I kveld avslører Bøkebloggen et 61 år gammelt mysterium.
Forfatteren Bjørn Høvik hadde lest at noen hevdet at en ung Anthony Hopkins skulle ha besøkt ett eller annet gymnasopplegg i Larvik. Han spurte om jeg visste noe mer om det. Jeg svarte at jeg hadde søkt på navnet i eldre larviksaviser tidligere uten å finne noe. Jeg gjorde et søk i Oslo-avisene 16. november 2024. Der gjorde jeg to funn: NKP-avisa Friheten og konservative Morgenbladet (begge 12. februar 1963).
Teaterskoleelever ved The Royal Academy of Dramatic Arts gjestespilte på Det Norske Teatret 11.–12. februar 1963 med George Bernard Shaws komedie You Never Can Tell. Blant de ti skuespillerne finner vi to som senere kom til å bli beørmte navn både på scene, TV-skjerm og kinolerret: Anthony Hopkins og Simon Ward.
Waliseren Hopkins hadde hatt sin første profesjonelle sceneopptreden i Palace Theatre, Swansea, i 1960 med Swansea Little Theatres oppsetning av Have a Cigarette. Han flyttet til London for å studere ved The Royal Academy of Dramatic Arts, hvor han avla eksamen i 1963. Hopkins ble to år senere oppdaget av Sir Laurence Olivier. Hopkins vant blant annet en Oscar i 1992 for rollen som Hannibal Lecter i filmen Nattsvermeren.
Ward begynte på Royal Academy of Dramatic Art i 1961. Han hadde sin profesjonelle scenedebut med Northampton Repertory i 1963 og sin teaterdebut i London ett år senere i The 4th of June. Ward blir særlig husket for rollen som Winston Churchill i Young Winston (1972). Ward og Hopkins spilte sammen i denne filmen. Hopkins spilte rollen som statsminister David Lloyd George. De spilte også sammen i filmen Den nye dyrlegen (1975). Ward spilte James Herriot, og Hopkins spilte Siegfried Farnon.
You Never Can Tell ble produsert av The Royal Academy of Dramatic Arts i samarbeid med Det Norske Teatret og Riksteatret. Skuespillerne reiste på turné med Riksteatret 13.–26. februar, der stykket ble vist særlig for elever ved de høyere skolene. Lørdag 23. februar var de en tur innom Larvik.
Både Larvik Morgenavis og Østlands-Posten omtalte begivenheten i utgavene av 25. februar 1963, men nevner ikke navn på skuespillerne. Larvik Morgenavis skrev følgende: «Det ble en meget utbytterik formiddag for elevene ved Larvik høyere skoler lørdag på Munken. Det engelske ensemble som spilte George Bernard Shaws You Never Can Tell gjorde sine saker helt utmerket og elevene sa efterpå at det slett ikke var så vanskelig å følge med som mange hadde trodd. Det ble snakket et meget tydelig engelsk på scenen, og det hjalp godt.» Det sto også at lektor Odd Bergan introduserte skuespillerne og ønsket dem velkommen til Munken i Larvik. Han takket også hjertelig med blomster etter forestillingen.
I Østlands-Posten kunne en lese at én av skolens elever, Liv Christensen, også takket for frestillingen, og at én av akademielevene ga uttrykk for ensemblets glede over å få spille også i Larvik. Hvem var den eleven? Var det Anthony Hopkins?
Undertegnede vet ikke om larviksbesøket satte spor hos Hopkins eller Ward, eller om de fikk tid til å se seg rundt i byen. Kanskje de følte at Larvik bare var en anonym mindre norsk by?
I likhet med den tidligere omtalte Sherlock Holmes-forestillingen i 1905, så kom heller ikke våre lokalaviser med anmeldelser i 1963. Vi har derfor måttet ta Friheten og Morgenbladet til hjelp. Bøkebloggen har kun valgt å referere til omtalene av Hopkins’ og Wards rolleprestasjoner.
Martin Nag i Friheten skrev dette: «Anthony Hopkins laget en eiendommelig figur av den mannen som ble gjennomdaget som far, hengslete i bevegelsene, usikker og dum, men slu på sin måte. Vanessa Hill og Simon Ward spilte med pågående humør bror og søster.»
Signaturen O.S. i Morgenbladet mente at rollene til Vanessa Hill og Hildegard Wenn som døtrene i familien Clandon ikke innbød til noe særskilt slik som Anthony Hopkins’ og Alexander Henrys roller som Crampton og den gamle kelneren, gjorde. Og den sikkert purunge Simon Ward viste også artige trekk av rollen med sin karakteristikk av tvillingbroren Philip Clandon.
You Never Can Tell hadde premiere på Royalty Theatre 26. november 1899. Handlingen er lagt til en kystby og forteller historien om Mrs. Clandon og hennes tre barn, Dolly, Phillip og Gloria, som nettopp har vendt tilbake til England etter et atten år langt opphold på Madeira.
Barna aner ikke hvem faren deres er, og de ender gjennom en del forviklinger opp med å invitere ham til en familielunsj. Samtidig har en tannlege ved navn Valentine forelsket seg i den eldste datteren, Gloria, som anser seg selv som en moderne kvinne og hevder å ikke ha noen interesse for kjærlighet eller ekteskap.
Stykket fortsetter som en forviklings- og forvekslingskomedie, hvor den vennlige og kloke kelneren Walter (oftest referert til av rollefigurene som «William», fordi Dolly synes han ligner på Shakespeare), deler ut sin visdom med tittelens uttrykk: «You never can tell.»
Morten Bakkeli
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.