Betegnelsen «Thaulowgården» er nok glemt. De fleste i dag tenker nok på Storgata 51 som «Kaffistova» «Thaulowsvingen» benyttes fortsatt. Bøkebloggen presenterer i dag historien om mannen som ga navn både til gården og svingen. Vi kommer ikke med en oppramsing av eiere og virksomheter.
Hans Henrik Thaulow (født 6. august 1802 på Stadsbygden prestegård, Sør-Trøndelag, død 14. november 1890) var jurist og sorenskriver. Hans foreldre var sogneprest Hans Henrik Thaulow (1754–1823) og Marie Magdalene Elisabeth, f. Wilde (1778–1811).
Daguerrotypi av Hans Henrik Thaulow. FOTO: Ukjent / Digitalt Museum
Hans Henrik Thaulow giftet seg 1. november 1833 med Emma Andrea Krefting (1809–1877). Hun ble født i Bergen og døde i Kristiania.
Hans Henrik Thaulow fulgte med foreldre og søsken til farens nye prestekall i Gausdal i 1809. Han lærte de første begynnelsesrundene i latin av sin far, men måtte ellers nøye seg med det han kunne lære av hovedsognets klokker. Sønnen hadde selv mest lyst til å studere, men det hadde ikke faren råd til. Gutten begynte 14 ½ år gammel i boktrykkerlære i det Lehrmannske Officin i Kristiania, men etter andres råd ble denne bestemmelsen endret. I mars 1817 ble han ansatt som kontorist hos farens fetter, sorenskriver Jens Gram Thaulov på Velo i Jevnaker, hvor han var i fire år innen han reiste til Kristiania. I hovedstaden tok han examen artium i 1823 og juridisk embetseksamen med laud i 1829.
Thaulow hadde etter eksamen bestemt seg for å bli prokurator i Bergen, men forlot snart denne tanken. Han ble ansatt i Justisdepartementet i 1829 samtidig som han fra 1830 var ekstraordinær protokollsekretær i Høiesterett. Thaulow fortsatte i denne stillingen i flere år etter å ha avlagt befalt auditøreksamen i 1832 og var blitt utnevnt til auditør ved den 2nen Akershusiske brigade.
Han ble konstituert som ekspedisjonssekretær i Armédepartementet i 1838 og utnevnt til embetet året etter. Da han var ansatt i departementet, virket Thaulow også som juridisk forfatter.
Han ble utnevnt til sorenskriver i Larvik sorenskriveri 3. januar 1846 og bosatte seg i Larvik. I de to første årene i Larvik var Thaulow konstituert amtmann for Jarlsberg og Laurvig amt under Ulrik Frederik Cappelens fravær.
Thaulow var i 1850 medlem av en kongelig kommisjon til utarbeidelse av en lov om alminnelig verneplikt, påbudt i grunnloven og først gjennomført i 1854.
Thaulow tok avskjed 29. november 1879. Han døde 14. november 1888, 88 år gammel.
Thaulowgården er et énetasjes laftet tømmerhus med stående panel og stort valmtak i Larvik kommune. Adressen er Storgata 51 (nr. 24 til 4. desember 2017). Gården fikk navnet etter sorenskriver Hans Henrik Thaulow (1802–1890). Huset har blitt totalt ombygd innvendig.
Daværende Storgata 24. FOTO: Morten Bakkeli (2010)
Bygningen ble oppført etter brannen i 1792 og er den eneste bevarte bygning i én etasje fra denne tiden. Det antas at den høye kjelleroppbyggingen stammer fra før brannen. Bygningen tilhørte Johan Johansen Bugge fram til hans bortgang i 1827. I 1847 ble eiendommen kjøpt på auksjon av sorenskriver H.H. Thaulow, som «Thaulowsvingen» har sitt navn etter.
Bygningen har senere rommet vognmannsforretning (Vognmann Farmen) fra 1901 samt lokaler for Folkets hus 1920–1925. En rekke serverings- og utesteder har holdt til i gården: Norskdomslagets Kaffistova 1926–, Adam & Eva 1990–1992, Egon Restaurant 1992–1995, Jeppe’s 1996– og Spiseriet Indisk Tandori.
AOF-foreningen for Larvik og Omegn var eier 1978–1985 og bygningen ble omdøpt til AOF’s studiesenter. I 1980-årene hadde også Vestfold Arbeiderblad sitt lokalkontor for larviksdistriktet i gården med Astor Andersen som journalist.
Joh. S. Nyquist åpnet en frugt– og cigarforretning i gården 13. august 1921. Han meddelte 1. juli 1958 at han hadde solgt den til Thore Gusland, som meddelte at han fra 2. juli 1962 hadde overdratt forretningen til Thore Guslands eftf. A/S. Den ble nedlagt i 1974.
Marie Svensen åpnet sin modeforretning her 29. mars 1926. Den flyttet til Torvet 2 5. mai 1927.
AS. Larvik Rundvæveri og Trikotagefabrik åpnet sitt utsalg av trikotasjevarer (eget fabrikata) i gården 2. september 1929. Firmaet ble tatt til konkursbehandling 12. september 1931.
Aas & Christensen åpnet sin radio– og installasjonsforretning her 12. februar 1932, men flyttet til Nansetgata 9 allerede 2. september samme år.
Gundersen & Eduardsen (Esther Gundersen og Nils Eduardsen), undertøy-, garn- & trikotasjeforretning åpnet i gården 4. desember 1934 og holdt på til 1965.
Leif Børresen og senere John Didriksen hadde herrefrisørsalong nederst i bygningen, Didriksen i en rekke år fram til 1987.
Vi kan også nevne salgskontoret til Husqvarna Symaskiner, Duo Grill og Stikkans Bar.
Morten Bakkeli
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
