Norges høyeste embete, Kongen, går i arv. Det høyeste embetet som en norsk borger kan velges til er embetet som Stortingspresident. Dette medfører forpliktelser og embetsinnehaveren må være uangripelig. Stortingspresidenten skal, selv om han/hun i utgangspunktet representerer et politisk parti, forsøke å heve seg over blokkgrensene og virke samlende.
I en tid da den svensk-norske kongemakten var sterk, var det Stortinget som representerte innbyggernes interesser. «All makt i denne sal», sa Johan Sverdrup. Med innføringen av parlamentarismen i 1884 ble makten skjøvet over fra Kongen til de folkevalgte. Stortingspresidenten er derfor den øverste lederen for folkets viktigste demokratiske organ, og da må man forlange at den som har dette embetet opptrer på en moralsk uklanderlig måte. Det må aldri reises tvil om hans/hennes redelighet.
Eva Kristin Hansen. Foto: Arbeiderpartiet
«President» Eva Kristin Hansen sa at hun ikke kjente til regelverket for pendlerboliger. Det beviser jo at hun ikke var kvalifisert til embetet. Stortingspresidentens oppgave er nettopp det å påse at konstitusjonelle regler overholdes og at alle saker får en slik behandling som Grunnloven og andre konstitusjonelle regler foreskriver.
Carl Berner. Foto: Oslo Museum / Byhistorisk samling
Heldigvis har vi i Norge vært begunstiget med gode stortingspresidenter. Det var Carl Berner som i 1905 erklærte at unionen med Sverige var oppløst. Videre kan jeg nevne C.J. Hambro. Den første presidenten jeg husker var Bernt Ingvaldsen. Så hadde vi Guttorm Hansen.
Det var med Olemic Thommessen at embetet begynte å bli tilskitnet. For ikke å «fornærme» kommunistene i Bejing nektet han å ta imot Dalai Lama. Thommessen måtte fratre, da han unnlot å fortelle om kostnadsoverskridelsene i samband med rehabiliteringen av Stortingets lokaler.
Det er fint at Hansen fratrådte. Norge kunne ikke ha en bedrager til å være innehaver av landets høyeste konstitusjonelle embete. Jeg vet at det har funnes mange pøbler med presidentklubben i flere nasjonalforsamlinger, men det har vært udemokratiske land i Mellom-Amerika og Øst-Europa (f.eks. Andrej Sjdanov i Sovjetunionen), som Norge ikke har ønsket å identifisere seg med.
Morten Bakkeli
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
