«Igjen opplever og sjokkerer prosjektene folk i ettertid, når de står der fullt ferdige i all sin «prakt» til allmenn beskuelse og hoderisting,» skriver Finn W Fjellanger i dagens gjesteinnlegg.
Mitt kvartal er min borg.
Slik kan man også se på det når man betrakter resultatet av utbyggingen av Kvartal 9.
Jeg leste med interesse kommentarinnlegget i ØP 13.1.17 fra Stig Alsaker eller «En av de tause» som han kalte seg. I innlegget skrev han bl.a. at både han og hans jevnaldrende venner hadde vært rimelig forskrekket over Kvartal 9 og dets høydeoverskridelser.
I Larvik Bys Vel»s merknader til reguleringsforslaget til Kvartal 9 da dette den gang var lagt ut på høring, så vi med positive øyne på at det ville skje en fornyelse og utvikling av dette sentrumsnære kvartalet i Larvik.
Men vi mente at byggeprosjektets foreslåtte høyde med en byggehøyde på opptil hele 21 m – som er 9 m eller hele 75% høyere enn byplanens retningslinjer for maksimale byggehøyder i kvartalet – var for høyt, og foreslo bl.a. reduksjon av byggehøyden for de høyeste delene av bygget.
I våre merknader til planforslaget pekte vi bl.a. også på den uheldige lukkede kvartalsstrukturen med at «betonglokk» som danner et innvendig atrium i en høyde på fra ca. 4,7 til ca. 5,7 m over gate-/bakkeplan og videreføring av boligblokkene fra dette nivået. Slik dette var planlagt, ville man – slik man også kan se i dag – oppnå at kvartalet får en særdeles homogen bebyggelse uten passasjer og evt. siktlinjer fra gateplan gjennom kvartalet og et «lukket» preg på samme måte som bl.a. kvartal 13 og 14 var blitt kritisert for. Vi foreslo derfor at man kunne legge all parkering under bakkeplan og plassere boligblokkene direkte på dekket over kjelleren/parkeringsetasjen. Et dekke som ville ha ligget i nivå med gateplan, og åpnet opp kvartalet med passasjer og indre gårdsrom i kvartalet. På denne måten kunne man fått forretningslokaler og næringslokaler på bakkeplan med atkomster og fasader ikke bare mot omkringliggende gater, men også mot innvendig gårdsrom og passasjer. Kvartalet ville kanskje miste noe av sitt privatiserende preg. Men med dette foreslåtte «grepet» ville man kunne oppnå å «løse opp» bebyggelsen slik at man også – hvis ønskelig – ville kunne oppnå siktlinjer gjennom kvartalet, samt at forretnings- og næringsarealene kunne få en helt annen og bedre henvendelse til publikum. Blokkene ville således bli liggende på toppen av kjellerplan med noe nødvendig tilpasning til gateplan p.g.a. høydeforskjeller på omkringliggende gater.
Men vår hovedmerknad om å redusere byggehøyden ble dessverre ikke etterkommet av politikerne eller i innstillingen fra Planavdelingen/rådmannen. Ei heller ble det tatt hensyn til vårt forslag om å løse opp kvartalsstrukturen med innvendige passasjer og gårdsrom etc.
Igjen oppnådde man å innebygge et helt kvartal som et kompakt stort og sammenhengende byggverk. Man lærer tydeligvis ikke av feilgrep som det bl.a. har vært rettet kritikk mot når det gjelder Kvartal 13 og 14.
Dessverre viser det seg at det gang på gang ikke er lett å få gehør for våre synspunkter ang. nye byggeprosjekter i Larvik og som er i konflikt med gjeldene byplan når det bl.a. gjelder byggehøyder. Og igjen opplever og sjokkerer prosjektene folk i ettertid, når de står der fullt ferdige i all sin «prakt» til allmenn beskuelse og hoderisting. Og kan konstatere at folk også i dette prosjektet ble forsøkt lurt av manipulerte perspektivtegninger slik Stig Alsaker også er inne på i sitt interessante innlegg.
Larvik 13.1.17.
Finn W. Fjellanger
Les også Stig Alsakers tidligere innlegg , «En av de tause «
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
