Larvik har «eksportert» flere ordførere til andre kommuner. Det ferskeste eksempelet er Tønsberg-ordføreren Anne Rygh Pedersen. Sandefjords første og hittil eneste Arbeiderparti-ordfører var Egil Christensen fra Larvik. Sigurd Normann ble ordfører i Holmestrand, og Anders Mikal Smedsrud ble ordfører i Stavanger.
Sigurd Normann (født Sigurd Larsen 9. april 1874 på Nanset, daværende Hedrum kommune, død 10. juli 1950) var redaktør og politiker (Høyre). Foreldrene var gårdbruker og skipsreder Anton Christian Larsen (1825–1885) og Anna, f. Gogstad (1834–1877). Faren, som kom fra bruksnummer 1 under gården Rugland Vestre, var født i Brunlanes, og moren var født i Sandeherred.
Sigurd Normann. Foto: Stortingsarkivet
Anton Christian Larsen eide fra 1871 og fram til sin død i 1885 «Bulleløkkerne» (bruksnummer 5 under gården Nanset).
«Bulleløkkene». Foto: Widerøe / Vestfoldmuseene
Normann var bare tre år gammel, da han mistet moren i lungebetennelse, og elleve år gammel, da faren døde av astma. I folketellingen 1891 finner vi Normann i Cort Adelers gate 25 i Kristiania. Han er angitt som «logerende tilhørende familien».
Folketellingen 1900 oppgir at Normann var «logerende» og «Kjøbmand Manufaktur chef», bosatt i Wergelands gate 341c, 340e/2 i Fredrikstad. På samme adresse finner vi både hans tilkommende svigermor Henriette Torstensen (som drev pensjonat) og vordende hustru Henriette «Henny» Torstensen.
Normann giftet seg 20. desember 1907 i Vår Frelsers kirke i Kristiania med Henriette «Henny» Torstensen (1879–1951). Hun var født i Vestre Fredrikstad. Sammen fikk de to døtre og en sønn.
Normann avla middelskoleeksamen i 1888.
Han var sterkt politisk interessert helt fra guttedagene og skrev 17 år gammel sin første politiske artikkel i Morgenbladet. Normann var i 1892 med på å danne Yngre Konservatives Forening (YKF).
Han oppholdt seg i Tyskland 1891–1893 ved handelsakademi i Chemnitz og språkskole i Berlin. Normann var deretter i England 1893–1895 som korrespondent for flere norske aviser i Sunderland og Manchester. Under den spente politiske situasjonen i 1890-årene leverte han flere innlegg for Norges sak til den tyske og engelske pressen.
Da han oppholdt seg i England kom han en gang i konflikt med den norsk-svenske konsulen (som var en svenske), da denne ikke ville heise det norske flagget 17. mai. Konsulen måtte gi seg og la det norske flagget gå til topps.
Normann anmeldte i brev av 29. januar 1897 at han – med adresse Pilestrædet 13 – under firma Sigurd Normann aktet å drive handel i Christiania. Det ble registrert 4. februar samme år av Kristiania Magistrat. Normann anmeldte i brev av 19. mars 1898 at den dersteds drevne forretning var opphørt, og det ble registrert 24. mars 1898 av Kristiania Magistrat.
I brev av 30. mars 1898 anmeldte Normann at han − med bopel Wergelandgaden 351 − under firma Sigurd Normann aktet å drive handel i Fredrikstad. Det dreide seg om manufakturhandel. Brevet ble registrert 1. april samme år av Fredrikstad Magistrat.
Normann var redaktør og utgiver av avisen Jarlsberg (Holmestrandsposten) fra 15. september 1904 og fram til 1933, da den ble solgt til et aksjeselskap. Normann ble fast medarbeider der.
Langgata 34 i Holmestrand. Her holdt Jarlsberg Avis til. Foto: Pål Nordby / Jarlsberg Avis.
I februar 1908 åpnet det i Hotel Societetens festsal i Holmestrand en fast kinematograf med forestillinger lørdag og søndag. Det var den tyskfødte barbereren Hermannsdorf, bosatt i Drammen, som drev denne i kompaniskap med den unge nordmannen Hagen. Disse overdro høsten 1908 kinematografen til faktor Gustav Lund fra Kristiania. Han drev den under navnet Holmestrands kinematograf, først alene, senere sammen med Normann fram til 1910.
Han var medlem av Holmestrand bystyre 1911–1919 og 1926–1937 samt medlem av formannskapet 1914–1919 og 1926–1937. Normann var viseordfører i Holmestrand kommune 1914–1916 samt ordfører 1917–1919, 1927 og 1928–1931.
Han var medlem av skolestyret 1920–1937 samt dets formann 1920–1926 og 1928–1937.
Normann var forlikskommissær i ti år, medlem av fylkesskolestyret i ti år samt medlem av eller formann for flere kommunale utvalg og komitéer.
Han var varamann på Stortinget for kjøpestedene i Vestfold fylke 1928–1930, 1931–1933 og 1934–1936. Normann møtte for Odd Nerdrum 17.–19. juni 1931 og 8.–17. juni 1933 samt for Trygve Rynning 7.–8. februar 1933. Normann var medlem av Lagtinget og av finans- og tollkomitéen 1933.
Han var medlem av styret til Holmestrand Samlag A/S 1920–1932 og styrets formann 1925–1932. Normann ble i 1927 disponent. Han fratrådte i april 1944, men overtok midlertidig etter frigjøringen og fram til februar 1946 stillingen etter NS-bestyreren.
Normann foreslo på Vestfoldske Distrikts Boktrykkermøte i Tønsberg 26. mars 1913 at man dannet Presseforening for Jarlsberg & Larviks Amt (i likhet med Bratsberg Amts Presseforening). Det ble enstemmig vedtatt på det konstituerende møtet i Tønsberg 27. april 1913. Normann ble valgt til foreningens første formann. Han gikk av på årsmøtet 3. juni 1916. Foreningen skiftet senere navn til Vestfold Presseforening.
Normann var også medlem av representantskapet i Holmestrand og Opland Aktiebank 1931–1943. Han var i en årrekke medlem av styret til og nestformann for Holmestrand Telefon A/S fram til selskapet i 1943 ble overtatt av staten.
Normann fikk Vestfold Presseforenings stipend til reise i utlandet i 1923. Han ble tildelt Vestfold Presseforenings hederstegn.
Normann døde 10. juli 1950, 76 år gammel.
Morten Bakkeli
Kontakt oss gjerne på mail adresse :bokebloggen@gmail.comhvis dere har noe på hjertet.
