Norske sykehjem er drevet med offentlige midler. Kun 50 av 820 er eid av ideelle eller private, hvorav sistnevnte synker raskt.
Befolkningen har interesse av å vite hvordan de som bor på disse hjemmene har det. Her trekkes nesten 85 prosent av pensjonsinntekter, og makspris på sykehjemsplass kan være opptil 60–70.000 i måneden. Det er én av de dyreste egenbetalingene vi har for offentlige tilbud i Norge. Da skulle det vel bare mangle at man kan vurdere noe med så høy egenbetaling.
I fjor gjennomførte kun 60 kommuner (17 %) bruker- og pårørendeundersøkelser i helsetjenesten. 33 kommuner (9 %) spurte brukere og pårørende på sykehjem. Det er lavt når vi vet at rundt 290 av landets kommuner bruker bedrekommune.no, hvor dette ligger i standardpakken.
Undersøkelser som Sykehjemslisten, kan raskt fange opp endringer og tilbakemeldinger på om endringene virker med hyppige undersøkelser. Resultatene ligger åpent og alltid tilgjengelig for alle.
Det er fritt sykehjemsvalg i Norge. Mange pårørende søker etter informasjon ved å kjøre rundt, spørre i Facebook-grupper eller hos andre med erfaringer. Med en nasjonal oversikt som Plejehjemsoversigten.dk, som danskene har, så kunne vi funnet svar på mye av det vi lurer på. Det har vi ikke, og i mangel av det må vi bruke andre midler.
At pårørende svarer regner vi som svært naturlig, når rundt 80 prosent av pasientene har demens eller annen kognitiv svikt og ikke kan svare selv.
NRK Brennpunkt brukte skjult kamera for å dokumentere hva som skjedde på noen sykehjem.
Pårørende er som kamera på to bein. De som jevnlig besøker sine nærmeste får med seg inntrykk av mat, måltider, atmosfæren og stemningen, samt fysiske og psykiske endringer. De observerer de ansatte, de bryr seg om eldre som sitter alene. De er «på opptak» hele tiden, og det de erfarer bør tjenestene lære av. Les hele innlegget fra daglig leder i Pårørendealliansen her.
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
