«Fra en mamma på Langestrand skole.»

-Å begynne i 1.klasse er stort. Å gå på nærskolen sin er stort, det er viktig for nærmiljøet og

det skaper samhold hos barn og voksne. Å bo på Langestrand er fantastisk for både barn og
voksne, og skolen er en stor del av det gode miljøet vi har her. Dugnadsånden lever i beste
velgående, se for eksempel på den flotte nye lekeplassen på Øvre Rosendal som foreldrene i
området har fått satt opp ved å søke på midler, jobbe utallige dugnadstimer med støp,
montering og sikring, mens barna løp rundt og hjalp til, noen sagde og skrudde og andre
sørget for at ingen var sultne eller tørste. Her er det godt å bo og alle bidrar til fellesskapet.

-Å begynne i 1.klasse kan også være vanskelig. For Ine, Vilde, Amanda, Olivia, Gabriel,
Anton, Henrik, Mie og resten av de 18 elevene som begynte på Langestrand skole i august har
skoledagene bydd på mange gleder og noen utfordringer. For det å lage et godt klassemiljø
kommer ikke av seg selv. Der er Langestrand skole i en klasse for seg: fokus er på at elevene
skal ha det godt, være trygge, leke mye og lære det de skal gjennom et stort fokus på lek og
samhandling. Per Brodal, en velkjent norsk nevrolog, har nylig skrevet en bok om «Lek og
læring i et nevroperspektiv». Der fremhever han lekens betydning for læring og for hjernens
utvikling. Dette har de virkelig skjønt på Langestrand. For kommunedirektøren og
kommunestyret kan boken anbefales, og praksis kan observeres på Langestrand skole. For er
du ikke trygg så lærer du ingenting, det er helt sikkert! Derfor er Langestrand skole så viktig
for oss, for barna våre og for nærmiljøet. Det er trygt og godt å bo her, å gå på skole her og å
være både barn og voksen her!

-Hva gjør det med 18 små førsteklassinger og med alle de andre elevene på Langestrand skole
dersom forslaget om nedleggelse får gjennomslag? Hva gjør det psykisk med små barn å bli
brutt opp fra sine trygge røtter og bli spredt over hele byen. For det er vel det som er planen
da? Å spre de tynt utover til Jordet, til Mesterfjellet og til Sky skole. Hvor de må begynne på
nytt igjen, skape nye relasjoner, blir revet bort fra det de har bygd opp! I en tid hvor mental
helse står i fokus, hvor vi har lært og sett gjennom pandemien hva relasjoner betyr for folk,
hvor viktig vennskap er og hvor viktig det er å høre til! Hva tror dere de barna som blir
stykket opp og fordelt utover vil føle i en ny klasse? Tilhørighet? Trygghet? Lite trolig. Og
hvor ble det da av det trygge grunnlaget for læring? Hva skjer med disse elevene i et
læringsperspektiv?

-I høst har engasjerte foreldre i samarbeid med skoleledelse og FAU søkt fire ulike
stiftelser/instanser om midler til en massiv oppgradering av uteområdet på skolen. Disse
søknadene venter vi svar på i disse dager. Anlegget som er planlagt skal bidra til å skape et
enda bedre nærmiljø her på Langestrand, det skal bidra til aktivitet og lek for alle og det skal
bidra til folkehelsen gjennom å legge til rette for at nasjonale anbefalinger om fysisk aktivitet
av variert intensitet gjennom dagen kan oppnås av alle elever. Skoleområdet brukes allerede mye både i skoletid, på ettermiddager, i helger og ferier. Det er en viktig arena for motorisk utfoldelse og for relasjonsbygging.

-Av andre åpenbare motargumenter er skoleveien: den blir lengre, den blir farligere. I tillegg er
skoleveien viktig i et folkehelseperspektiv for å gi barn sunne verdier fra starten av og for på
sikt å unngå uhelse som voksen. Larvik kommune har mål om å være en trafikksikker
kommune. Å flytte barna bort fra sin nærskole vil gjøre at flere blir kjørt i bil. Det skaper
farligere trafikale forhold rundt skoler og det tar fra barna mulighet til å være aktive på
skoleveien. Forskning viser at gode vaner som liten tar man med seg inn i voksenlivet, og
skolevei nevnes i mange folkehelserapporter som viktig i så måte. Jeg anbefaler at politikerne
ser utover sin tilmålte 4-års periode og tenker langsiktig i et folkehelseperspektiv: det koster
mindre å ha eldre som holder seg friskere, mer mobile og som kan klare seg hjemme lenger
selv uten hjelpe fra kommunale instanser. Så tenk i et livsløpsperspektiv og la barna våre få gå
til nærskolen sin!

-I valgkampen ble det stort fokus på eiendomsskatt. Høyre skulle til makten, koste hva det
koste ville, og å spille kortet om eiendomsskatt var lurt i en tid da folk kjenner på økte
matvarepriser, stigende rente og høye kostnader rundt hvert hjørne. Men hva blir kostnaden
egentlig for alle de flotte barna, for personalet på skolen, for foreldre, besteforeldre og for
nærmiljøet? Nå kjennes det ut som om det vil koste langt mer enn de 3.5 millionene
kommunedirektøren vil spare på å legge ned Langestrand og Hvarnes skole. Kan ikke Larvik
kommune heller selge unna litt eiendom og la livet vårt her på Langestrand bestå?
Langestrand skole har også flere elever som har søkt seg dit fra andre skolekretser, nettopp
fordi skolen er en mindre skole. Store skoler passer ikke for alle. En kan begynne å undre seg
over om det samme gjelder for Larvik kommune.

-18 elever begynte i 1.klasse høsten 2023. Prognosene, i Larvik kommunes tilstandsrapport
med kvalitetsmelding for Larviksskolen, viser på side 9 at elevtallet på Langestrand skole er
økende. I første klasse begynner det flere elever høsten 2024 enn høsten 2023, prognosene
sier 24 førsteklassinger. En ny runde med trussel om nedleggelse skaper uro og det er en ugrei
måte å behandle innbyggerne i kommunen på. Med boplikt i området så er det heller
ingenting som sier at den økende trenden ift. elevtall vil snu, men heller motsatt slik
tilstandsrapporten viser. Det er motstridende politikk å innføre boplikt i et enebolig-felt og
samtidig legge ned nærskolen – hva er logikken i det? La Langestrand bestå! La oss beholde
den gode, trygge inkluderende skolen vår hvor personalet legger til rette for at barna har et
trygt og godt læringsmiljø med trivsel, vennskap og læring i fokus. Ikke sett en strek over
skolen og det fantastiske nærmiljøet her på Langestrand!

Med vennlig og håpefull hilsen fra
Tonje Thon

Les innlegget til FAU-leder Liv Inger Vik på Langestrand skole her.