Foto:google.maps
Et godt demokrati skal ikke trumfes av tid.
Er det noen gang for seint for debatt i saker som engasjerer og komme med nye forslag?
I Jernbanetrase-valget er det ikke for seint slik rådmann legger opp prosess med vedtak i januar og juni. Kommunestyret kan den 9 Januar velge å fatte vedtak om at flere alternativer skal vurderes, utredes og begrunnes og at prosessen blir forlenget. Kommunestyrets 43 representanter er de som avgjør når det er for seint.
Involvering med et bredt kunnskapsgrunnlag er avgjørende i et godt demokrati. Det kan ikke trumfes av tid. Bane Nor har sammen med flertallet i formannskap og kommunestyret utredet to sentrumsalternativer som vekker sterke reaksjoner som kan leses i Øp og på sosiale medier. Som folkevalgt for Venstre er jeg grunnleggende åpen for innspill og ønsker flere alternativer velkomne. Det gir oss mulighet å tenke i forkant, sammen – noe som både er billigere og bedre enn å bygge og angre i ettertid.
I tillegg til Bergerløkke og Bommestad løftes Elveveien frem og som folkevalgt har jeg fått tegning på utvikling av jernbanestasjon på Månejordet. Også et sentrumsalternativ, men med plass både til busser og parkering og med inspirasjon fra Holmestrand kan det bygges for flere innganger med blant annet gangtunneler.
Saken viser at ideene, løsningene og grunnlagene for å fatte vedtak ikke er tilstrekkelig utredet og drøftet. Det er ikke om å gjøre å ha villest ideer, men å tenke sammen. Og det er vel derfor som både Frp, mange av oss i Venstre, og stemmer fra innbyggerne høres om Bommestad som et alternativ. Ikke fordi det nødvendigvis må være den beste løsningen – men ønsket om å vite om det er en bedre løsning enn Kongegata og Indre Havn. Samme sak gjelder både Elveveien, Bergeløkka og nå det siste tilskuddet Månejordet.
Det er den grunnleggende forståelsen for delaktighet og involvering som splitter. Opplevelsen av å ikke bli tilstrekkelig hørt gjør at protestene og reaksjonen kommer som et brev på posten. Alternativene som er utredet skaper ikke en trygghet og tillit til at dette er det beste for Larvik og togpassasjerene men kanskje kun det beste for Bane Nor. Og derav ikke heller trygghet at de folkevalgte kan fatte riktig vedtak. Da risikerer man å undergraver sin rolle og i forlengelsen tiltroen til demokratiet.
Det er vi som er folkevalgte som er de eneste som kan fikse på det og unngå det. Og oppskriften kan være ganske enkel:
- Ta imot innspill fra innbyggere/banebyggere om stasjonsplassering og trasevalg.
- Be Bane Nor om utredninger/vurderinger av de alternativene som finnes.
- Legg frem utredningene med forklaringer uten konklusjoner.
- Sett trasesvalgene inn i visjonen av Larvik.
- Så kan kommunestyre fatte vedtak.
Da jobber vi på lag med innbyggerne, på lag med fremtiden. Mitt mandat er å stå opp for prosessen og ta innbyggernes synspunkter på alvor. Det betyr ikke at alle skal få viljen sin, men at alle skal bli tatt på samme alvor. Derav står jeg og flere med meg for at flere alternativ skal bli belyst for å gi gode saklige begrunnelser på hva som er mulig og ikke mulig.
Men det viktigste må tross alt være at flere skal ta toget. Hvis kommunestyre bevilger ekstra tid og gir Bane Nor i oppgave å gjennomføre ytterligere utredninger, så kan vi få svar på hvordan disse står seg opp i mot Kongegata og Indre Havn. Er de gjennomførbare, er de et bedre valg for miljø, innbyggere og utvikling av Larvik? Eller viser det motsatt, at de er mindre attraktive alternativer.
Når vi har kunnskap kan flere godta at saken ikke gikk sin vei men aksepterer sakens utfall fordi det var et godt grunnlag.
Det er et godt demokrati.
