Olav Solberg var den mangeårige innehaveren av Solberg Foto i Prinsegata, i lokalene der Fagfoto Hege Mathisen holder til i dag.

Olav Solberg Foto: Vestfoldmuseenes arkiv.

Fotografblodet rant i årene hans, han var sønn av Fotograf Øystein Olsen Kaasa fra Bø i Telemark, fra 1901 etablert i Seljord der atelieret og boligen hans fremdeles står. En mesterlig fotograf og pioner som dessverre fikk arkivene sine ødelagt da han døde som 49 åring og etterlot Sigrid fra Stavern og de to guttene Olav og Erling på 2 år hhv 9 mnd. Det ble stride år for familien og Øysteins fantastiske arkiv ble spredt for alle vinder. Først i nyere tid har man begynt å samle hans kunst ved å scanne forstørrelser som har hengt 100 år eller mer på en vegg i øvre Telemark. Kun tre år før sin død tok Øystein navnet Solberg, da han syntes slektsnavnet Kaasa var «for bondsk». Hans to barn ble derfor begge døpt Solberg som etternavn, Olav arvet sin bestefars fornavn som skikken var.

Olav var eldst og fikk tidlig ansvaret for lillebroren Erling. De flyttet snart tilbake til Stavern der deres mor var oppvokst og hadde familie. Etter et uheldig sammenstøt med loven ble han som 13-åring sendt til Telemark igjen, som «bortsatt» på gård for en to-års periode. Det var ingen positiv opplevelse. Vel tilbake etter konfirmasjon i Bø kirke i 1936, ble han mønstret på et skip med destinasjon fjerne østen. Men på Ceylon hadde han et arbeidsuhell, og ble som 17-åring satt igjen på brygga, og måtte selv skaffe transport hjem. Etter en tid fikk han allernådigst «skuffe seg hjem» til Europa på et norsk skip.

Vel hjemme gikk han rett i Marinen, og ble postert på Norges stolthet, Panserskipet KNM Norge, som holdt nøytralitetsvakt i Narvik i de skjebnesvangre vårmånedene i 1940. Tyskerne senket Norge og Eidsvold, og Olav, som var en råsterk svømmer, var blant de få som greide å komme seg i land fra vraket. Her ble han rapportert som savnet, antatt død, og mor Sigrid måtte tilslutt innse at sønnen var borte. Men så kom et telegram som kun sa «Den drukner ei, som henges skal. Din Olav» og Olav kom etterhvert hjem til Larvik.

Olav hadde talent for fotografi, og Sigrid hadde etablert en enkel fotokiosk i Stavern for mottak og utlevering av film til fremkalling, så Olav tok etterhvert mesterbrevet innen faget, og etablerte snart sin egen fotoforretning i Sarpsborg. Etter noen år med pendling endte han opp med forretning i Stavern, men da veteranen, fotograf Ludwigsen i Prinsegata pensjonerte seg, grep han anledningen og overtok virksomheten i 1960. Solberg Foto ble en institusjon som dokumenterte Larviksdistriktet i tusenvis av portretter og gruppebilder. Hans smittende humør var et varemerke, og han hadde en stor kundebase. Etterhvert tok hans sønner Putte og Petter over, men på 80-tallet var det over. Fremdeles er det fotoatelier i lokalene i Prinsegata.

Butikken i Prinsegata.Larvik Foto: Vestfoldmuseenes arkiv.

Fotograf Hege Mathisen i dagens lokaler i Prinsegata. Foto.Bøkebloggen

Også hans bror (og min far) Erling, drev innen foto, men i mindre skala. Begge hadde gudbenådet øye for et godt motiv, noe som dessverre ikke ble nedarvet i min gren av familien, men Olavs sønner var og er gode fotografer.

Olav døde i 1987 etter et fargerikt og produktivt liv.

Lars A Solberg

Bøkebloggen takker Lars A Solberg for denne fine historien og også en stor takk til Rune Sørlie hos Vestfoldmuseene som skaffet bilder til saken.

 

Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.

 

* Følg Bøkebloggen på Facebook *