Demensomsorg er dyrt. I et ferskt nummer av tidsskriftet BMC Medicine presenterte Jonas Kinge fra Folkehelseinstituttet og hans medforfattere en beregning av hvor mye ulike sykdommer koster det norske samfunnet. Beregningen viste at demens er den sykdommen med høyest helseutgifter.
Demensomsorg er ikke bare dyrt fordi Kari og Ola Nordmann trenger hjemmetjenester og sykehjemsplasser. Endring i oppførsel og utfordringer i form av angst, uro, eller utagering, ofte kalt nevropsykiatriske symptomer, gjør at mange personer med demens trenger mye tilsyn.
Mange plasseres derfor i skjermede avdelinger i spesialiserte sykehjem, der de dessuten får en rekke medisiner som samlet sett har flere alvorlige bivirkninger. Er vi på rett spor?
Og hva gjør man når man ikke kan formidle behovet sitt og omgivelsene ikke er oppmerksom på de behovene man måtte ha? Jo, man roper etter hjelp. Og dette ropet om hjelp, som egentlig er en naturlig reaksjon, velger vi som er helsepersonell å kalle adferdsutfordringer, mens vi henleder oppmerksomheten i retning psykiatrien og begynner å foreskrive medisiner.
Og her er vi ved et kjernepunkt: Forskning viser at omtrent 30 prosent av sykehjemsbeboerne får foreskrevet antidepressiva, mens over halvparten går fast på ulike smertestillende medikamenter. Forbruket av antipsykotika er også høyt. Det er grunn til å tro at en del av symptomene vi ser blant personer med demens, er bivirkninger av den medisincocktailen de serveres.
For hva skjer med mennesker med langkommet demens om de tas av alt av beroligende, smertestillende og antipsykotisk medisin? Ved Dagmarsminde Plejehjem i Danmark, som er drevet av May Bjerre Eiby, er det nettopp dette som skjer.
Plutselig kan de igjen lyse opp ved synet av en frisk, deilig blomsterbukett på det pent oppdekkede spisebordet med tekopper i porselen, eller de kan kommentere hvor deilig middagen er i dag.
Plutselig kan de igjen glede seg over solen som varmer ansiktet når de sitter ute i hagen. De kan fryde seg i forskrekkelse når geitene napper litt hardt i høyet under mating, eller de kan nyte å være en del av fellesskap når den daglige timen med høytlesning finner sted. Les hele saken på Sykepleien.no her.
Mulig kommuner i Norge bør ta lærdom av dette og prøve mindre medisinering av demente?
Kontakt oss gjerne på mail adresse :bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
