Lul Klem (Døpenavn: Pauline Fries Klem) (født 23. februar 1862 i Larvik, død 21. november 1920 i Kristiania) var jordmor og kvinnesakskvinne. Hennes foreldre var havnefogd Peder Grønbeck Klem og Sophie Levetzow Schaffalitsky de Mokadel Klem. Faren var født i Lardal, mens moren var født i Kongsberg. Ifølge folketellingene 1865 og 1875 bodde Pauline i Storgaten 40, som er revet. Hun giftet seg aldri.
Lul Klem. Foto: Gustav Borgen / Norsk Folkemuseum
Klem gikk på Larvik middelskole, hvor hun tok eksamen. Etter å ha avlagt eksamen på Nissens guvernanteskole i Kristiania, ble Klem guvernante. Senere ble hun ansatt som lærer ved en privat pikeskole i hovedstaden. Klem gikk hen og «forbauset verden», da hun utdannet seg til jordmor ved Fødselsstiftelsen på Rikshospitalet. Klems venner følte seg sjokkerte til å begynne med. Det var et overordentlig skritt å ta på den tiden, og det var sosialt sett en lavere stilling. Hun tok jordmoreksamen i 1892. Klem drev som privatpraktiserende jordmor fra hun var nyutdannet fram til sin død, 58 år gammel. Jevnlig annonserte hun i Kvinnesaksforeningens blad Nylænde samt i hovedstadens aviser.
Lul Klems barndomshjem t.v. Storgaten 40. Foto: Mittet
Dr. Kjelsberg oppfordret hovedstadens jordmødre til å etablere en forening. I februar 1897 sendte en del damer ut «Innbydelse til dannelse af den norske Jordmoderforening i Kristiania» samt utkast til lover for en slik forening. Innbydelsen var undertegnet av åtte kvinner, deriblant Lul Klem. På stiftelsesmøtet til Kristiania jordmoderforening ble hun valgt til styrets sekretær.
Den norske jordmorforening arbeidet blant annet med å bedre lønnsforholdene for jordmødrene. På foreningens landsmøte i Bergen 20. juni 1912 ble Klem valgt til styrets nestformann. Formannen Anna Gjønnæss måtte 14. november 1912 fratre som formann, da hun ikke følte seg frisk nok. Viseformannen Klem rykket da midlertidig opp som formann i hennes sted. På landsmøtet i Kristiania i juni 1916 ble Klem valgt til styrets formann. Hun ble også valgt til én av foreningens to representanter i Norske Kvinders Nationalraad. Da valg på nytt landsstyre skulle holdes på landsmøtet i Trondhjem i august 1920, ønsket hun ikke gjenvalg.
Klem var medlem av komitéen som arrangerte Barselhjemutstillingen. Den ble først vist i Bøndernes Hus i Kristiania våren 1916 og senere andre steder i landet. Utstillingen viste at morsrollen, kvinnehelse og spedbarnsstell var offentlige anliggender, ikke noe som bare hørte hjemme i den private sfæren. Den skulle også bidra til innsamling av penger til å opprette barselhjem for å trygge mor og barns helse i barseltiden.
Dødsfallet ble omtalt i avisen Social-demokraten, fordi det ikke hadde vært mulig å få tak i legehjelp. Lul Klem var blitt syk lørdag 20. november 1920. Da morgenkaffen skulle bringes inn til henne søndag morgen, ble hun funnet liggende på gulvet i leiligheten i Bogstadveien 43. Legen, som bodde i leiligheten rett nedenunder, nektet å bistå, fordi jordmoren ikke var hans pasient. En annen lege, som bodde i nabolaget, var ute på sykebesøk. Det endte med at naboene til Klem fikk tak i ham straks han var kommet hjem. Han kunne konstatere at hun hadde vært død lenge. Sannsynligheten talte for at hun var blitt rammet av et hjerneslag om natten. Den første legen kunne derfor ikke ha gjort noe for å redde henne den morgenen, men avisa mente likevel at hans oppførsel var klanderverdig. Legen fortalte til og med at han hadde hørt et fall – et kraftig dunk i gulvet – mot morgenen. Saken så imidlertid ikke ut til å ha fått etterspill.
Morten Bakkeli
Les historien «Larviks glemte kvinneprofiler» her.
Les historien»Rigmor Ottho – Larvikskvinnen som ble Radioteatrets sjel» her.
Les historien «Brev fra Jan Thoresen» her.
Les historien om «Jan Thoresen – Mannen fra Farriseidet, som ga Vera Lynns store krigsslager norsk språkdrakt» her.
Les historien om «Marie Sachnowitz – Sangstemmen som tystnet» her.
Les historien om «Thorbjørn Nilsen – Kjærketjenær’n» her.
Les historien om «Harald Tvetene – Vaktmester’n» her.
Les historien om «Mally Haaland – Mora til Karius, som ble født i Fredriksvern» her.
Les historien om»Sverre «Jeja» Hansen – Vår første OL-medaljør» her.
Les historien om «»Peter Bendow – Vår første mannlige krimforfatter» her.
Les historien om «Larviks Coleman Hawkins» her.
Les historien om » Den glade musikant» her.
Les historien om » Larviks akkompagnatør» her.
Les historien om «Et lite stykke Thorstrand i USA» her.
Les historien om «Fiskeren fra Viksfjord som solgte flyndre til kronprins Olav» her.
Les historien om «Mannen fra Fredriksvern som ble blindesaksforkjemper» her.
Les historien om «Liakatten som ble en kjent kunstmaler i USA her.
Les historien om «Larvikingen som var fange i tre diktaturer» her.
Les historien om»Den lettlurte Aftenposten-redaktøren fra Larvik» her.
Les historien om «Vegetarianeren fra Tjølling som var vår første olympier» her.
Les historien om «Sjøfareren fra Lagetsrand» her.
Les historien om «Søster Helene fra Kaupang» her.
Les saken om » Gutten fra Sarpsborg som ble hele Larviks pol’ti Rolf» her.
Les saken om » Larviks sterkeste mann» her.
Les saken om «Jernbanemannen fra Torstrand» her.
Les saken om «Larvikingen som ble den første sjefen i Norges Bank her.
Les saken om » Presten fra Larvik som ble filmskuespiller» her.
Les saken om «Motstandskvinnen fra Østre Halsen her.
Les saken om » Motstandskvinnen fra Langestrand» her.
Les saken om «Larvikingen som ble fagforeningspioner» her.
Les saken om «Krigsseileren som overlevde et opphold i «Østens Sachsenhausen»her.
Les saken om «Krigshelten fra Larvik» her.
Les saken om»Offiseren og gentlemanen fra Nanset» her.
Les saken om «Krigshelten som ble båtkonstruktør» her.
Les saken om «Larviks første skøytedronning» her.
Les saken om «Den skrivende prestefruen» her.
Les saken om «Larviks trekkspillkonge» her.
Les saken om » Larviks første norgesmester i bordtennis» her.
Les saken om «Den feirede operasangeren fra Skalleberg» her.
Les saken om Johanna på Posten her.
Les saken om Rolf Møller fra Kveldsol her.
Les saken om Larvik første flyvertinne her.
Les saken om Larviks første diskjockey her.
Les saken Birger Moss Johsen her.
Les saken om Larviks Finn her.
Les saken om Anna Hvoslef her.
Les saken om Reidar Thommessen her.
Les saken om Oscar Wisting her.
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
