Elever ved Mesterfjellet skole var på bedriftsbesøk på bakeriet hans i Strandgata i 1970-årene. Vi skulle stille spørsmål, og svarene skulle brukes når vi skulle skrive en stil om bedriftsbesøket. Reidar svarte. Jeg var så sjenert på den tiden at jeg måtte be en klassekamerat om å spørre for meg.
Svend Einar Hansens bok Baker Næss · Fra håndverksbedrift til industri har vært min viktigste kilde.
Reidar A. Næss Bilde: privat
Reidar Arne Næss (født 28. april 1910 i Kongsberg, død 2. september 1979 i Rekkevik, Tjølling) var bakermester, konditormester, industrigründer og bedriftsleder. Svend Einar Hansen skrev i boka Baker Næss · Fra håndverksbedrift til industri at Næss ikke bare var en dyktig baker, men også en særdeles habil konditor: «Han var flink både til å lage og pynte kaker og var en populær leverandør til både konfirmasjoner, brylluper, begravelser og andre store anledninger.»
Svein Arne Næss og datteren Inger Carina mottok dette maleriet i en gave fra de ansatte på 50 års jubileumet i 1982. Foto: privat
Bakefirmaet «Reidar A. Næss» var et personlig selskap, hvor gründeren var formell eneeier. At eldstesønnen Svein Arne hadde tatt mer og mer del i alle sider ved driften, var kanskje årsaken til at faren i begynnelsen av 1960-årene forandret selskapets navn til «Reidar A. Næss’ & Sønn» uten at selskapsform eller eierskap ble forandret. Det skjedde først i 1969, da det ble omgjort til et aksjeselskap. Svein Arne ble da formelt gjort til medeier.
Firmaet fikk oppdraget med å lage en bløtkake til Larviks byjubileum i 1971. Den var på syv etasjer og ble til tusen biter.
Den store jubileumskaken til Larvik kommune i 1971 Foto: privat
Foreldrene var Ole Christian Næss (1874–1942) og Anna Margaretha, f. Frøstrup (1874–1939). Faren var født i Jondalen ved Kongsberg, og moren var født i Langesund. Han var i en rekke år selger hos Mons Andersen glass– og kortevareforretning i Larvik innen han startet sin egen virksomhet, «O.C. Næss papir og kortevarer», mens hun drev et eget fotostudio i byen.
Anna Margaretha Næss eide 1918–1931 huset i Hannabakken på Tjøllingvollen, som var Reidar A. Næss’ barndomshjem.
Han traff Ingrid Louise Nilsen i Rekkevik og giftet seg med henne i Tjølling kirke 28. juli 1935. Sammen fikk de sønnene Svein Arne (1936–), Ole Ludvig (1940–) og Einar (1945–) samt døtrene Runhild (1938–) og Anne Karine (1946–). Paret leide i noen år bolig i annenetasjen til elektriker Sjølysts hus på Vollen. I 1940 flyttet familien til fru Næss’ barndomshjem, «Lundebakken», i Rekkevik. I 1958 flyttet den inn i en leilighet i Gloppeskogen 20A, der bakeri og bakeriutsalg også holdt til. Næss kjøpte i 1971 Franklinveien 15 («Furuholt») i Rekkevik.
Bakeriutsalget på Gloppe fra rundt 1958 Foto: privat
Ole Christian Næss var meget opptatt av at barna, og da især sønnene, skulle få seg en utdannelse. Reidar Arne Næss ønsket å bli baker og fikk lærlingeplass hos baker Pedersen i Håkons gate i Larvik. For å kunne kvalifisere til å bli bakermester måtte Næss ta utdannelse på kveldstid. Siden han var meget interessert i teknikk og mekanikk, valgte han å gå på Larvik tekniske aftenskole. Etter tre år avla Næss i 1930 eksamen med karakteren 2,1 («meget godt»). Etter fullført bakerlære tok han svennebrev og senere også mesterbrev.
Bakeriet på Vollen ble etablert i februar 1932 Foto: privat
I februar 1932 åpnet Næss og vennen, hvalfanger Hjalmar Carr, «Vollen Bakeri & Conditori» i en liten bygning på Tjøllingvollen. Selve bakeriet lå i kjelleren, mens bakeriutsalget holdt til i hovedetasjen over bakeriet. Næss tok seg av bakingen, mens Carr var engasjert som brødkjører utenfor hvalfangstsesongen. Kompaniskapet opphørte etter noen år. Carr giftet seg i september 1935 med Reidar A. Næss’ søster Ruth, som jobbet i bakeriutsalget, slik at de ble svogere.
Før i tiden måtte man vanligvis stå og sveive da man skulle lage iskrem. Næss konstruerte en maskin, som bestod av en elektromotor og noen tannhjul fra en gammel sykkel, slik at sveivingen kunne gjøres maskinelt. Iskremen ble solgt i bakeriutsalget og var svært populær.
Næss kjøpte i 1949 eiendommen «Skogheim» på Gloppeskogen av Ole P. Kiil for NOK 14.500. I 1954 begynte selve byggeperioden, og 1. januar 1957 ble nybygget tatt i bruk. Det rommet bakeri, butikk og henholdsvis fra 1958 og 1959 to leiligheter for familien Næss.
Kafe og utsalg ved den gamle rutebilstasjonen på Lilletorget i Larvik. Foto: privat
I 1962 ble utsalget i daværende Dronningens gate 26 på Torstrand åpnet. Noen år senere ble utsalgene i Torget 2 («Odberggården»), Sigurds gate 6 og Prinsegata 2 (tidligere «Erta») innviet.
I 1970 pensjonerte Reidar A. Næss seg. Som pensjonist kjørte han ofte rundt til utsalgene, hvis noe skulle repareres eller fikses.
Næss ble i 1977 utnevnt til æresmedlem av Larvik og Omegn Konditor- og Bakermesterlaug.
Han døde 2. september 1979, 69 år gammel.`
Morten Bakkeli
Bildene som er brukt i saken er hentet fra boken «Baker Næss · Fra håndverksbedrift til industri».. Takk til sønnen Svein Arne som ga tillatelse til å bruke bildene.
Kontakt oss gjerne på mail adresse :bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
