Lise Nalum varslet om eldreomsorgen i Larvik kommune i 1991 og fikk «Årets Varmepris» fra Hjelpepleierforbundet.

Bøkebloggen synes at det var høyst fortjent at hjelpepleier Elisabeth Andersson ble tildelt Flaviusprisen 2023. Det var hun som alarmerte om de kritikkverdige forholdene ved Furuheim sykehjem.

Elisabeth var imidlertid ikke den første varsleren innenfor eldreomsorgen i Larvik kommune. Husker dere hjelpepleieren ved StaBru sykehjem, Lise Nalum? Hun reagerte kraftig på at Larvik kommune framstilte budsjettet for 1992 som en satsing på eldreomsorgen og skrev et åpent brev til politikerne i Larvik, som ble publisert i Østlands-Postens utgave av 2. november 1991.

Avisas forside på denne datoen kom nok som et stort sjokk på leserne. Det var nok få som fikk med seg nyheten om at Larvik Line for første gang på 20 år måtte kansellere en ankomst til Frederikshavn, eller at det bare bodde to kvinner fast på Bjørnøya. Nei, de aller fleste blikkene var rettet mot det store bildet av en bekymringsfull Lise Nalum – i hjelpepleieruniform – som satt på sengekanten i et rom på sykehjemmet der hun jobbet. Nalum var ellers kjent som en humørfylt kvinne, som noen år i forveien hadde spilt inn en kassett med selvkomponerte viser. Overskriften til avisartikkelen gjorde nok at frokosten ikke smakte like godt hos kommunens folkevalgte: «— God eldreomsorg, en bløff!» Det ble henvist til at Nalums brev stod på side 14.

I brevet skrev hun blant annet dette: «En politikers hverdag består av full innsats for å spare penger, min hverdag består av full innsats i stell og pleie av eldre, syke mennesker som blir den tapende part i denne innsparingsprosessen. I min hverdag opplever jeg at vikarbudsjettet er sprengt pga for mange sykemeldinger i inneværende år. Hvorfor? Det skjæres ned på bruk av vikarer, så hvis jeg blir syk i morgen, må min kollega som møter på jobb, ta mine tunge løft og stell i tillegg til sine egne.» Nalum kritiserte også nedskjæringen av nattevakter: ««Dere er for mange, og vi må spare penger!» Jo, vi har nok vært bortskjemt, tre hjelpepleiere og en sykepleier på 62 pasienter.»

Så kom denne kraftsalven: «Hvor er din samvittighet, politiker? Du har kanskje vært så heldig at du aldri har hatt noen av dine nærmeste på sykehjem? Skal ikke du være med på å gi de eldre et verdig liv? Hvor er din samvittighet overfor meg som strekker meg så langt jeg kan, kanskje nettopp overfor din mor eller far?»

Dette måtte selvsagt få konsekvenser. I leserbrevspalten fikk Nalum mange støtteerklæringer fra hjelpepleiere, sykepleiere og av dr. Arne Bredvei. Lederen for hovedutvalget for helse og sosial, Per Michaelsen (Høyre), påstod at han hadde stor forståelse for Nalums synspunkter og frustrasjon, men stod likevel fast på at Larvik kommune hadde bygd opp en god eldreomsorg.

Nalums sterkeste kritiker ble kommunaldirektør Trygve Ballari. Han benektet at det hadde vært en bemanningsreduksjon og uttalte i stedet at hennes påstander om dårlig eldreomsorg bidro til ytterligere politikerhets. Ballari nedsatte likevel et utvalg som skulle se på hjelpepleiernes arbeidssituasjon og spesielt belastningen for nattpersonalet. Utvalget, som ble ledet av Jan Kulland, bestod av forskjellige fagfolk. Ett av medlemmene var Torunn Eia, som for øvrig er hustruen til Larviks nåværende ordfører Erik Bringedal. Utvalget skulle ha sin rapport klar allerede før 20. november, slik at den kunne presenteres for hovedutvalget for helse og sosial 21. november.

Rapporten ga full støtte til hjelpepleieren. Utvalget roste Nalum for hennes initiativ og håpet at rapporten kunne anspore til at pleie- og omsorgsarbeidet, deriblant pleiepersonalet klare signaler, ble tatt på alvor.

På hovedutvalgets møte kom Hilleborg Gule (Ap) med krass kritikk av administrasjonen i helse og sosial. «Hovedutvalget har ikke vært godt nok orientert om forholdene, og hadde ikke Lise Nalum skrevet brevet, så ville ikke saken kommet opp», sa hun. Partifellen Turid Løsnes sa at det var et stort tankekors for politikerne at denne saken ble såpass fokusert. «Ikke minst med tanke på at vi politikere hele tiden har slått oss til vårt bryst og trodd at eldreomsorgen er god», forklarte hun.

Løsnes er én av de få politikerne fra den gang som fremdeles er med i lokalpolitikken. Bekymrer det ikke henne at eldreomsorgen, 32 år senere og med flere perioder der Ap har sittet med makten, fremdeles er like mangelfull? I inneværende periode har partikollega Rune Høiseth ledet utvalget for helse og mestring.

Kommunaldirektør Ballari satt forresten taus under hele møtet. På neste møte i hovedutvalget for helse og sosial 20. desember opptrådte Reidun Bækkevold som hans fremste støttespiller. Hun representerte KrF, som i sitt partiprogram er opptatt av en god og verdig eldreomsorg. Bækkevold rettet en skarp kritikk mot Nalum, fordi hun først ikke hadde gått tjenestevei med sin frustrasjon over eldreomsorgen. Ingen av medlemmene sa imot Bækkevold. Løsnes mente at eldreomsorgen i Larvik var bra. For Ballari måtte all denne støtten være særlig velkommen. Lise Nalum ble sittende med svarteper, slik ØPs journalist beskrev det. Det hun i realiteten ble kritisert for var at hennes lojalitet først og fremst rettet seg mot pasientene.

Larvik kommune bevilget i 1992 to millioner kroner ekstra til eldre- omsorgsformål. I ØPs utgave av 29. oktober framstod hun som fornøyd og fortalte at hun gledet seg hver dag til å dra på jobben.

Bøkebloggen har i dag 25 september ringt til Lise Nalum og stilt henne noen spørsmål om det som skjedde i 1991. Les svarene hennes i rødt her:

– Hvor gammel er du nå? 76 år.  I hvilket år ble du pensjonist? 2009.  Arbeidet du på Stabru sykehjem helt til du ble pensjonist? Jobbet i hjemmesykepleien den siste tiden.

-Varsleren på Furuheim sykehjem, Elisabeth Andersson, ble nylig tildelt Flaviusprisen 2023. Da du stod fram, fikk du ingen priser, men derimot mange støtteerklæringer i leserbrevspalten fra hjelpepleiere, sykepleiere, dr. Arne Bredvei og vanlige innbyggere. Hva betød denne støtten for deg?

Jo, jeg fikk den første «Årets Varmepris 1991» fra Hjelpepleierforbundet. Den ble gitt ut hvert år etterpå. Prisen var en flott vase.

-Tror du det var vanskeligere å være varsler i 1991 enn i 2023?

Nei, men det var ikke mange som turte å varsle på denne tiden heller.

-Tror du at det som skjedde på Furuheim sykehjem i år og det som skjedde på Stabru sykehjem i 1991 hadde de samme årsakene? For eksempel nedskjæringer i budsjettet?

Det var nedskjæringer den gangen. Rådmann skulle nedbemanne, men dette ble ikke gjort.

-I et intervju med Østlands-Posten i 1992 uttalte du at du var fornøyd med hva du hadde fått til og at du gledet deg til å gå på jobben hver dag. Hvor lenge var Eva (eller rettere sagt du) i paradis?

Jeg gikk av med pensjon i 2009 og det ble kanskje noe bedre etter episodene i 1991. Men Furuheim saken nå i 2023 beviser vel at det fortsatt er ting som må ryddes opp i.

-Rådførte du deg med familiemedlemmer, for eksempel din ektemann, eller dine arbeidskollegaer innen du skrev brevet?

Ikke noen. Gjorde det på kjøkkenet etter jeg kom fra jobb en kveld.

-Veide du for eller i mot om du skulle sende det?

Nei.

-Ditt leserbrev kom på trykk en lørdag. Gruet du deg til å gå på jobben om mandagen? Hvordan var reaksjonene fra dine arbeidskollegaer og ledelsen ved sykehjemmet?

Alle jentene hadde klistret opp avisene på veggen da jeg kom på jobb. Ble så kalt inn på teppet av bestyrer på sykehjemmet og fikk beskjed om jeg hadde gått over streken. 

-Husker du at du ble bedt om å ta med deg gitaren og synge i forbindelse med det siste møtet til hovedutvalget for helse og sosial 20. desember 1991? Hvordan var det å opptre etter kritikken fra medlemmene?

Syntes det var veldig moro.

-Var den massive kritikken, ikke minst fra Reidun Bækkevold (Krf) uventet? Ingen av medlemmene støttet deg.

Husker ikke.

-Hva synes du om kritikken fra kommunaldirektør Trygve Ballari?

Han var ikke særlig blid. Han mente jeg skulle gå tjenestevei med det jeg klaget på.

-Du fikk full støtte i rapporten til utvalget, som ble ledet av Jan Kulland. Det betød vel mye for deg?

Ja, det betydde veldig mye for meg. Fikk også masse støttet fra kolleger og folk fra andre fylker.

-Pratet du noe med Ballari eller politikerne i ettertid? Endret de sin oppfatning?

De endret ikke oppfatning. Jeg var ganske hissig når jeg snakket med Ballari etterpå og sa meningene mine.

-Snakker folk fremdeles med deg om det som hendte for snart 31 år siden?

Ja, jeg traff en nå i 2023 som husket det som skjedde i 1991. 

-Hva vil du si til en ansatt på ett av kommunens sykehjem som vurderer å si ifra om kritikkverdige forhold i dag?

Det lønner seg ikke å gå tjenestevei. Da kommer det ikke frem. Gå til media eller skriv om det på sosiale medier.

I 1991 uttalte Turid Løsnes  dette: «Ikke minst med tanke på at vi politikere hele tiden har slått oss til vårt bryst og trodd at eldreomsorgen er god.» 

Hva sier Turid Løsnes nå i 2023?