«Er det ikke snart på tide å løfte fram en hverdagshelt og sliter som æresborger av Larvik,» spør Jan Helge Holm Johansen i dagens gjesteinnlegg.
Les hele saken under bildet.
Foto: Ragnar Strømnes / Digitalt Museum
ÆRESBORGER
ØP lufter tanken om en kvinnelig æresborger. Det er sikkert vel og bra, men da må man komme med forslag som holder mål.
Bjørg Eva Jensen, Anette Bøe og Kristine Duvholt Havnås har på ingen måte fortjent en slik ære.
Mille Marie Treschow er den eneste som har fortjent en slik æresbevisning. Det er imponerende hva denne damen har fått til av omstrukturering som har vært vellykket og uhyre viktig for Larviks utvikling. Hun er vel også første dame på toppen i denne familiebedriften. Hun var også villig til å bygge kulturhus, men det fikk hun ikke lov til av politikerne, som da ikke hadde kunnet sole seg i glansen! Og de hadde heller ikke klart å skaffe nok gjeld til kommunen.
Men hadde det ikke vært på tide å løfte fram en hverdagshelt og sliter? Tenk de som jobbet fra 7-16 hver dag fra de var 15 til de var 70 år. For eksempel hos Alfred Andersen, i galvaniseringa eller smia. Beinhardt arbeid hele dagen. Eller de som jobbet hos Treschow med plankestabler. Det ble mange tunge løft som gjorde dem krumme i ryggen. Dette var også yrkesgruppene som hadde minst betalt. Alle som en var de stolte av jobben sin og av at de kunne brødfø familien sin. Det satte de sin ære i.
Det er sikkert mange som vil hevde at dette ikke er nok til å bli æresborger, men uten alle disse tusenvis av sliterne og skattepengene de har bidratt med, så hadde ikke Larvik eksistert.
Det hadde vært fint om det hadde vært mulig å finne fram til en person som kunne være representant for alle disse sliterne. De har vært mye viktigere personer for Larvik enn noen av dem som allerede er æresborgere i Larvik. F.eks. Heyerdahl som har vært en eventyrer og gjort akkurat det han har hatt lyst til selv.
Jan Helge Holm Johansen
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
