Den gang Kvartetten Synkopen og Zarah Leander inntok Munken i Larvik.

Det er sjeldent at flere storheter har stått på Munkens scene samtidig, men det skjedde i matinéforestillingen Syng og le 3. februar 1957. Tore Pedersen, som sjonglerte på sine mange minitarmunnspill, og Toralf Tollefsen får ha meg unnskyldt, men i denne artikkelen kommer jeg til å fokusere på de svenske gjestene: Zarah Leander og Kvartetten Synkopen. Billettsalget begynte hos Preutz Bokhandel torsdag 31. januar.

Munken Bilde er utlånt av Gudrun Morris (Preutz bokhandel/Vestfoldmuseene

En artikkel i Østlands-Postens utgave av 30. januar 1957 må ha fortonet seg som selveste julaften for musikkinteresserte larvikinger. Det sto: «Søndag skal Larvik få anledning til å høre selveste Zarah Leander og det i Munken. Hun kommer nemlig hit til byen på turné sammen med trekkspillmesteren Toralf Tollefsen og den meget populære svenske kvartetten «Synkopen». Men ikke nok med dette: Konferansier er skuespillerinnen Synnøve Gleditsch og hertil kommer to kapellmestere: Arne Hülpers og Einar Sälling. Denne sammensetningen skulle vel være en virkelig garanti for et program som det er verd å sette et kryss i taket for.»

Synnøve Gleditsch. FOTO: Thorleif Wardenær / Oslo Museum

Og det som sto skrevet om karlstadkvinnen Leander, må ha virket svært fristende på hennes lokale fans: «Hvor mange ganger har vi ikke både i radio og på film hørt Zarah Leanders dype røst. Hennes program byr på både gamle og nyere ting. Naturligvis blir [det] en god del kupletter fra gamle og kjære operetter. Vi har all grunn til å glede oss til dette besøket.»

Zarah Leander i 1972. Foto: Wikimedia Commons

Ordene i Larvik Morgenavis’ artikkel i utgaven samme dag var minst like forlokkende: «Det er lenge siden vi har hørt eller sett noe til henne nu, men efter presseuttalelser å dømme er hun like så sjarmerende og dyktig som hun var den gang hun medvirket i film og var en stor verdensstjerne. Og det sier ikke så lite.» Min mors gode venn, Holger, var en stor beundrer av Leander. Han gledet seg og var forventningsfull. Jeg kommer tilbake til Holger senere.

I Larvik Morgenavis’ utgave av 1. februar sto følgende overskrift: «Zarah er populær. Stort billettsalg i Larvik i går.»

Med sin mørke stemme var Zarah Leander (oppr. Sara Stina Hedberg) en meget myteomspunnet artist. Hun var tilknyttet det tyske filmselskapet UFA 1936–1943. Etter krigen nektet Leander hardnakket for at hun hadde vært nazist. I 2003 kom det fram opplysninger om at hun kan ha spionert for Sovjetunionen.

Synnøve Gleditschs ektemann, teaterdirektør Henry Gleditsch, ble i 1942 henrettet av tyskerne for sin antinazistiske linje. I 1941 skulle Synnøve Gleditsch framføre visa «Det skal lyse igjen over byen» som avslutningsnummer i Chat Noir-revyen Fra tid til annen. Det statlige sensurorganet Teaterdirektoratet, opprettet av okkupasjonsmakten, grep inn etter generalprøven og stoppet videre fremføring av nummeret. Visa ble senere kjent under den nye tittelen «Norge i rødt, hvitt og blått».

De som kjente til denne bakgrunnen hennes, lurte nok kanskje på hvorfor hun hadde sagt ja til å være konferansier for Leander. Noen så det kanskje som om hun trodde på Leander da hun påstod at hun ikke hadde vært nazist. Andre så kanskje på det som en forsoning, at en i slutten av 1950-årene måtte legge krigsårene bak seg og se framover. Da Toten Blads medarbeider avla skuespillegarderoben i Folkets Hus i Raufoss et besøk, lot det til å være en gemyttlig stemning mellom de to kvinnene. Ja, så munter at den avstedkom en fornøyelig liten historie fra turnéen. Leander eide godset Lönö ved Norrköping, et slott med hele 40 værelser. Med tanke på Leanders mange turnéer, spurte Gledistsch: «Du Zarah, hva gjør du med alle dine rum når du en sjelden gang kommer hjem?» Svaret kom prompte: «Jag går rakt igenom dom, och sen reser jag igen.»

Kvartetten Synkopen var virksom 1932–1964. Den ble etablert av sangere i koret på Oscarsteatern.

Kvartetten Synkopen omkring 1950. Foto: Wikimedia Commons

Signaturen Hermes’ var meget entusiastisk i sin anmeldelse i ØPs utgave av 4. februar. Han innledet med at det nesten var full sal på Munken og skrev videre: «Man var blitt lovet et par timers lettere underholdning med gode og velkjente artister, og stort sett kan vi bekrefte at forhåndsomtalen holdt mål.» Han skrev at Kvartetten Synkopen ble mottatt med stor begeistring, at flere ekstranumre måtte til etter en serie Irving Berlin-melodier og svenske folkeviser, og at den vakte stor jubel med sin sang og kaffekjerringene til slutt. Hermes skrev følgende om Leander: «Og så kom Zarah Leander. Hun var ikke den gamle, men det var likevel morsomt å høre hennes mørke og originale stemme. Fremdeles synger hun godt og publikum forlangte flere ekstranummer ved gårsdagens forestilling. Hennes mann, Arne Hülphers, akkompagnerte henne godt og sikkert.»

Signaturen E.G i Larvik Morgenavis bemerket i sin anmeldelse at Zarah Leanders stemme fylte salen og rev tilhørerne med på en måte som ikke levnet tvil om hennes talent og dyktighet. Han skrev: «Som primadonna var hun på scenen kun en gang, og efter fem nummer ga hun «Vilja-sången» som ekstranummer, og selv ikke den iherdigste dacapo kunne få henne frem igjen.»

Så var det Holger. Elly fortalte at han var blitt meget skuffet. Leander var 49 år. Selv om hun fortsatt hadde det kobberrøde håret, syntes han at hun så gammel ut. Holger hadde kanskje lest artikkelen i Larvik Morgenavis og latt seg forlede av ordene at hun var like så sjarmerende.

Det er høyst sannsynlig at Leander framførte «Vill ni se en stjärna» på Munken. Den ble hennes signaturmelodi. Sangen handler imidlertid ikke om Leander. Tekstlinjen «Ingen man får göra brud av mig, se men inte röra, se på mig…», stemmer ikke på Leander, men ungkarskvinnen Greta Garbo. Med sangen debuterte Leander i Ernst Rolfs revy 27. oktober 1929 i Borås. Den er opprinnelig tysk, og tittelen er «»Wenn der weisse Flieder wieder blüht». Melodien ble skrevet av Franz Doelle, og den svenske teksten ble skrevet av pseudonymet «Berco» (Bernt Carlberg). Det var 28. mai 1954 at Leander spilte inn sangen i Konserthuset, Stockholm. Hun ble akkompagnert av Åke Jelvings orkester. Vill ni se en stjärna?

«Kafferepet» ble framført av Kvartetten Synkopen på Munken. Den er selvfølgelig politisk ukorrekt i dag. Melodien ble skrevet av Ernst Schleich, og teksten ble skrevet av Sverker Ahde. Den ble spilt inn i Musikaliska akademien, Stockholm, 17. mars 1948. Kvartetten Synkopen ble akkompagnert av Sigurd Ågrens orkester. Kafferepet

Da vil jeg få lov til å ønske Bøkebloggens lesere en riktig god påske.

Morten Bakkeli