verdensdel? Luis Antonio Gokim Tagle (67) fra Filippinene har blitt nevnt i diskusjonen.
Den største medlemsmassen i menigheten er i dag polsk. Vi er en typisk innvandrerkirke og har nokså stabilt ca. 45 forskjellige nasjoner. Det foregår aldri noen direkte «valgkamp» ang. ny pave. Noen ønsker kan det spekuleres i. Afrika har den største veksten av katolikker. Det blir spennende å se hvem som kardinalene stemmer på.
— Francis ble av konservative katolikker sett på som for radikal i sitt syn på fattigdom, og at det kunne virke splittende. Merket du noe av det i St. Frans kirke?
Når det gjelder liberal eller konservativ pave, så har aldri dette vært noe diskusjonstema innad. Pave Frans var meget høyt respektert og elsket. Men paven må jo forsøke å styre kirken etter prinsipper som går hele verdenskirken i møte. Paven må ha gode lederegenskaper for en stø kurs.
– Den svenske kardinalen Anders Arborelius har også blitt trukket fram som en mulig kandidat. Hadde det ikke vært spennende med en pave fra et protestantisk land? Tror du at det kunne ha ført til økende oppslutning om den katolske kirken i Norge og Sverige?
Om det skulle bli en svensk pave – tja, vi får se, men jeg har mine tvil om det. Jeg tror ikke det ville hatt så stor innvirkning på økning av medlemsmassen. Vi er fornøyd som det er.
– Hvilke kvaliteter mener du at den nye paven bør ha?
Som de fleste katolikker lever jeg etter kirkens tro og lære – om paven er liberal eller konservativ spiller ikke så stor rolle. Pavene forsøker alltid å styre kirken på en klok måte som ikke skaper uro. Derfor er kirken vår ganske samstemt og enhetlig.
Da vil Bøkebloggen få lov til å takke Georg Aker for intervjuet, og vi overbringer våre kondolanser til medlemmene av St. Frans kirke.
Morten Bakkeli
Kontakt oss gjerne på mail adresse :bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
