Bøkebloggen ble i forrige uke kontaktet av en fortvilt DNB kunde som bor i Larvik.
Personen har i alle år vært en lojal DNB kunde, men han har ikke blitt med i den digitale verden med nettbank og bank-id. Regninger blir betalt via brevgiro og avtalegiro. Kontanter tas ut i automat.
Denne personen er dårlig til beins og er avhenging av transport for å komme seg til sentrum og har ingen nær familie som kan hjelpe til.
Fikk følgende mail hvor personen forteller hele historien som skjedde i forrige uke.
«Etter å ha kommet hjem fra et ærend tidlig onsdag morgen, oppdaget jeg at lommeboken – med VISA-kortet i – ikke lå i jakkelommen. Jeg trodde at jeg hadde mistet den permanent og ringte til DNBs kundeservice. Jeg bad om at kortet ble sperret og at et nytt ble tilsendt.»
«Senere på dagen kom naboen. Han hadde funnet lommeboken min. Jeg dro til DNBs filial på Sanden. Der var det ingen julestemning, men en dyster stemning. Jeg ble møtt av en kvinnelig vakt. Hun spurte hva jeg ville. «Jeg vil ta ut noen penger fra kontoen min», sa jeg. «Det går ikke», svarte hun. Så sa jeg: «Jeg er i en alvorlig situasjon. Jeg har få kontanter liggende, og jeg må ha penger». «Du kan ta ut kontanter i Tønsberg,» fortalte hun. Vakten sa at filialen ikke hadde kundebehandlere lenger, kun finansrådgivere. Hun sa at hun kunne spørre noen på kontoret om de kunne hjelpe meg med å ta ut penger, men det gikk ikke.»
«Da jeg neste dag var innom DNB Bank Tønsberg, kom det en kvinnelig kundebehandler mot meg: «Hva er det du kommer for?» spurte hun. «Jeg skulle gjerne ha tatt ut noen penger,» svarte jeg. «Det gjør vi ikke her,» fortalte kvinnen. «Det gjør dere jo ikke i Larvik heller,» fortsatte jeg, «men det var en kvinnelig vekter som sa at jeg kunne ta ut penger i Tønsberg.» «Hun må jeg ha en prat med,» sa kundebehandleren. «
«Jeg snakket også med DNBs kundeservice via telefon og sa at jeg skulle til Tønsberg for å ta ut penger». Svaret var at jeg kunne komme uanmeldt mellom 10 og 15. «Det er lenge siden vi har tatt ut penger her i Tønsberg», bemerket kvinnen. «
«Når jeg tenker på en bank, tenker jeg på at der kan man både ta ut og sette inn penger. Kan DNB kalles en bank nå?»
Bøkebloggen kontaktet fredag 10 desember banksjef Monica J Schjelderup for å få kommentar til denne saken.
Banksjefen har tirsdag 14 desember besvart henvendelsen og skriver blant annet følgende:
«Takk for din henvendelse, dette er selvsagt ikke slik vi ønsker å fremstå som byens største bank.»
«Vi strekker oss alltid langt for å dekke alle kunders behov, i en stadig mer digital hverdag ser vi at det er mange som synes det er komplisert å løse de daglige bank-gjøremålene på egenhånd. Vi har derfor opprettet en egen avdeling som vi kaller «Bank uten internett» hvor man kan få hjelp til å løse mange av de oppgavene de andre løser i mobil- eller nettbank.»
«Vi beklager på det sterkeste at det ble både bomtur til filialen i Larvik og i Tønsberg.»
«Vi har pratet med ham det gjelder for å ta en prat om hvordan vi kan løse dette. Han har fått en unnskyldningen for opplevelsen han hadde når han var innom hos oss.»
Bøkebloggen håper nå at denne saken kan bidra til at DNB fremover må sette mer fokus på kunder som ikke har fulgt med i den digitale verden.
Og vi tror også at det fremover blir gode tider for de mindre lokale bankene som fortsatt har bemannet lokaler uten vakter ved inngangen.
Kontakt oss gjerne på mail adresse : bokebloggen@gmail.com hvis dere har noe på hjertet.
