«Her er det mye å ta tak i, Per Manvik.»

Er det noen som fremdeles husker Carl I. Hagens låt fra 2011, «Hagen ræpp», der han går til et kraftig angrep på byråkratiet. Fremskrittspartiets framgang på 1970- og 1980-tallet skyldtes folks misnøye med byråkratiet, som de følte hadde blitt unødvendig stort under Arbeiderpartiets styre.

Fremskrittspartiet er det nest største «regjeringspartiet» i Larvik. Det har både varaordføreren (Gina Johnsen) og lederen for planutvalget (Per Manvik).

Dette gjør det mulig for dem å få satt i verk sine vyer for en Fremskrittsparti-influert kommune. I Østlands-Postens utgave av 3. november kunne vi lese at Larvik kommune har over 23 ansatte med millionlønn. Alle er byråkrater. Her er det mye å ta tak i, Per Manvik.

To rådgivere har også sneket seg inn på denne listen. «Rådgiver» er et diffust uttrykk. Hva er de rådgivere for? Burde ikke de kommunale sjefene ha en såpass bred kompetanse at de ikke behøvde å ansette rådgivere?

I trange tider som dette burde sjefene, ikke minst kommunaldirektør Gro Herheim og ordfører Birgitte Gulla Løken, stille seg solidariske og akseptere redusert lønn? Eller er det kanskje derfor de søkte seg til disse stillingene? Høy lønn og ikke for å være folkets tjenere?

Tegning i artikkel: Kjell Ronald Hansen