Dette er et tilsvar til Erik Ness’ leserbrev om Jan Høeg. Det hadde vært greit om Jan Høegs syn på innvandringen til Norge hadde blitt vurdert av genuine humanister med uklanderlig moral. Når ord som anti-rasisme dukker opp i et leserbrev, skrevet av en person som har støttet de verste diktatorene som verden har opplevd, blir jeg kvalm. Ness’ gamle parti, AKP m/l, støttet Stalin, Mao, Hodsja og Pol Pot. Disse begikk overgrep mot etniske minoriteter. Mens faren til Jan Høeg ofret sitt liv i kampen for Finlands frihet under Vinterkrigen i 1940, støttet norske kommunister det sovjetiske overfallet.
Kommunistene har liksom forsøkt å framstå som de eneste sanne forkjemperne av anti-rasisme og anti-fascisme. De har liksom krevd et monopol på å definere hva begrepet anti-rasisme står for. Ja, i Øst-Europa kalte kommunistene sine politiske motstandere for fascister etter den andre verdenskrig og brukte dette som et middel for å fjerne dem. Stalin var ikke mer anti-fascist enn at han inngikk en ikke-angrepspakt med Adolf Hitler i 1939.
FOTO: «Anti-fascisten» Josef Stalin i et vennskapsmøte med nazisten Ribbentrop i 1939.
Opp igjennom historien har vi eksempler på kommunister som har blitt nazister og nazister som har blitt kommunister. Kommunisten Nils Flyg var formann for Sveriges socialistiska parti. Han omgjorde partiet til et nazistisk parti. ”Att ställa sig på Hitlers sida var således att ställa sig på framtidens sida”, hevdet Flyg i 1937. Sven Olov Lindholm var formann for Svenska nationalsocialistiska partiet og ble på 1960-tallet tilhenger av Vänsterpartiet kommunisterna. Det som forente Flyg og Lindholm – ja, det som forener kommunismen og fascismen – er forakten for demokrati og menneskerettigheter. Slike personer har ingen rett til å forkynne et budskap om anti-rasisme.
Morten Bakkeli
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
